De fleste norske undervisere sier seg fornøyde med kvaliteten på studieprogrammet de underviser i, skriver Uniforum. Det er likevel stor variasjon i studentenes forkunnskaper og engasjement på de ulike studiene. viser tall fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). 

NOKUT har i mange år målt hvor fornøyde norske studenter er med sine studieprogrammer, publisert som Studiebarometeret. Nå har de også gjennomført sin første fullskala undersøkelse hos underviserne, med resultater som ble lagt fram og behørig diskutert på NOKUT-frokost onsdag morgen.

Realfagsundervisere mindre tilfreds

Undersøkelsen tegner et bilde av norske undervisere som stort sett fornøyde med kvaliteten på studieprogrammet de underviser i. Bare 7 prosent av de svarende oppgir at de i liten eller svært liten grad er tilfreds med kvaliteten på studieprogrammet. Yrkesfaglærerne figurerer på toppen av listen, som de aller mest tilfredse. Nederst på denne listen finner vi undervisere innen kjemi-, politi-, biologi-, fysikk- og barnehagelærer-utdanning.

Kjemi- og biologi-undervisere er også blant de som hyppigst mener at «i dette emnet mangler en stor andel av studentene tilstrekkelige forkunnskaper». Innen medisin, odontologi, farmasi, rettsvitenskap og arkitektur er underviserne mest fornøyd med studentenes forkunnskaper, mens barnehagelærer-underviserne er i den helt andre enden av lista.

Det går også fram at underviserne i gjennomsnitt bruker 50 prosent av arbeidstiden sin på arbeid knyttet til undervisning og veiledning, og at det de er aller mest fornøyd med, er egen kompetanse og evne til å engasjere studentene.

      • Les også: Stolte studenter på utskjelt fag

– Mye å si for kvaliteten

NOKUT hadde invitert kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Forskerforbundets leder Petter Aaslestad og NTNUs prorektor for utdanning Anne Borg til å diskutere funnene med NOKUT-direktør Terje Mørland, og diskusjonen kom i stor grad til å handle om forkunnskaper. Mørland trakk fram bekymringen for studentenes forkunnskaper som den tydeligste tilbakemeldingen i undersøkelsen.

– Det gjør det krevende å gi god undervisning, og krevende å sørge for at sluttkompetansen er på det høye nivået som vi vil at den skal være. Hvis forkunnskapene er under det helt nødvendige nivået, så går det ikke å løfte dem til det høye nivået samfunnet forventer, sa Mørland.

Røe Isaksen sa seg enig i at feltet fortjener fokus.

– Resonnementet om at vi skal løfte studentene gjennom studiet, ikke være så opptatt av hva de kommer inn med, lever fremdeles i beste velgående. Det er feil. Vi skal løfte studentene gjennom studiet, men selvfølgelig har studentenes forutsetninger mye å si for kvaliteten på opplæringen, sa kunnskapsministeren.

Han pekte på utfordringer i overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning, og evner som kritisk tenkning og kildekritikk som noe kommende studenter trenger å tilegne seg tidligere enn før.

      • Les også: Curt Rice: Kvinner kan vinne på at undervisning blir meir meritterande

Viktig med informasjon

Anne Borg pekte på viktigheten av informasjon og rekruttering som gjør at nye studenter havner på riktig studium.

– De må vite hva studiet vil kreve, sånn at de gjør et riktig valg før de kommer. Dette krever nok også mer individuell tilpasning enn det som tradisjonelt har vært tilfelle i høyere utdanning, sa Borg.

Forskerforbundets Petter Aaslestad søkte på sin side å problematisere bekymringen for forkunnskapene:

– Kanskje kommer studentene med noen helt andre forventninger til en barnehagelærerutdanning enn det de som underviser mener at de skulle hatt. Jeg vil dempe uroen over de dårlige forkunnskapene, vi har lang historikk på at undervisere ikke synes studentene kan det de burde når de møtes første gang.

Undersøkelsen har gått ut til vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler, og er blitt besvart av totalt 6567 undervisere. Hele rapporten finner du her.

Denne saken ble publisert først i Uniforum.