Vi bruker stadig mer på kjæledyrene våre, og det finnes i dag et godt utvalg av tjenester. I Oslo Hundebarnehage holdes hundene i aktivitet mens eierne deres er på jobb. [Foto: Elise Kjørstad]
Så mye bidrar katter og hunder til økonomien
Hvor mange jobber skaper katter og hunder og hvor mye bidrar kjæledyrene våre til økonomien? Det har svenske forskere sett nærmere på.
Det finnes en god del forskning som sier noe om positive eller negative effekter på helsa av å ha kjæledyr, men det er hittil få som har undersøkt hva Pus og Fido har å si for økonomien. Det hadde seks forskere fra Sveriges Landbruksuniversitet merket seg. De har nylig publisert en rapport som tar for seg blant annet hvor mange jobber hunder og katter skaper i Sverige.
– Det finnes lite informasjon på dette feltet. Vi vet at det er en sektor i vekst, og det ser ut til at dette ikke kun er et svensk fenomen, men en internasjonal trend. Vi tenkte at denne type forskning kan fylle et tomrom, sier en av forskerne, Ruben Hoffman til forskning.no
Han understreker at verdien av kjæledyrene våre ikke kan måles i kroner alene, for mange er hunder og katter familiemedlemmer. Likevel bidrar de også til den nasjonale økonomien.
– Hunder og katter har en direkte innvirkning på økonomien gjennom økonomisk aktivitet som skapes av behovene til dyrene, dyreeiere og andre mennesker. Denne økonomiske aktiviteten påvirker omsetting, skatteinntekter, sysselsetting og bidrar til bruttonasjonalproduktet, skriver forskerne.
Vi bruker mer på kjæledyrene
Det er ingen myte at vi bruker mer penger på kjæledyrene våre nå enn før. Forskerne har sett på tall siden 90 - tallet, og pengebruken har økt hvert år.
– Vi bruker en betydelig sum penger på våre kjæledyr, og vi bruker stadig mer, skriver forskerne i rapporten.
Svenskene brukte 4,5 milliarder på fôr, utstyr, veterinærutgifter og andre tjenester i 2001. I 2007 ble det brukt 8 milliarder. Dette tallet er i dag doblet og i 2015 ble det omsatt for hele 16 milliarder kroner.
Andelen markert i blått viser hvor mye som er brukt på mat og utstyr, mens det røde viser utgifter til veterinær og andre tjenester. [Illustrasjon: Sveriges Landbruksuniversitet, kilde: Statistiska centralbyrån]
– Jeg tror grunnen til at vi bruker så mye på kjæledyr er fordi vi mennesker står såpass nære disse dyrene. Det er ikke bare de som har veldig mye penger som bruker ressurser på dyrene sine, sier Hoffmann.
– For noen blir det omtrent like absurd å få spørsmål om hvor mye man er villig til å betale for helsen til sin hund, som det ville vært for andre å få spørsmål om hvor mye man er villig til å bruke på helsen til sitt barn. Det finnes mer man kan få gjort for dyrene i dag innenfor veterinærhelsetjenester, og da blir det til at flere tar i bruk disse tilbudene.
Hoffmann sier at det er ikke bare kjæledyr vi bruker mer penger på nå enn før, men fritidssysler generelt.
– I Sverige har folk generelt fått bedre råd i løpet av 2000-tallet. Hvis man ser på antall utenlandsferier i dag og for tretti år siden, så vil jeg tro at man også her finner en markant økning i pengebruken.
Skaper jobber
Forskerne har undersøkt hvilke yrker som kan kobles til hunder og katter, og beregnet hvor mange som er i jobb på grunn av våre firbeinte venner. Etter grundige beregninger har de kommet fram til tallet 8000.
– Tallet er et estimat av antall hele årsverk, det finnes mange flere som jobber med noe innenfor hund eller katt, men ikke på heltid, sier Hoffman.
Til sammenligning er dette er flere enn hvor mange som er ansatt innenfor lufttransport eller utleie og leasing-virksomhet i Norge, og omtrent det samme antallet som er ansatt i bibliotek, museums - eller kulturvirksomhet, ifølge tall fra SSB.
Annonse
Flest ansatte er det innen veternæryrket hvor 2600–2700 personer jobber med smådyr i Sverige. Behandling av hunder står for 70 prosent og katter for 28 prosent.
Vi bruker også mer av andre typer behandlinger og tjenester i tillegg til veterinær. Ifølge tallene forskerne har funnet fram til finnes det nå omkring 400 massører, naprapater og dyrepsykologer som arbeider med kjæledyr i Sverige. Det er en dobling siden 2011 da det var registrert omkring 200 sysselsatte i disse kategoriene. Enkelte raser trenger også i blant å få fikset sveisen, og disse sysselsetter omtrent 550 hundefrisører i Sverige.
Flere driver med avl, og dette generer også betydelige summer. Forskerne har beregnet at det er omtrent 12 000 som driver avl på hobbynivå. Basert på antall nyregistrerte rasekatter og en gjennomsnittspris på 7000 per katt, omsatte svensk katteavl for hele 70 millioner i 2015.
Andre virksomheter innenfor hunde- og kattebransjen som sysselsetter flere er blant annet forsikringsarbeid, hundetrening og pensjonatvirksomhet.
Som i andre barnehager blir det god tid til lek. Jenny Hildrum følger med på at ingen går over streken.
Barnehage for hunden
En relativt ny næring er fremveksten av hundebarnehager. I Oslo tilbyr Oslo Hundebarnehage ved Helsfyr pass av hunden din mens du er på jobb. Hundebarnehagen sysselsetter i dag åtte personer på heltid og deltid.
Ti hunder i alle størrelser og fasonger leker sammen i et stort hvitt rom innredet som en stue. Her har de sofaer, leker og kyndige passere. «Barnehagen» åpnet for et år siden, og Jenny Hildrum har vært med siden oppstart.
– I begynnelsen hadde vi fem hunder, men etter som folk fikk vite om tilbudet har antallet vokst, og nå passer vi normalt 18-20 hunder, sier Hildrum.
Hun tror at folk helt klart er blitt mer villige til å bruke litt ekstra på hundene sine. For fulltidsplass i barnehagen koster det 4800 kroner i måneden, mens pass tre dager i uken kommer på 3500 kroner.
To av hundene tar seg et avbrekk på sofaen [Foto: Elise Kjørstad]
Barnehagen åpner klokken 7. Når hundene er på plass er det tid for lek, avbrutt av «tisseturer» en gang i timen. Midt på dagen tar de ansatte hundene med på en lengre luftetur, og etter det er det tid for avslapning og mere lek fram til eierne kommer for å hente dem.
Annonse
Hundene går stort sett løse sammen, og Hildrum sier at alle må lære seg å passe inn i flokken.
– Hundene her får trening i å sosialisere seg med andre hunder, de blir aktivisert og får hjernetrim. I tillegg trener vi hver dag på å gå i pent bånd og andre ting.
Hun tror at grunnen til at flere har fått øynene opp for hundebarnehager er fordi de ønsker det beste for hundene sine. Dyrene slipper å kjede seg hjemme, og får en mer spennende hverdag sammen med kompiser i barnehagen.
– I tillegg er det nok mange som synes det er deilig at hunden er like sliten som dem selv når de kommer hjem etter en lang dag på jobben. Da kan man sette seg ned i sofaen uten å føle på at de burde tatt den lufteturen med en gang.
Bidraget til BNP
Det er mye i forbindelse med kjæledyrene våre som setter pengene i sving: Konkurranser, avl, pleie, utstyr, mat og forsikringer. De svenske forskerne fra landbruksuniversitetet har også gjort en beregning av hvor mye katter og hunder bidrar med til nasjonaløkonomien, og kom fram til 7 milliarder av bruttonasjonalprodukt.
– Grovt beregnet vi at dette er et bidrag med omtrent 0,2 prosent av BNP. Med tanke på at dette er en liten spesialdel av hele økonomien så vil jeg si det er et bidrag av betydning, selv om det er en liten sektor. Vi vet også at den er i vekst, sier Hoffman.
Han sier at beregningen er i underkant.
– Det er viktig å understreke at dette er et underestimat. Vi måtte sette avgrensninger, og har ikke sett på underleverandører av for eksempel fôrprodukter, men kun på omsetning av fôr. I tillegg er det flere andre ting som vi ikke har kunnet ta med som for eksempel hotellopphold når man drar på konkurranser eller utstillinger, som også stimulerer økonomien. Bidraget til bruttonasjonalproduktet er nok større enn våre beregninger.
