Geoengineering kan være en mulig metode til å forhindre global overopphetning. Men hvis vi ikke blir varig, kan en plutselig stopp være katastrofal for jordens biologisk mangfold.  (Foto: idiz / Shutterstock / NTB scanpix)
Geoengineering kan være en mulig metode til å forhindre global overopphetning. Men hvis vi ikke blir varig, kan en plutselig stopp være katastrofal for jordens biologisk mangfold. (Foto: idiz / Shutterstock / NTB scanpix)

Klima-tukling kan ødelegge klodens biologiske mangfold

Begynner vi først å bruke såkalt geoengineering til å manipulere klodens klima for å motvirke klimaendringene, kan vi ikke plutselig stoppe igjen, ifølge ny studie.

Published

Hvis vi begynner med geoengineering – sende «klimapartikler» opp i atmosfæren for å motvirke global oppvarming – kan det være katastrofalt hvis vi plutselig stopper igjen.

Det vil i så fall lede til raske endringer i det globale klimaet, med enda større press på allerede skrøpelige økosystemer.

Det er skrekkscenarioet i en ny vitenskapelig studie som bruker datamodeller til å vise at vi må være veldig varsomme med å manipulere klimaet, selv om det er for å motvirke virkningen av CO2.

«Hvis vi bevisst begynner å endre på klimaet, har vi en forpliktelse overfor de andre artene på jorden til å vite hvordan det kommer til å påvirke dem. Studien vår viser at en rask stopp for geoengineering vil være en enorm trussel for klodens biologiske mangfold», skriver Alan Robock, som er professor ved Rutgers University, New Brunswick, i en e-post til videnskab.dk.

Studien er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Ecology & Evolution.

Skrekkscenarioet er realistisk

Scenarioet i studien er ganske realistisk, fordi geoengineering i prinsippet kan foretas og betales av ett enkelt land.

Derfor er studien veldig relevant for å forstå hvordan det kan påvirke klodens biologiske mangfold.

Det mener professor Jens-Christian Svenning fra Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Det er en øyeåpner for meg at geoengineering kan lede til så plutselige klimaendringer, og det kan få stor betydning for planter og dyr, sier Svenning, som ikke har hatt noe med den nye studien å gjøre.

– Temperaturendringen er ikke så stor, men det skjer raskt, og når det kommer i tillegg til alle de andre påvirkningene som rammer klodens økosystemer, kan det skape store problemer.

Sender «klimapartikler» opp i atmosfæren

Studien dreier seg spesifikt om mulighetene for å motvirke klimaendringene ved å sende opp små svovelpartikler, såkalte aerosoler, i stratosfæren. Stratosfæren er et høytliggende atmosfærisk lag som ligger mellom 20 og 30 kilometer over jordens overflate.

Aerosoler reflekterer sollys, og mye aerosoler i stratosfæren vil derfor reflektere nok sollys til å kjøle ned kloden og dermed motvirke effekten av CO2 i atmosfæren.

Høres det ut som science fiction?

Det er det nok ikke, for mange forskere mener ideen bør tas på alvor. De mener det er mulig å ha en viss oversikt over konsekvensene, siden vulkaner sender opp slike partikler i atmosfæren.

I 1991 fikk vulkanen Mount Pinatobu et utbrudd og sendte 20 000 000 tonn svoveldioksid opp i atmosfæren. Det dannet et lysreflekterende lag i atmosfæren, noe som senket den globale temperaturen med 0,5 grader fra 1991 til 1993. (Foto: U.S. Geological Survey Photograph/Richard P. Hoblitt)
I 1991 fikk vulkanen Mount Pinatobu et utbrudd og sendte 20 000 000 tonn svoveldioksid opp i atmosfæren. Det dannet et lysreflekterende lag i atmosfæren, noe som senket den globale temperaturen med 0,5 grader fra 1991 til 1993. (Foto: U.S. Geological Survey Photograph/Richard P. Hoblitt)

Faktisk vil geoengineering med aerosoler årlig bare svare til effekten av et stort vulkanutbrudd à la Mount Pinatobu på Filippinene i 1991. Det vil kunne motvirke effekten av dagens nivåer av CO2 på den globale oppvarmingen.

– Siden det etter hvert virker urealistisk at global oppvarming holder seg under to grader, mottar geoengineering mer forskningsmessig og politisk interesse, sier Alan Robock.

– Det er fortsatt bare en akademisk øvelse, men i løpet av 10 til 20 år kan det bli virkelighet.

Fjerner ikke alle problemer 

Geoengineering ved hjelp av aerosoler er imidlertid neppe en permanent løsning, men det kan være en mulighet i periode.

Det mener klimaforsker Bo Christiansen fra Danmarks Metrologiske Institut (DMI).

– Hvis alternativet er å bare fortsette i det samme sporet som i dag, kan vi vurdere geoengineering, for ellers går det helt galt, sier Christiansen, som heller ikke har noe med den nye studien å gjøre.

Christiansen er ikke biolog og kan derfor ikke uttale seg om konsekvensene for det biologiske mangfoldet, men han forteller at global oppvarming bare er ett av problemene som er forbundet med utslipp av CO2.

 – Hvis vi prøver å dempe temperaturstigningene ved å sende opp aerosoler i atmosfæren, får vi for eksempel ikke gjort noe med forsuring av havene, sier han.

Han forteller at denne formen for geoengineering heller ikke motvirke CO2-ens påvirkning av både temperatur og nedbør på en gang.

– Derfor kan det ikke bli en permanent løsning. På et tidspunkt må vi slutte å sende opp flere aerosoler i atmosfæren, og da kommer det problemene, noe som den nye studien peker på. 

Stiger 0,8 grader på et tiår

Hvis man stopper med <em>geoengineering </em>etter en årrekke, vil det ifølge forskernes klimamodeller lede til en veldig voldsom stigning i den globale temperaturen, 0,8 grader på bare et tiår. Til sammenligning har temperaturen steget 1 grad de siste 150 år. (Foto: Triff / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvis man stopper med geoengineering etter en årrekke, vil det ifølge forskernes klimamodeller lede til en veldig voldsom stigning i den globale temperaturen, 0,8 grader på bare et tiår. Til sammenligning har temperaturen steget 1 grad de siste 150 år. (Foto: Triff / Shutterstock / NTB scanpix)

I studien har Alan Robock og kollegene hans brukt matematiske modeller til å undersøke hva som vil skje med klimaet hvis vi begynner å sende aerosoler opp i atmosfæren og deretter plutselig slutter å gjøre det igjen.

Forskerne forestiller seg et scenario der vi begynner å sende opp aerosoler i atmosfæren i 2020, men at internasjonal politisk uvilje fjerner støtten til å fortsette prosjektet, som plutselig avsluttes fra det ene året til det andre i 2070.

Det er nettopp de samme problemene som vi står overfor nå, der landene ikke kan bli enige om å gjøre det som skal til for å forhindre en klimakatastrofe.

«Noen land kan gå sammen om å sende opp aerosoler, og på samme måte kan konflikter raskt få et slikt samarbeid til å falle sammen igjen», skriver forskerne.

Det vil ifølge forskernes klimamodeller lede til en voldsom stigning i den globale temperaturen – på 0,8 grader på bare et tiår.

Til sammenligning har temperaturen steget med 1 grad de siste 150 årene.     

Kan gi dødsstøtet til skrøpelige økosystemer

Mange dyr og planter ha problemer med å tilpasse seg en stå rask økning.

Den nye studien peker på at det vil gå hardest ut over havene i tropiske områder samt Amazonas. Spesielt koraller, mangrover, amfibier og landpattedyr vil bli hardt rammet.

Årsaken er at hvis temperaturene stiger så raskt, må dyr og planter bevege seg 10 kilometer i året nordover eller sørover til kjøligere områder for å kunne forbli i det samme klimaet, og det er for mye for de fleste av dem.

– Økosystemer som allerede befinner seg på grensen til å bli oversvømt eller tørkerammet, kan bli påvirket av forholdsvis små endringer. Slike endringer er ikke en global katastrofe i seg selv, men når de kommer i en allerede vanskelig situasjon, kan de bli katastrofale, sier Jens-Christian Svenning.

Referanse:

C.H. Trisos mfl: «Potentially dangerous consequences for biodiversity of solar geoengineering implementation and terminetion», Nature (2018), dot: 10.1038/s41559-017-0431-0 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.