Er du en av dem som sitter og venter på at kurvene over koronasmittede snart skal flate ut og synke nedover igjen?

I så fall har du antagelig en ubehagelig overraskelse i vente.

- Vi tror ikke det er mulig å stoppe epidemien, sier Geir Bukholm, områdedirektør i avdeling for Ledelse og stab for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet.

I løpet av det neste året skal det totale antallet smittede trolig stige til over to millioner.

- De siste anslagene våre antyder at 40 til 60 prosent av befolkningen kan bli smittet i Norge, sier Bukholm.

Prøver å få jevn stigning

Hensikten med tiltakene vi har i dag er å gjøre stigningen fra noen få tusen til millioner så jevn som mulig.

- Vi prøver å få til en kontrollert epidemi i Norge, som går så langsomt at vi opprettholder kapasiteten i helsetjenesten for koronasmittede, men også for andre pasienter som trenger akutt helsehjelp.

Forskningspodden:
Hvor lenge skal smitteverns­tiltakene vare?

- Vi vurderer også om vi kan forsinke epidemien, slik at medisiner og vaksiner som er under utvikling kan få en effekt, for de som kan få eller får et komplisert sykdomsforløp. Til slutt vil epidemien brenne ut.

Dette betyr at så mange i befolkningen etter hvert er blitt immune at sykdommen ikke lenger sprer seg.

Men hvordan skal de få til denne kontrollerte epidemien?

Ikke jo-jo-tiltak

Mange av oss har kanskje sett for oss at de strenge tiltakene skulle få antallet smittede til å gå betydelig ned, slik at virkemidlene etter hvert kan slippes litt opp. Helt til epidemien eventuelt blusser opp igjen og vi må inn i en ny runde isolasjon.

Men slik tenker ikke Folkehelseinstituttet.

Bukholm understreker at det til syvende og sist er politikerne som bestemmer hvilke tiltak som skal gjøres.

Men ut fra et smittevernfaglig ståsted ser han for seg at de sterke virkemidlene vi bruker vil pågå i noen måneder framover. Så vil Folkehelseinstituttet trolig gi råd om å slippe opp på noen av tiltakene litt etter litt.

Ikke fordi det blir færre smittede, men fordi det blir flere.

Noen tiltak vil virke dårligere med mange smittede

- Etter hvert som andelen smittede i befolkningen kommer over et visst nivå, har noen av tiltakene ikke lenger effekt. Som karantenetiltakene, eller å teste folk med milde symptomer, sier Bukholm.

- Vi vil fortsatt ha effekt av tiltak mot kontakt mellom folk, men også denne virkningen vil bli svakere etter hvert som vi når et metningspunkt.

Bukholm tror også at skoler og barnehager kan åpne etter hvert. Både fordi barn ser ut til å bidra lite med smitte og fordi det kommer til å bli svært viktig at de fleste foreldrene kan jobbe når mange i samfunnet må være borte fordi de er syke.

Bulkolm regner med at epidemien vil pågå i en stor del av 2020. I denne tida vil både befolkningen og helsevesenet være under press. Men situasjonen kommer trolig til å slå ut svært forskjellig for ulike mennesker.

På den positive sida, vil over halvparten av de som blir smittet knapt merke at de er syke.

På den negative sida vil sykdommen kunne ta mange liv, og føre til at mennesker i risikogruppene må leve svært isolert i lang tid.

Enorm spennvidde

Foreløpig er svært vanskelig å si hvor mange som risikerer å dø, ifølge Bukholm.

Det henger sammen med et karakteristisk trekk ved COVID-19: Den enorme spennvidden i symptomene.

I den ene enden finnes mange smittede som ikke merker et eneste symptom, og mange som får en ubetydelig forkjølelse. I den andre enden bukker folk under for dobbeltsidig lungebetennelse og organsvikt.

Dette spennet skiller det nye koronaviruset fra andre epidemier, som SARS og MERS. Det er også en av grunnene til at det nye koronaviruset har spredt seg til hele kloden i rekordfart.

Det er selvfølgelig svært positive at de fleste som smittes slipper billig unna. Men samtidig blir det ekstremt vanskelig å få oversikt over alle smittede. Og det har mye å si for muligheten til å stoppe epidemien.

Trolig mange skjulte smittede

Mange smittede har trolig ikke engang mistanke om at de bærer sykdommen, og blir uvitende og usynlige spredere av viruset.

Bukholm regner med at antallet smittede i den norske befolkningen er langt høyere enn de registrerte tilfellene. Folkehelseinstituttet har nå utviklet modeller som skal beregne det reelle antallet smittede fra dag til dag.

Det er først når vi vet dette tallet at vi kan si noe sikkert om hvor mange som kan komme til å dø i løpet av epidemien. Det reelle tallet for dødelighet vil være langt lavere enn 2 til 3 prosent, slik det nå kan synes ut fra statistikkene fra flere land.

Det virkelige tallet er trolig litt i underkant av én prosent, tror Bukholm.

Men selv med en slik dødelighet vil mange tusen omkomme hvis halve befolkningen skal bli smittet. Særlig hvis sykdommen rammer mange i risikogruppene.

Vanskelig for mennesker i risikogruppene

- Vi ønsker en skjev smitte, så den delen som ikke smittes er risikogruppene, sier Bukholm.

Men det kommer ikke til å bli så lett. Det er kanskje mulig å gjøre tiltak rundt pleieinstitusjoner og andre steder der det finnes mange i risikogruppene. Men mange av de som for eksempel har diabetes, lungesykdom eller går på immundempende medisiner er spredt i befolkningen.

For dem kan tida framover bli svært vanskelig, etter hvert som stadig flere i samfunnet blir smittet.

Disse menneskene bør trolig fortsette å leve med svært begrenset kontakt med andre i samfunnet, mener Bukholm.

Vil kanskje teste for immunitet

Etter hvert kommer så klart også mange i samfunnet til å bli immune, slik at de trygt kan omgås syke. De vil også kunne være sammen med mennesker i risikogruppene, uten å risikere å smitte dem.

Men en utfordring er at de fleste ikke kan være sikker på om de har hatt sykdommen. Mange mennesker vil jo ha gjennomgått COVID-19 uten å merke et eneste symptom.

- Det kan være aktuelt å begynne å teste folk etter hvert, sier Bukholm.

Dette er en annen type test enn de som brukes for å påvise sykdom i dag. Den vil ikke måle virus i kroppen, men for eksempel antistoffer i blodet, som viser at kroppen på ett eller annet tidspunkt har vært infisert av viruset.

- Slike tester for koronaviruset er ikke tatt i bruk i rutinetesting ennå, men man jobber med å utvikle dem for rutinebruk, sier Bukholm.

Her blir veien rett og slett til mens vi går.

Vet ikke at sykdommen gir immunitet

Etter hvert som vi får mer kunnskap vil nok både tiltak og anslag over framtidsutsiktene endre seg.

Det er fortsatt mye vi ikke har oversikt over. É svært grunnleggende ting, som om koronaviruset til slutt vil forsvinne, eller om det fortsetter å sirkulere rundt i befolkningen på jorda, slik enkelte andre koronavirus gjør.

Vi vet heller ikke sikkert at de som har hatt COVID-19 faktisk blir immune. Og hvor lenge immuniteten eventuelt varer. Dette vil også virke inn på mulighetene for å lage en vaksine.

Bukholm er likevel optimistisk når det gjelder vaksiner.

- Det finnes flere gode vaksinekandidater, og jeg tror man vil lykkes med å lage en vaksine.

De vil på sikt bli viktige for å beskytte sårbare grupper som ikke har hatt sykdommen.

Generalprøve

Alt tyder altså på at 2020 kan bli et annerledes og tøft år for de fleste, og en svært vanskelig tid for noen. Likevel kan kanskje én positiv ting komme ut av prøvelsen.

Dette er på en måte den store generalprøven på hvordan vi takler en pandemi, testet med en sykdom som tross alt har relativt lav dødelighet sammenlignet med slektninger som SARS og MERS. Det kan bety at vi er bedre rustet til å takle en framtidig pandemi av en mye mer alvorlig art.

- Ja, det er en mulighet til å teste systemene. Hvor god beredskapen er og hvor raske vi er til å omstille oss, sier Bukholm.

Så langt synes han vi har klart oss noenlunde bra.

- Jeg synes vi har vært flinke til å omstille oss. Vi har klart å følge planene vi har hatt til nå og det har ikke kommet noen store overraskelser.

- Jeg tenker at vi har forsøkt å gå inn med rett tiltak på rett tid. Dette handler også om tretthet i befolkningen. Vi skal holde på lenge og folk må være med.

Om det er nok, kan bare tida vise.

- Vi vet ikke hvor mye vi klarer å dempe spredningen med tiltakene vi gjør nå. Vi har systemer der vi måler effektene av tiltakene fortløpende, og vi håper at tiltakene er tilstrekkelige til at vi ikke overskrider helsevesenets kapasitet.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.