Torsken har lenge vært viktig mat for oss i Skandinavia. Mennesker som bodde ved havet i steinalderen spiste kanskje aller mest torsk. Dette viser nye funn fra Lunds universitet.

Mye fisk i nordisk steinalderkost

Rødt kjøtt hadde kanskje ikke så stor betydning i steinalderkosten likevel.

3.4 2018 05:00

Se for deg et steinaldermenneske som samler mat. Kommer bildet av en mann som jager et stort dyr med pil og bue på netthinnen?  

Det har vært en vanlig oppfatning, også i forskningen, at folk i steinalderen dro mye rundt og jaktet på planteetere som kronhjorter, urokser og elg.

Men kjøttets betydning i steinalderkosten er sannsynligvis noe overdrevet, viser ny forskning fra Lunds universitet i Sverige.

Forskerne har nemlig funnet ut at vi nordboere spiste overraskende mye lokal mat og at fisken har betydd svært mye.

Fisk har større betydning enn antatt

For å finne ut av hva folk spiste har de undersøkt stort sett alle menneskeskjeletter som finnes i Skandinavia fra denne tiden, til sammen 82 stykker.

I tillegg har de gjort analyser av dyrebein fra fire ulike boplasser i Sverige.

Fiskebein er mye skjørere enn knokler fra pattedyr og bevares derfor dårligere. Forskerne har derfor brukt svært finmaskede nett for å finne fiskebeina på de tidligere boplassene.

Ved å koble disse funnene til hverandre har de kommet fram til hva de ulike proteinkildene betydde i folks kosthold for 10 500 og 7500 år siden. 

Store lokale variasjoner

Forskerne finner at de lokale variasjonene var store. 

Skjellettene som er studert kommer fra folk som har bodd både ved ferskvann og ved havet. Men ved alle de fire boplassene de har studert finner de tegn på masse fiskespising.

I ferskvannsområdene ser det ut som om folk har spist mest karpefiske, abbor, gjedde og lake.

Ved havet har de spist mest torsk.

Men også sild, sei, kolje, pigghai og rødspette har vært viktige arter ved havet. Ål og laks og andre vandrende arter ser derimot ikke forskerne noe særlig spor av.

Lite bær og nøtter

I den senere tid har steinalderdietten vært populær blant folk som vil gå ned i vekt eller bare leve sunnere. Alle matvarer som er kommet inn med landbruksrevolusjonen som korn- og melkeprodukter, er bannlyst i denne dietten.

I steinalderdietten er grønnsaker, bær og nøtter svært viktige ingredienser. 

Ved en bosetting i Blekinge i Sør-Sverige utgjorde sopp, bær og nøtter bare 3 prosent av proteininntaket i steinalderen. 

På Gotland fant forskerne svært lite innslag av grønnsaker. Her kom rundt 60 prosent av menneskenes inntak av proteiner fra fisk. 

Både på Gotland og ved vestkysten av Sverige har selkjøtt vært viktig i kostholdet. 

Forteller hvor folk bodde

Oppdagelsen av hvor dominerende fisken har vært er ikke bare interessant for ernæringsvitenskapen. Den er også viktig for å forstå hvordan og hvor mennesker levde på denne tiden.

Fiske er en mer stasjonær virksomhet enn jakt på landpattedyr. 

Når forskerne finner ut at fisken betydde så mye i steinalderen, gir det tydelige tegn på at folk har vært bofast i Skandinavia langt tidligere enn det forskerne har trodd.

Dette sier Adam Boethius ved Lunds universitet i en pressemelding.

Forskerne finner også at det er liten overlapp mellom proteinverdiene i de ulike bosettingene. Dette mener de tyder på at folk ikke har flyttet så mye på seg. Og at de stort sett bare spist lokal mat. 

Et bredt ressursgrunnlag

Også i Norge var steinalderkulturen sterkt preget av nærhet til ressursene i havet.

Lars Forsberg, professor ved Universitetet i Bergen, arbeider med nordisk arkeologi. Han har tidligere fortalt til forskning.no at mennesker i steinalderen her i nord hadde et bredt ressursgrunnlag og mange bein å stå på.

Jo mer vi lærer om de tidlige jeger- og sankersamfunnene, jo mer må vi glemme tidligere oppfatninger av hvor primitive de var, mener han.

– Nå ser vi hvor fantastisk flinke de har vært til å utnytte ressursene i sine områder.

 

Kilde:

Adam Boethius og Torbjörn Ahlström: Fish and resilience among Early Holocene foragers of southern Scandinavia: A fusion of stable isotopes and zooarchaeology through Bayesian mixing modelling, (Sammendrag) Journal of Archaeological Science, mars 2018

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse