Hva var egentlig Paleehagen? Ta en rundttur i Oslo havn i 1798.  (Skjermdump: Oslo havn 1798/Google)
Hva var egentlig Paleehagen? Ta en rundttur i Oslo havn i 1798. (Skjermdump: Oslo havn 1798/Google)

Se Oslo havn slik den var på slutten av 1700-tallet

Hvis du har en 3D-printer, kan du til og med skrive ut små bygninger fra 1700-tallets Oslo.

Published

Oslo gikk gjennom en økonomisk boom-periode på slutten av 1700-tallet, og ny rikdom og nye bygg reiste seg i det samme området som Barcode og Aker brygge ligger i dag.

– Dette er en spesiell tid i norsk historie, og det var da markedsøkonomien i Norge virkelig vokste fram, sier historiker Ragnhild Hutchison til forskning.no.

Tømmerhandel med utlandet skapte rikdom i Norge, og Oslo-havnen ble et viktig handelsområde.

Nå har Hutchison ledet arbeidet med å bygge opp en modell av hvordan Oslo havn så ut for 220 år siden – den kalles Oslo havn 1798.

– Ideen er at du kan stå fysisk nede ved havna i Oslo, ta opp mobilen, åpne kartet vårt og reiser tilbake til 1798, sier Ragnhild Hutchison til forskning.no.

Prosjektet lanseres søndag, men her kan du se hva ideen går ut på. Lenken går til en åpen test-versjon av Oslo havn 1798, hvor de har lagt et 1700-talls-kart over Oslo havn over det moderne Google-kartet.

Du kan trykke på de forskjellige punktene for å se mer om forskjellige historiske bygg i Oslo, hvor nesten alle er borte nå. Men du kan også se deg rundt med musa eller mobilen, for å få en følelse av hvordan det var å stå der.

– Det er laget for å være veldig enkelt, man trenger ikke laste ned noen ting. Du skal bare gå inn på telefonen og åpne kartet.

Men hvordan har de prøvd å gjenskape Oslo havn i 1798?

Sånn ser kartet som ligger over Google maps ut. (Skjermdump: Oslo havn 1798/Google)
Sånn ser kartet som ligger over Google maps ut. (Skjermdump: Oslo havn 1798/Google)

Branntakster

– Prosjektet Oslo havn 1798 er egentlig bare toppen av isfjellet, det ligger mye arkivarbeid og forskning bak dette her, sier hun til forskning.no.

Hutchison har også skrevet om en del av arbeidet med prosjektet på bloggen hennes på forskning.no, som du kan se her.

Mye av kunnskapen om hvordan det så ut i Oslo havn den gangen kommer fra branntakster. Dette er forsikringspapirer som beskriver hele bygg og interiør i Oslo fra 1700- og 1800-tallet. Og de er svært detaljerte.

– Vi vet hvem som bodde i de forskjellige byggene, og vi kan nesten si hva de spiste til frokost.

Problemet med branntakstene er at de er skrevet med gotisk håndsskrift, og det tar lang tid og tyde hva som egentlig står der.

– Vi har hatt en liten hær med folk som har sittet og lest forskjellige kilder. Dette har blitt brukt til forskjellige forskningsprosjekter.

I tillegg til branntakstene har de brukt blant annet tollarkiver om hva slags varer som kom hit og anløpslister for hvilke skip som kom til Oslo rundt år 1800. Og Oslo-folket var tydeligvis flinke til å bokføre hva som skjedde i havna.

– Vi har veldig godt arkivmateriale helt tilbake til 1600-tallet.

3d-printe et Oslo-bygg?

Denne journalisten har også rotet litt rundt inne i Oslo havn 1798, og funnet ting jeg ikke hadde hørt om før. For eksempel vedlikeholdskranen som kalles Brinchs kran, som ble bygget på starten av 1700-tallet, og flyttet til Sukkerbiten i 1790.

Historisk tegning av Brinchs kran fra 1893. (Bilde: Nasjonalbiblioteket)
Historisk tegning av Brinchs kran fra 1893. (Bilde: Nasjonalbiblioteket)

Her kan man også åpne 3D-modellen av for eksempel kranen som ligger ute på siden Sketchfab, hvor du kan laste den ned.

– Med litt behandling kan du skrive den ut hjemme på en 3D-printer, forteller Hutchison, som akkurat skal til å lage en prøveprint av en Oslo-bygning.

Hele havneområdet har blitt bygget opp som 3D-modeller, men foreløpig blir ikke grafikken generert fortløpende i nettleseren når du går inn på Oslo havn 1798-sidene.

Nå hopper du mellom forhåndsgenererte bilder som du kan se rundt i 360 grader, for eksempel hvis du holder mobilen foran deg og beveger den rundt.

– Vi hadde ikke penger til å kunne bruke den grafikkmotoren som gjør det mulig å bevege seg fritt rundt, men vi er veldig fornøyde med det resultatet vi har.

Hutchison er også daglig leder i Tidvis AS, som har utviklet flere forskjellige historieformidlingsprosjekter. Oslo havn 1798 er finansiert av en rekke organisasjoner og stiftelser, som du kan se på nettsidene til prosjektet.

Hun håper at prosjektet kan få folk til å tenke litt over Oslos historie og hvordan utviklingen har vært.

– Rundt 1800 ble det bygget ut et helt nytt finansområde rundt havnen, men nå er alt borte. De som holdt til der hadde mye penger, akkurat som finansområdet Barcode, som ligger i noe av det samme området i dag.

Kjeglespill

Hvis du vil prøve deg på et lite spill som ble spilt i Oslo på denne tiden, har Tidvis også utviklet et mobilspill, som avventer godkjenning i Appstore. Du kan teste en webløsning av spillet under. 

Dette er kjeglespill, som minner mye om moderne bowling, men har ni kjegler istedenfor ti som skal slås ned. Reglene er også annerledes, som du kan se under.

– Det var en kjeglespill-bane rett ved inngangen til dagens Østbanehall. Spillet skal bli ferdig til forskningsdagene i høst, sier Hutchison.