Tre trusler jager DAB mot stupet – men ett fortrinn kan bli redningen.

Digitalradioen DAB er i kryssild. Fra den ene siden skyter FM-nostalgikerne mot slukkingen.

Fra den andre siden fyrer teknologihipsterne opp sine smartmobiler og dropper hele DAB. De hører nettradio – eller podcast.

Ild opphører! Vi samler DAB-styrkene. Hva kan DAB stille opp med? Har DAB livets rett?

Først til FM-nostalgikerne. Har FM bedre dekning enn DAB? Bedre lyd? Er den mer miljøvennlig? Har den bedre sikkerhet i den nasjonale beredskapen?

Nei, nei, nei og atter nei. Stort sett.

Hva så med nettradio?

Nettradio har like bra dekning, på sikt. Nettradio har bedre lyd. Nettradio er like miljøvennlig – på sikt. Nettradio er like bra for beredskapen – kanskje. Men DAB gir økt sikkerhet.

DAB mot FM

Dekningen: Med DAB kan færre sendere dekke større områder med mindre effekt. DAB har teknologiske muskler til å gi bedre dekning enn FM.

Klager på dårlig dekning i bil skyldes ofte feil monterte DAB-antenner. De problemene forsvinner i nye biler der DAB er ferdig montert.

Lydkvaliteten: Den er oftest bedre i DAB enn på FM – både fordi FM-senderne ble matet med halvgod digitallyd og fordi FM-lyden ofte ble forstyrret av reflekser fra hus, åser og fjell.

Unntaket er DAB-kanaler som ikke trenger så bra lyd – rene talekanaler som NRK Alltid nyheter.

Miljøet: Mindre energibehov i færre sendere gjør DAB grønnere enn FM. Miljøfiendtlig skroting av FM-radioer er også i mange tilfelle unødvendig. De kan få nytt liv med et DAB-adapter.

Beredskapen: Både DAB-senderne og lydmatingen deres har flere reserveløsninger og er mindre sårbart for tekniske feil og sabotasje enn FM.

DAB mot nettradio

Dekningen: I løpet av få år vil mobilt bredbånd trolig ha like god dekning som DAB. Bredbånd bygges raskt ut, også med offentlig støtte.

Lydkvalitet: Strømmetjenester leverer lyd med høyere kvalitet enn DAB allerede i dag. Med den nye 5G-standarden vil det bli plass til enda bedre kvalitet – like bra som den beste hjemmekinolyden.

Miljøet: Rask utskiftning av smartmobiler, PC-er og utstyr for raskere bredbånd er ikke miljøvennlig, men hvem vil stanse utviklingen av internett av den grunn?

Dataserverne som forsyner internett med innhold, bruker også mye energi, men nye serverparker drives på grønn energi – blant annet i Norge og på Island.

Miljøregnskapet til nettradio – og enda mer nett-TV – blir også bedre med multicast – en teknologi i startgropen. Da kan én datastrøm forsyne mange brukere, og serverne sparer energi.

Beredskap: Myndighetene åpner for at neste generasjon nødnett for nødetatene kan bruke de kommersielle mobilnettene – med tilpasninger.

Det som er trygt nok for nødnettet, burde være trygt nok for kriseinformasjon til publikum også.

Internett kan også gi mer målrettet informasjon bare til dem som trenger det.

Myndighetene stiller også spørsmål ved om DAB har nok lyttere til å kunne være den viktigste informasjonskanalen i krig og kriser.

Likevel anbefaler de DAB som én av flere beredskapskanaler. Et mangfold av kanaler gir økt sikkerhet.

1. DAB og dekning

– For en uke siden, med FM, fungerte alt perfekt. (…) Men nå: dau.

Sitatet er hentet fra en ganske rasende kommentar i A-magasinet av Vetle Lid Larssen, skrevet sommeren 2017, like etter at han mistet FM – tydeligvis på Sørlandet.

– Dere kan kødde til alt, men ikke rør radioen min. Og det har dere gjort nå, avslutter han.

Historien gjentar seg

Det er ikke første gang noen har rørt radioen. Protester var det også 22 år tidligere, da langbølgesenderen på Kløfta ble lagt ned.

– Vi har lenge visst at FM-senderne gir dårlig, for ikke å si elendige lytteforhold i bil i fart, skriver overingeniør Nils Mathisen i Hallo Hallo, bladet til Norsk radiohistorisk forening.

– Kan statsråden få vurdert denne saka på ny, da mange lyarar har fått dårlegare mottakstilhøve, sa Arne Haukvik fra Senterpartiet i sitt spørsmål til statsråd Åse Kleveland om langbølgeslukkingen.

– Jeg innser (…) at overgang til nye sendesystemer kan skape mottakingsvansker i overgangsfasen, svarte Kleveland.

Langbølgen pløyde seg fram

«De nye sendesystemene» var FM. Nå er de DAB. Teknologiskifter gir barnesykdommer – og protester. Historien gjentar seg – men aldri helt.

Fagmannen Nils Mathisen og distriktspolitikeren Arne Haukvik hadde rett. Gamle langbølgen ga mer stabil mottaking og bedre dekning enn FM.

FM-bølgene er korte radiobølger. De ble også kalt «meterbølger», typisk noen meter lange.

Meterlange FM-radiobølger blir stanset eller kastet tilbake av åser og fjell og store bygninger. Det gir forstyrrelser og utfall.

Langbølgene er mye lengre – kilometerlange. De «ser» gjennom småting som åser, fjell eller bygninger.

Langbølgen «pløyer seg frem», for å si det litt folkelig, skrev Mathisen i 1995. Langbølgesenderen på Kløfta kunne dekke store deler av Østlandet – helt alene.

DAB: Færre sendere dekker større områder

FMs meterbølger krevde mange sendere – og enda flere omformere for hver lille dal og innerste fjordarm.

Hva med DAB? DAB-radiobølgene er enda kortere enn FM-radiobølgene. Da blir vel dekningen enda dårligere?

Nei. DAB har ett stort fortrinn framfor FM. To nabosendere vil ikke forstyrre hverandre. De vil forsterke hverandre.

Reflekser fra åssider, bygninger og fjellvegger lager heller ikke trøbbel. Effekten er den samme – direkte og reflektert radiobølge forsterker hverandre istedenfor å forstyrre hverandre.

Dermed kan færre sendere dekke større områder – med mye felles overlapping.

• Slik virer DAB – klikk deg gjennom vår animasjon!

Feil monterte antenner

DAB er bygget for robust, mobil mottaking – forutsatt riktig type antenne. Mange av dagens problemer skyldes feil montering av antenner.

DAB sender på kortere bølgelengder enn FM. Derfor må antennene også være kortere for å svinge i takt med radiobølgene og sende dem videre til mottakeren.

Dagens ettermonterte antenner i bil er oftest metallfolie som limes til frontruta. Der er mottakingen dårligere enn for en piskantenne høyere opp på taket.

Derfor må vindusantennene ha innebygget forsterker. De må også jordes i karosseriet fordi frontruta jo ikke leder strøm til jord.

Det har vært solgt for dårlige antenner uten forsterker, og antenner har blitt montert uten jording. Dette er viktige grunner til klagene om dårlig mottaking i bil.

Distriktsvennlige DAB

Mye tyder på at «det nye sendesystemet» DAB blir «nostalgiske» DAB om noen år – med tilnærmet full dekning over hele landet i nye biler med ferdigmontert DAB.

Senterpartisten Arne Haukvik ville nok også vært mer fornøyd enn den gangen langbølgen ble slukket. DAB-systemet gir mange flere riksdekkende radiokanaler over hele landet enn FM kan.

Hva så med de som ikke vil ha tilbake FM, men heller hoppe over DAB og gå rett til nettradio? De vil trives best i byer. Her er mobilnettet godt utbygget.

– Folk både kan og vil lytte til radio over internett, som ikke lider under DAB-teknologiens begrensninger, skrev kommentator Joacim Lund i Aftenposten da Oslo nettopp hadde mistet NRK på FM.

– Det er helt unødvendig å kjøpe DAB-radio, var hans gladmelding.

Han ville neppe vært enig hvis han var på hytta høyt i fjellheimen eller bodde i Indre Østfold, Finnskogen eller grensetraktene lenger nordover. Der mangler ennå raskt mobilnett.

Rask utbygging av bredbånd

På den andre siden – mobilnettet bygges raskt ut. Bredbånd til folket er mer enn et slagord. Fylkeskommunene gir støtte til utbygging i grisgrendte strøk – totalt nær 150 millioner kroner bare i 2018.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har til og med anbefalt at teleselskapene skal ha leveringsplikt for bredbånd – slik de tidligere hadde for telefoni. Belgia, Finland, Spania og Sveits har alt innført en slik leveringsplikt, ifølge en artikkel i Computerworld fra 2015.

Mobilnettene deler også en teknisk fordel med DAB. Basestasjoner forstyrrer ikke hverandre, som for FM-sendere. De forsterker hverandre.

Om noen år kan dekningsgraden for mobilnett være like god som dekningen til DAB. Allerede i dag viser dekningskartene til Telenor og Telia at selv små tettsteder har mobildata av god kvalitet. Du må et stykke ut på jordet før det blir stille på nettradioen.

Konklusjon: Dekning blir et stadig dårligere argument for DAB – og et enda dårligere argument for å gå tilbake til FM.

2. DAB og lydkvalitet.

For rundt ti år siden ble DAB-lyden kritisert i en rapport fra Universitetet i Oslo.

Professor Sverre Holm ved Institutt for informatikk målte «utsmurt stereobilde og ullen diskant», for å sitere en artikkel her i forskning.no.

Han refset NRK for å love for god lydkvalitet.

– De sier at DAB har høykvalitetslyd, når de egentlig burde sagt at lyden er bra nok for kjøkkenradioen og bilen, sa Holm til forskning.no i 2007.

Sammentrykt lyd

DAB har dårligere lydkvalitet enn CD-plater, av samme grunn som mp3-filer. For å spare plass fjernes lyddata som øret likevel ikke hører så godt.

Slik kan flere mp3-filer få plass i mobilen – og flere radiokanaler få plass i et DAB-signal. Lyden komprimeres.

Lydkvaliteten på DAB har riktignok blitt bedre med årene av to grunner. Den første er at kodingen – måten data fjernes på – har blitt bedre.

Den andre er den nye DAB-standarden DAB+ fra 2007. Her ble lydkodingen AAC – også brukt av iTunes – innført. Den gir bedre lydkvalitet når mye data er fjernet fra lydsignalet.

Skurr på FM

Noen FM-nostalgikere mener at FM-lyd var bedre enn DAB-lyd.

– FM vinner over DAB når vi skrur på radioen. (…) FM mot DAB er rett og slett rått parti, skrev for eksempel Tore Neset i Dagbladet i 2015.

Lydkvalitet er subjektivt. Likevel – FM-lyden til NRK hadde sine svakheter. Den ble fordelt til FM-senderne over et digitalt linjenett fra tidlig 1980-tall med middels god kvalitet. Den ble også kuttet hardt i den øverste diskanten for at ikke senderne skulle forstyrre hverandre.

Hvis du lyttet i stereo, ble lyden enda dårligere. Stereo-signalet i FM var faktisk gammeldags AM. Det ga hørbart mer sus i lyden, særlig ved dårlig mottaking.

Sammenligningen blir også urettferdig i hverdagsbruk. Et flatt, men stabilt lydbilde fra DAB er tross alt mindre irriterende enn skurring og susing på FM fra reflekser og svake signaler.

Nettradio uten tak

Likevel – DAB har et lydproblem som det aldri blir kvitt. Et DAB-signal har en fast mengde data til rådighet for overføring av lyden. Skal du ha plass til flere radiokanaler, må du presse lyden flatere og dårligere.

Nettradio og lydstrømming på nett har ikke et slikt øvre tak på datamengden. Nettet blir stadig raskere.

5G med superlyd

I løpet av et par år er også utbyggingen av neste generasjon 5G mobilnett trolig i gang i Norge.

5G har to egenskaper som er viktige for lydoverføring. Den første er raskere dataoverføring – bredere bredbånd.

5G kan for eksempel overføre direktesendt 360 graders VR, som demonstrert under de olympiske vinterlekene i Seoul.

Sammenlignet med VR-video blir digital lyd en bagatell i den store datastrømmen. Det blir mulig å overføre superlyd av samme kvalitet som på Super Audio CD og Blu-Ray hjemmekino – eller enda bedre.

Allerede i dag har vi strømmetjenester som Tidal, der en beste lyden har CD-kvalitet. Den klemmes ikke sammen som på DAB. Alle lyddata overføres.

Konklusjon: Lydkvaliteten blir et stadig dårligere argument for DAB – og et enda dårligere argument for FM.

3. DAB og miljøvern

DAB anklages for å være lite miljøvennlig. Argumentene er flere.

For det første – det er miljøsløsing å kaste hundretusenvis av FM-radioer.

Dette argumentet høres holdbart ut når det kommer fra FM-nostalgikerne. DAB-tilhengerne kan innvende at en liten adapter kan kobles til FM-radioen. Da den sikret nytt digitalt liv og reddet fra skroting.

Argumentet høres hulere ut når det kommer fra nettradio-tilhengerne. De skifter gjerne ut smartmobilen årlig eller oftere.

DAB på en chip

For det andre – DAB-radioer bruker mer strøm enn FM-radioer.

Dette argumentet høres også mest holdbart ut fra FM-nostalgikerne. DAB-signalet krever mye mer komplisert og strømkrevende elektronikk enn en FM-radio.

Til sitt forsvar kan DAB-tilhengerne si at DAB-elektronikken blir stadig mindre og mer strømgjerrig.

De første DAB-mottakerne for bil krevet en egen boks i bagasjerommet. Nå får DAB-mottakeren plass inne i en databrikke – «chip».

Den største effektsluket i både FM- og DAB-radioer er nå høyttalerforsterkeren.

Effektslukeren FM

Nettradio-tilhengerne har igjen et troverdighetsproblem. En smartmobil er ikke akkurat småspist i strømveien, den heller.

Argumentet om strømforbruk kan også utvides fra mottakeren til hele radio-økosystemet. En FM-sender suget nemlig mye mer effekt enn en DAB-sender – per radiokanal.

Som et eksempel: FM-senderne på Tryvasshøgda over Oslo strålte ut 200 kilowatt fordelt på fem radiokanaler – i gjennomsnitt 40 kilowatt per kanal – som effekten fra 20 kokeplater på fullt.

DAB-senderen på Tryvasshøgda stråler ut 56 kilowatt – fordelt på hele 40 radiokanaler. Hver kanal forbruker altså bare 1,4 kilowatt – under tiendedelen så mye.

Når FM også krever halvannen ganger så mange sendere og omformere som DAB for å dekke Norge, blir miljøregnskapet enda styggere for FM.

Strømslukende nett

Og stort bedre blir det ikke for nettradio. Hvis alle i Norge skal høre nettradio direkte samtidig, må dataserverne spy ut hundretusener identiske datastrømmer med lyd.

Sammenlignet med én rundstrålende DAB-sender som når alle i dekningsområdet blir det oftest energisløsing. Men ikke alltid.

En DAB-sender med få lyttere er like lite grønn som et tog med få passasjerer. Da er det faktisk bedre med privatbil – eller egen datastrøm over nettradio.

Likevel – datasentre forbruker millioner av watt, både for å lage datastrømmen og for å kjøle ned maskinene.

Ifølge en artikkel i avisa The Independent forbruker datasentre rundt tre prosent av verdens strømproduksjon og slipper ut to prosent av drivhusgassene, like mye som hele flybransjen.

Grønne serverparker

Men – til unnsetning kommer datasentre drevet med grønn strøm og naturlig nedkjøling i kalde land – for eksempel på Island eller i Norge.

Innovasjon Norge reklamerer for dette – kom til Norge! Selskapet Lefdal Mine Datacenter har fått blant andre IBM som kunder og fyller en nedlagt olivingruve med dataservere. Her får de ren strøm og naturlig nedkjøling.

Også Google reklamerer med at deres serverparker – som blant annet forsyner millioner av YouTube-brukere med videostrømmer – drives med grønn strøm og sparer energi med kunstig intelligens.

Multicast – fra én til mange på nett

Nettradio blir en småtass i slike sammenhenger. Likevel – en ny teknologi kan gjøre nettradio enda grønnere – multicast.

Multicast vil si at bare én datastrøm sendes ut fra serveren. Så blir denne datastrømmen forgrenet utover i nettverket etter behov – som stammen i et tre med mange forgreninger.

Dagens løsning – unicast – ville vært som et monster av et tre – der hver kvist gikk ned til hver sin stamme.

Multicast er ennå ikke standardisert og modent for nettradio. Systemet har foreløpig også begrensninger på grunn av en returkanal fra hver enkelt bruker.

Returkanalen vil være en lukket kanal mellom bruker og kringkaster. Derfor vil den kunne hindre multicast i å være helt åpen for alle, også de uten SIM-kort – slik allmennkringkasting skal være.

På den andre siden – i en presentasjon holdt for kringkastingsunionen EBU i februar 2018 blir tilgang til brukerdata listet opp som én av fordelene ved 5G nettradio fra allmennkringkasterne.

Konklusjon: Miljøvennligheten blir et stadig dårligere argument for DAB – og et enda dårligere argument for FM.

4. DAB og beredskap

Fram til nå har konklusjonene hengt tunge og truende over DAB. Men nå skal det lysne litt.

DAB har nemlig egenskaper som kan gjøre den viktig blant annet når nasjonale kriser truer – når sirenene tuter: Viktig melding. Lytt på radio!

Her har sendernettet for DAB stor sikkerhet, ifølge Christian Skottun. Han er leder for sikkerhet og beredskap i Norkring, selskapet som drifter blant annet DAB-senderne.

Sikkerheten bekreftes i en rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fra 2016.

Med hensyn til teknisk robusthet vurderer vi (…) det norske DAB-nettet til å være bedre enn FM-nettet, sier rapporten.

Sikkerheten i DAB er bygget inn på flere måter.

Reserveveier til DAB-senderne

For det første – DAB-senderne mates gjennom forbindelser i en ringstruktur. Ringstrukturen betyr at hvis en forbindelse ryker, kan signalet gå andre veier, ifølge Skottun.

Senderne mates med signaler direkte og hver for seg, og om en faller ut har det ingen konsekvens for de andre, bekrefter DSB-rapporten.

I FM-nettet er småsenderne avhengige av hovedsenderen de er tilknyttet, og faller den ut, faller også småsenderne ut slik at et stort område kan bli rammet, sier rapporten videre.

Viktige DAB-sendere har opptil fem uavhengige matingsveier, ifølge Skottun.

NRKs spesielle ansvar

For det andre – DAB-nettet har også langt flere sendere med reservestrøm og reservesender, ifølge DSB-rapporten og Skottun.

For det tredje – hvis NRK ikke kan sende fra Marienlyst i Oslo, kan Tyholt i Trondheim ta over. Store deler av DAB-nettet kan også mates via en satellittstasjon i Nittedal, sier rapporten.

Dette er viktig, fordi NRK har et spesielt ansvar for å gi informasjon fra regjeringen til befolkningen i krisesituasjoner, ifølge Forskrift om virksomheten i NRK under beredskap og i krig.

Overlappende sendere

For det fjerde – i DAB kan senderne overlappe og forsterke hverandre istedenfor å forstyrre hverandre, som på FM.

– Det har liten konsekvens hvis en sender er ute, sier Skottun til forskning.no.

(…) grunnet betydelig dekningsoverlapp mellom sendere vil få bli berørt, bekrefter DSB-rapporten.

Tidssignal fra DAB

For det femte – DAB kan få betydning som reserve for utsending av nøyaktige tidssignaler. Vanligvis sendes de ut med satellittnavigasjonssystemer som amerikanske GPS, russiske Glonass og etter hvert europeiske Galileo og kinesiske Beidou.

Men hva hvis disse systemene faller på grunn av forstyrrelser fra solstormer eller sabotasje? Tidssignalene er samfunnskritiske, sier den norske offentlige utredningen Digital sårbarhet – sikkert samfunn fra 2015.

Nødetatene, finansnæringen og styringen av kraftnettene er avhengige av disse tidssignalene, sier utredningen. Den foreslår det digitale bakkenettet – der DAB er en del – som én av flere reserveløsninger.

• Nysgjerrig på hvordan GPS egentlig virker? Les mer her!

DAB-hacking fra piratsender

For det sjette – DAB kan ikke hackes i kyberkrigføring. Eller – kan den?

Det britiske sikkerhetsfirmaet NCC Group gjorde i 2015 forsøk med sendinger mot en bil fra en falsk, mobil DAB-sender som kringkastet BBC Radio 4.

Fra denne falske senderen klarte de å bryte seg inn i bilens underholdningssystem. En angriper kunne også ta kontroll over bremser og styring, ifølge en artikkel fra BBC.

DSB-rapporten nevner dette forsøket og skriver at enheter i DAB-nettverket kan være sårbare for hackerangrep.

Liten nytte

Her er det likevel viktig å skille mellom angrep mot enkeltmottakere fra falske sendere og angrep mot selve senderne. Det finnes enklere måter å sette en bil ut av spill på enn å hacke DAB-mottakeren – for eksempel spikermatter.

Hvilken nytte en aktør skulle ha gjennomføre slike handlinger i stort omfang er imidlertid vanskeligere å se, sier da også DSB-rapporten.

Hacking av senderne

Skulle fiendtlige makter derimot ta over selve senderne, ville det være mye mer alvorlig. Da kan regjeringen miste en viktig informasjonskanal. Er det mulig? Nei, ifølge Skottun.

– Matenettet er et autonomt nett og du kan ikke aksessere det fra Internett, skriver han i en e-post til forskning.no.

DSB-rapporten holder likevel spørsmålet åpent.

Hvorvidt det er mulig å hacke, på ulike måter manipulere signalene eller foreta digital sabotasje mot DAB-sendinger er mangelfullt utredet. Vi anbefaler at dette utredes nærmere, sier den.

To trinns nettrakett for sikkerhet

Tross denne lille usikkerheten rundt hacking og DAB – er ikke risikoen mye større på det åpne internettet – der nettradioen er?

Her kan NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn gi noen svar.

Sikkerheten på internett er som en totrinns rakett. I første trinn er maskinvaren – datamaskinene og nettverket som kobler dem sammen.

Kjernenettet

Grunnstrukturen i Norges internett, telefoni og nødnett er det som kalles kjernenettet. Det finnes to kjernenett. Ett er driftet av Telenor.

Det andre driftes av fibernettleverandøren Broadnet, som har sitt utspring blant annet i det tidligere selskapet BaneTele, som forsynte jernbanen med optiske fibre.

Deler av disse to kjernenettene går i samme traséer, sier NOU 2015:13. De er altså ikke helt uavhengige.

Likevel – kjernenettet er bygd med høy grad av robusthet, slår utredningen fast. Telenors kjernenett har to parallelle adskilte nett. Deler av nettet har også ringstruktur, ifølge utredningen.

Det er godt nytt for både nettradio og DAB. DAB bruker også dette kjernenettet som en av sine sendermatninger.

Anbefaler flere kjernenett

Selv om kjernenettene stort sett er robuste, anbefaler utredningen at (…) minst én tilleggsaktør har et landsdekkende kjernenett som er på samme nivå som Telenors med hensyn til dekning, kapasitet, fremføringsdiversitet, redundans og uavhengighet.

Et ekstra kjernenett vil gi bedre sikkerhet ved svikt. Det vil også gi større kapasitet.

Det siste er viktig, fordi internett – særlig mobile nettverk – kan bli overbelastet i krisesituasjoner, da alle vil kontakte sine nærmeste samtidig.

Dermed kan det hende at viktige meldinger fra myndighetene ikke kommer fram.

• Nysgjerrig på hvordan internett virker? Se vår animasjon!

Sårbar programvare

Trinn to i internettets sikkerhetsrakett er adskillig mer usikkert – og i stor utvikling. Der finner vi all programvaren – fra den som direkte styrer kritisk maskinvare til det som kalles logiske nettverk eller Network Slicing.

Slike nettverk er frikoblet fra den fysiske strukturen. Den lever sitt virtuelle liv i en globalisert virkelighet der nasjonale myndigheter har problemer med å få kontroll.

Dermed kan de – sier utredningen – gi (…) nye sårbarheter knyttet til både utilsiktede hendelser som programvarefeil og konfigurasjonsfeil og tilsiktede hendelser som IKT-angrep.

Ett eksempel på slik sårbarhet fikk vi under Broadnet-skandalen i februar 2018, som meldt i NRK.

– Kjernenettleverandøren Broadnet hadde gitt IT-arbeidere i India tilgang som muliggjorde å stenge telelinjer som benyttes i det norske nødnettet, skriver Tor Helge Lyngstøl fra DSB i en e-post til forskning.no.

Alternativer til DAB

Hvis annet trinn av sikkerhetsraketten til internett er såpass ustyrlig, lever også nettradioen farlig i krisetider.

På den andre siden – hvor viktig er radio – DAB eller nettradio – for beredskapen?

Tross den tidligere nevnte forskriften for NRKs oppgaver i krig og kriser – DSB ser mot nye løsninger for å informere befolkningen.

– Det kan stilles spørsmål ved om lytterskaren på DAB er stor nok, og om fremtidige løsninger bør være toveis, skriver Lyngstøl.

– Mobilnettene er det naturlige valg

Lyngstøl har blant annet hatt ansvaret for utbyggingen av det nye nødnettet for politi, brannvesen og helsevesen i Norge.

– Det vil kunne hevdes at tjenester basert på mobilnettene er det naturlige valg i det videre. Stort sett alle i alle land har mobiltelefon, og mobiltelefon er godt standardisert, skriver Lyngstøl.

Nødnett i kommersielle mobilnett

Direktør i DSB Cecilie Daae er heller ikke redd for å bruke det kommersielle bredbåndsnettet til et framtidig utvidet nødnett.

Dagens nødnett kan nemlig bare brukes til tale og korte datameldinger, blant annet for å overføre posisjoner og aktivere tyfoner – populært kalt flyalarmer.

– Tenk deg et robust, sikret system der brannmannskaper, politi og helsepersonell i tillegg kan utveksle video som et supplement til tale, skriver Daae i et innlegg i Dagsavisen 15. mai 2018.

Kommersielt eller statlig nett

Et slikt neste generasjons nødnett er også beskrevet i en rapport fra DSB, datert mai 2018. Vil ikke et slikt nødnett bli offer for rovdyrene i internettets virtuelle jungel?

– Neste generasjon nødnett vil her hvile på det som er implementert i de kommersielle nettene, bekrefter Lyngstøl.

En slik løsning er blant annet valgt i Storbritannia, ifølge Daae.

– Dette vil trolig være den rimeligste løsningen sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men spørsmålet er om det er mulig å ivareta kravene til sikkerhet og robusthet, skriver hun i Dagsavisen.

Alternativet er å gjøre som en svensk offentlig rapport fra 2016 anbefaler – å bygge et helstatlig mobilnett spesielt for nødnettet.

Virtuelt, kryptert nødnett

Lyngstøl opplyser også at et slikt separat statlig nett kan være virtuelt – altså ikke fysisk, men bruke tidligere nevnte Network Slicing med kryptering.

Et slikt nettverk vil være godt beskyttet mot angrep fra internett, ifølge Lyngstøl. Det som er bra nok for nødetatenes nødnett, burde også være bra nok for informasjon til befolkningen i krisetider.

Radio – via DAB eller nett – blir ikke nødvendigvis den foretrukne beredskapskanalen i framtida, hvis slike planer blir virkelighet.

Ikke alle egg i en kurv

Det hevdes iblant at «alt» kan løftes over i mobilnettene, også dagens kringkastingstjenester, skriver Lyngstøl.

– En slik utvikling skal ikke utelukkes, men det ligger nok et stykke fram i tid, fortsetter han.

– Om mobilnettene skal bære alt, må de gjøres mer robuste og ha høyere tilgjengelighet. Samtidig må sikkerheten styrkes, skriver Lyngstøl.

På den andre siden – både radio og mobilnett er sikrere enn bare mobilnett.

– Det kan stilles spørsmål ved om det sett i et beredskapsperspektiv er riktig å avvikle rene kringkastingssystemer og i tillegg “legge alle egg i samme kurv”, skriver Lyngstøl.

DSB-rapporten forsvarer også denne tankegangen. Jo flere ulike kanaler, desto større sikkerhet. Vi kan trenge både DAB, nettradio og internett.

Om, eller når, den tiden kommer at all radio sendes over internett utløses en ny diskusjon mht. radio som beredskapskanal. Vi vurderer det per i dag som en styrke at digitalradio sendes over tre ulike [kanaler], sier rapporten.

DAB og NATO

Norge og NATO «i krig» om det norske DAB-nettet, var overskriften på en artikkel av Sveinung Berg Bentzrød i Aftenposten 12. juni 2018.

Ifølge artikkelen bruker NATO-styrker på øvelse i Norge samme frekvenser som DAB. I en krisesituasjon ville forstyrrelser av DAB-sendingene kunne bli kritisk, hvis dette stemmer.

– Fremstillingen av at dette er som “en krig” slik Aftenposten gjør, er feil, skriver John-Eivind Velure i en e-post til forskning.no.

Velure er avdelingsdirektør i Spektrumavdelingen i Nkom, altså den avdelingen som arbeider med fordeling av radiofrekvenser.

– Det finnes faste prosedyrer for deling og tildeling av frekvenser mellom militære og sivile brukere. Ingen brukere kan ta i bruk frekvenser uten tillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, skriver Velure videre.

– Bruken av frekvenser til DAB i Europa og Norge er også regulert i internasjonale avtaler som er signert av mer enn 30 land. (…) NATOs systemer skal ta hensyn til dette, fortsetter han.

– Deling av frekvensbruk mellom militære og sivile brukere er vanlig, også for andre områder enn DAB-frekvensene, skriver Velure. Dette er altså ikke et særegent DAB-problem, i den utstrekning det er et problem.

Konklusjon: DAB gir god beredskap for krise og krig, men myndighetene ser i økende grad også mot mobilnettene.

Nye kanaler og formater

Hittil har vi sett DAB med brillene – og høreapparatene – til lytterne. Hva så med de som leverer innholdet – kringkastingsselskapene?

NRK og andre kringkastingsselskaper i Norge har lenge levert nettradio, podkaster og nett-TV i stor stil – parallelt med DAB og digitalt fjernsyn.

Nettradio erstatter DAB i NRK-forsøk

Nå starter NRK også forsøk med mobilt nett-TV som erstatning for vanlige TV-sendinger – i tynt befolkede områder.

I disse områdene koster det 240 ganger mer å forsyne hver husstand med TV i forhold til mer sentrale strøk.

De 0,26 prosent seerne sluker faktisk en tredjedel av det totale senderbudsjettet til NRK på 121 millioner kroner.

Dette fortalte NRKs rådgiver for digitalradio Gunnar Garfors på et seminar om framtidas mobilnett 5G.

Bare for spredte bosettinger

Han leder forsøkene med mobilt nett-TV i det lille tettstedet Selje i Sogn og Fjordane. Storebror BBC, Nokia, sendeselskapet Norkring og andre er med på forsøkene, som også følges av Medietilsynet og Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Garfors understreker at forsøkene bare gjelder disse spredte bosettingene, som i dag trenger hele 552 sendere for å få TV i stua.

Hva så med DAB?

– Å slukke DAB er ikke en aktuell problemstilling, sier han til forskning.no. Garfors legger også stor vekt på beredskapstanken – med DAB som én av flere kanaler ut til folket.

– Det er ikke gitt at vi skal legge alle eggene i én kurv, sier han også.

5G interessant for kringkasterne

På den andre siden – han åpner i alle fall for å stille spørsmålet – er det kommersielt realistisk å erstatte eller supplere TV-senderne med TV over mobilnett i samarbeid med mobile nettverkseiere?

Det samme gjør NRKs europeiske moderorganisasjon EBU i en sjelden offentliggjøring av et internt notat om den nye mobilstandarden 5G og allmennkringkasting.

EBU og dets medlemmer støtter utviklingen av 5G, som sees som en mulighet for nye tjenester og nye forretningsmodeller, sier notatet.

Må være åpen

Mye er avhengig av hvordan 5G videre utvikles. Standarden er ennå ikke helt klar. For allmennkringkastere som NRK er det viktig at radio og TV over nett ikke skal kreve SIM-kort som låser brukeren til én bestemt operatør.

For kringkastingsbruk kan det også bli viktig at 5G-mobilnettet ikke bare skal operere fra et tett nettverk av små basestasjoner.

Løsenordet er det som kalles «high tower high power» – altså basestasjoner som ligner mer på dagens radio- og TV-senderne på fjelltopper med høy effekt.

Tar fra kringkasting og gir til mobilnett

Slike basestasjoner kan også utnytte lavere radiofrekvenser enn dagens mobilnett. I hele Europa vil frekvenser rundt 700 MHz – som tidligere var forbeholdt blant annet TV-sendinger – bli reservert for mobilt bredbånd fra 2019.

Regjeringen besluttet i desember 2017 at det samme skal skje i Norge.

Dette får også følger for det digitale sendernettet for TV i Norge. Fram til nå har det kunnet bruke dette 700MHz-båndet.

– Vi må gå ned fra fem signalpakker til fire. Øverste del av frekvensbåndet forsvinner, sa Trude Malterud fra Norges televisjon (NTV) på seminaret om 5G. NTV drifter og bygger ut det digitale bakkenettet for TV.

– Frigjøringen er krevende. Alle senderne i basisnettet og skyggenettet blir berørt på en eller annen måte, fortsatte hun.

Ideologisk kollisjon

Ledige frekvenser er mangelvare. At mobilt bredbånd nå har altså spist seg inn på frekvensene til kringkasting, kan være et uttrykk for en maktforskyvning mellom to teknologier, to forretningsmodeller og to måter å tenke media på.

Nettstedet Digital TV fra rådgivingsfirmaet Informa kaller dragkampen om frekvensene for en ideologisk kollisjon mellom kringkastingsmiljøer og mobilsektoren.

En pressemelding fra EU-kommisjonen toner ned striden.

– Med dette forslaget viser vi at vi kan ha begge deler – en levende audiovisuell sektor [les: TV og radio] så vel som spekteret vi trenger for 5 G, sier et kommisjonsmedlem i pressemeldingen.

TV er lokomotivet

Eksperimentene med kringkasting over 4G og 5G mobilnett dreier seg først og fremst om TV. TV – med sin høyere båndbredde – er på mange måter lokomotivet i den nye utviklingen fra tradisjonell kringkasting mot mobilt bredbånd.

Ett slikt eksperiment er gjennomført i Torino i Italia av allmennkringkasteren RAI og Universitetet i Torino.

Selv om resultatet viste at mobil-TV ikke gav like bra dekning som kringkastings-TV, særlig innendørs, ga kombinasjonen av «high tower high power» og tradisjonelle basestasjoner et bra resultat.

Utfylle, ikke erstatte

Likevel – artikkelen om eksperimentet har mindre tro på at mobil-TV skal smelte sammen med kringkastings-TV.

Få elementer ser ut til å drive konvergensen så langt, sier artikkelen.

Heller ikke EBU-notatet ser for seg at mobilnett skal erstatte kringkasting.

I overskuelig framtid vil ikke 5G være en erstatning for andre distribusjons-systemer, sier notatet.

VR og videobloggere

Kan det komme av at EBU er en union av tradisjonelle lineære kringkastere, mens nettradio i form av podkaster og nett-TV er i ferd med å gjennomgå en like stor revolusjon i innhold – på godt og vondt – som mobilnettet med den nye 5G-standarden?

– Opp mot 70 prosent av trafikken i mobilnettene kommer fra video i dag. Det er mer bruk av direktesendt video, sa Eivind Mikkelsen fra mobilgiganten Huawei på seminaret om 5G.

– Kanaler som Twitter Periscope og Facebook Live brukes av bloggere som går rundt med kamera og strømmer sin egen hverdag 24:7 med et stort antall følgere, sa Mikkelsen.

Også VR – virtuell virkelighet – vil bli viktig. VR har enda høyere krav til overføringshastighet, med 360 graders bildefelt i høy oppløsning.

– Grunnen til å snakke om VR og 5G i samme setning er at hvis man kan kutte kabelen til VR-brillene, så får man en langt bedre brukeropplevelse, sa han.

Nye kanaler og formater

DAB – og digitalt TV – er plattformer for tradisjonell kringkasting fra én innholdsleverandør til mange lyttere og seere.

Rundt denne tradisjonen eksploderer mediebruken i nye kanaler og formater der mange er produsenter og mange er konsumenter.

Sverige trykker på pauseknappen

Sverige har da også bestemt seg for å stanse overgangen til DAB. Begrunnelsen er utviklingen av nettradio – og internett generelt, formulert slik i en rapport fra Riksrevisionen i 2015:

Utredningarna om en övergång till digitalradio har inte nog grundligt värderat hur framtiden kan se ut. Enligt teknikexperter kommer internetbaserad teknik att dominera utvecklingen och olika tekniker kommer att smälta samman.

DAB+-tekniken omfattas inte av denna utveckling, eftersom det är ett separat system som endast kan användas för att sända radio, enkla bilder och textmeddelanden.

Konklusjon: Utviklingen av mediekanaler og formater på nett er kanskje kringkastingens største utfordring – og dermed også DABs største utfordring.

Referanser og lenker:

Vetle Lid Larssen: Siste ord: Sommeren med DAB, kommentar i A-magasinet 13.7.2017

Nils Mathisen: «Sic Transit …» Exit Oslo kringkaster, Kløfta, artikkel i Hallo Hallo, mars 1995

Spørretimespørsmål fra Arne Haukvik (Sp) til kulturministeren om nedleggingen av langbølgesenderen på Kløfta, Stortinget 27.1.1995:

Joacim Lund: Ikke kjøp DAB-radio, kommentar i Aftenposten, 22.september 2017

Bredbånd i distriktene: Regjeringen forenkler støtteordning. Nyhetsmelding fra Regjeringen.no, 27.2.2018

Leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester for tiden fremover. Telefonitjenester og bredbånd. Rapport fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, 29.5.2015

Arne Joramo: - Bredbånd en rettighet for alle, artikkel i Computerworld, 13.7.2015

Arnfinn Christensen: Universitetsrapport refser DAB-lyden, artikkel i forskning.no, 6.2.2007

Arnfinn Christensen: Slakter NRKs DAB-vurdering, artikkel i forskning.no, 31.3.2007

Tore Neset: Tivoli PAL+ DAB-radio mot PALs FM-radio. Vi testet den nye mot den gamle. Artikkel i Dagbladet, 28.5.2015

Jamie Carter: The top tech at the 2018 Winter Olympics: 5G, VR, 4K, bullet time and SmartSuits, artikkel I South China Morning Post, 3.2.2018

Tom Bawden: Global warming: Data centres to consume three times as much energy in next decade, experts warn, artikkel I Independent, 23.1.2016

Lefdal Mine Datacenter, firmaets nettsider

100% renewable is just the beginning, nettside fra Google om grønne serverparker

Beredskapsmessig vurdering av overgangen til DAB, rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2016

Forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig. Lovdata

NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalissert verden

Chris Vallance: Car hack uses digital-radio broadcasts to seize control, artikkel på nettsidene til BBC, 22.7.2015

Anne Cecilie Remen og Line Tomter: Driftet Nødnettet ulovlig fra India, artikkel på NRKs nettsider, 7.2.2017

Cecilie Daae: Vi må snakke om Nødnett nå, debattinnlegg i Dagsavisen 15.5.2017

Alternatives for mission-critical services in public mobile networks in Norway, rapport fra DSB, mai 2018

Rakel, nuläge och framtid - Kommunikation, samordning och interoperabilitet, utredning om det svenske nødnettet fra Försvarsdepartementet, 16.2.2010

5G And Public Service Media (PSM): Opportunities in Distribution of Audiovisual Content and Services, sammendrag av intern EBU-rapport, februar 2018

Commission proposes to boost mobile internet services with high-quality radio frequencies, pressemelding fra EU-kommisjonen 2.2.2016

Tildeling av 700 MHz-båndet til mobile tjenester. Anbefaling til Samferdselsdepartementet fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), 12.6.2017

Mer båndbredde for bedre mobile tjenester. Pressemelding fra Samferdselsdepartementet om bruk av 700 MHz-båndet for kommesielt bruk

DTVE Reporter: Spectrum clash: the reallocation of 700Mhz, Digital TV Europe, 3.6.2015

A. De Vita, R. Gaffoglio, V. Mignone, og A. Morello: Perspectives of TV convergence towards 5G, rapport til International Broadcasting Convention, 26.10.2017

Digitalradio – varför och för vem? Rapport fra Riksrevisionen, 19.3.2015