Valhall var, ifølge nordisk mytologi, hjemsted for de vikingene som døde ærefullt i kamp.

Om han – eller hun – var så heldig å nå dit, var opp til valkyrjene. En type gudinner eller feminine makter som var med på slagmarken og pekte ut de krigerne som skulle falle i kamp.

I en ny studie har danske arkeologer i samarbeid med Tannlegeskolen i Aarhus gjenskapt en modell av en av de sagnomsuste valkyrjene.

Til det formålet har de brukt ekstremt presise 3D-opptak og så rekonstruert den lille modellen, som har blitt brukt til å produsere smykker og amuletter i et verksted i vikingtidens Ribe.

– Dette er en modell som alle som er interessert i vikingtiden, gjerne vil se, mener professor Søren Sindbæk, som er en av forfatterne av den nye studien.

Aldri funnet, men likevel gjenskapt

I studien har forskerne brukt samme type 3D-opptak som tannleger bruker når de skal produsere proteser. Et arbeid som må være uhyre presist.

Metoden er altså ikke ny, men det er første gang den brukes til å gjenskape noe som ellers ville være tapt for ettertiden.

Valkyrjemodellen er nemlig rekonstruert ut fra støpeformer som i vikingtiden bestod av leire og organisk materiale, som hestemøkk.

Den originale modellen ble brukt mange ganger til å skape mange støpeformer, men selve modellen er borte, og støpeformene er spredt for alle vinder.

– Metoden gjør at vi kan studere og analysere noe veldig smått, veldig detaljert og veldig dårlig bevart, forklarer forsker Sarah Croix. Både Sindbæk og Croix arbeider ved Institut for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet.

Artikkelen de har skrevet, er utgitt i tidsskriftet Journal of Archeological Science.

Valkyrjen har usedvanlig hjelm

Selve modellen som forskerne har gjenskapt, er bare 4 centimeter høy. Den forestiller en person som bærer en vakker kvinnedrakt med et langt slep samt et smykke under halsen, kanskje en spenne.

– Vi tror at det er et såkalt ryggknappspenne, som egentlig mest hører til i århundrene før vikingtiden, men som vi noen ganger finner som arvestykker i vikinggraver. Det skal antagelig illustrere at det er en veldig fornem kvinne, sier Søren Sindbæk.

Kvinnen bærer dessuten sverd og skjold, og kombinasjonen av kvinnedrakt og våpen har arkeologene sett før, særlig i smykker fra Danmark og England. Den flotteste pendanten er en liten figur som ble funnet på Fyn i 2012.

– Men det usedvanlige ved figuren er at hun har en hjelm med en dyrefigur på toppen og plater som går ned over kinnene, akkurat som en antikk hjelm fra Romerriket. Slike hjelmer har vi aldri funnet fra vikingtiden, mener Sindbæk.

Kan avsløre vikingenes handelsruter

Funnet er gjort i forbindelse med forskningsprosjektet Northern Emporium, som skal utforske utviklingen i de tidligste byene i Skandinavia og tar utgangspunkt i vikingtidens Ribe.

Og selv om den nye studien først og fremst skal vise potensialet i 3D-teknologien, har det flere viktige konklusjoner:

1. Den rekonstruerte figuren er skapt ut fra rester av støpeformer som i seg selv er veldig sjeldne, blant annet fordi de var laget av porøst materiale som vanligvis brytes ned.

– Det er ikke funnet særlig mange av denne typen figurer, og de vi har, er uten kontekst og datering. Vi kan si at disse formene er funnet i nøyaktig dette verkstedet i Ribe og stammer fra første halvpart av 800-tallet, forteller Sarah Croix.

2. Det er blant forskere en pågående diskusjon om når ideen om den kvinnelige, bevæpnede figur oppsto. Med den nye studien slår forskerne fast at ideen fantes allerede i tidlig vikingtid.

3. Studien kan gi forskerne mer kunnskap om fortidens handelsruter, siden de nå kan vite seg sikre på at nettopp denne typen smykke ble produsert i Ribe i begynnelsen av vikingtiden.

Det er blant annet funnet lignende valkyrjesmykker i England, og takket være 3D-teknologien kan forskerne nå gå i gang med å sammenligne og finne ut om nettopp modellen har blitt brukt til å produsere noen av disse smykkene.

Teknologien får fram tapte detaljer i lyset

Potensialet ved 3D-teknologien er stort og rekker også ut over rammene for denne artikkelen. Men et av de viktigste poengene er at den gjør det mulig å se detaljer som det tidligere har vært ekstremt vanskelig å få øye på eller forstå til fulle, forteller Søren Sindbæk.

– Det er morsomt når vi sammenligner med smykkene, som typisk har vært i bruk i mange år og gjennom flere generasjoner og er slitt ned. Det kan være vanskelig å se detaljene, og man kan være mye i tvil om akkurat hva de forestiller.

Han framhever den merkelige, antikke hjelmen på valkyrjefiguren som eksempel.

– På et smykke ville man typisk være veldig i tvil om det hun har på hodet. Men når man så sammenligner med Ribe-figuren, er man ikke i tvil lenger. Selvfølgelig er det en hjelm!

Det er også takket være den store detaljgraden at forskerne kan bruke 3D-teknologien til raskt og effektivt å sammenligne for eksempel smykker og støpeformer på tvers av landegrenser. Dermed kan de få en mye bedre forståelse for forholdet mellom produksjonsstedet og det stedet hvor gjenstanden ble brukt eller begravet.

Kollega gleder seg til mange flere rekonstruksjoner

Den digitale billedrekonstruksjonen kan bli et viktig arkeologisk verktøy, mener Mogens Bo Henriksen, som er forsker i Odense Bys Museer.

– Når de får digitalisert alle de støpeformene de har funnet i Ribe, og kan si noe om hvor mange av valkyrjene som er laget der, får det helt klart en betydning. Det gir oss distribusjonskjeder som vi ikke har hatt før, mener han.

Ifølge Henriksen bør man se den nye studien som et slags pilotprosjekt.

– Vi skal se dette som en innledende studie, der vi først og fremst skal ha fokus på potensialet – og det er betydelig. På sikt må man anta at det kan bli snakk om big data, og da begynner vi for alvor å kunne arbeide med denne teknologien, sier han.

Er valkyrjen en mann i kvinneklær?

Selv om arkeologene i klassisk forstand kaller figurer med kvinnetøy og våpen for «valkyrjer», har det de siste årene vært diskusjoner om det kan være andre tolkningsmuligheter. Det er en tanke forskerne også leker med i den nye studien.

Men selv om det er et fristende alternativ å tolke figuren som for eksempel en kvinnelig kriger, mener forskerne ikke at det er tilfellet. Den lille figuren er riktignok utstyrt med våpen, men påkledningen – kjole med slep – er nokså upraktisk for en kriger.

Dessuten holder figuren sverdet innenfor skjoldet, ikke en klassisk krigerposisjon, og så er det den antikke hjelmen, som ikke er typisk for en vikingkriger.

– Derfor er det mest sannsynlig at de viser oss noe mytologisk, og det kan godt være en valkyrje som henter krigerne på slagmarken. Men en mulighet er også at de prøver å vise noe rituelt. Kanskje et vikingritual hvor en mann kler seg ut som en kvinne? Vi vet ikke, men det er en spennende diskusjon, sier Sindbæk.

Denne teorien kommer forskerne til å utforske ytterligere i en artikkel som blir utgitt senere på året.

Referanse:

Sarah Croix mfl: Recasting a Viking warrior woman from Ribe: 3D digital image reconstruction compared, Journal of Archaeological Science: Reports, 2020. DOI: 10.1016/j.jasrep. 2020.102455 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.