Hva betyr det egentlig for elevnes læring at de får flere lærere? Forskningen spriker. Derfor bevilget Stortinget 50 millioner kroner for at norske forskere skulle finne ut dette i 2015.

Men de hadde ikke tid til å vente på resultatene av forskningen.

I høstens budsjettforhandlingene presset Kristelig Folkeparti fram en enighet på borgerlig side om å innføre en norm for lærertetthet fra høsten i 2018.

Nå kan dette vedtaket gjøre det vanskelig for forskerne å gjøre den forskningen de har fått penger til i budsjettforliket for to år siden.

Må kanskje stoppe studien

Det ene forskningsprosjektet, som skulle følge 6000 elever i 1.- 4. klasse i fire år står nå i fare for å måtte avslutte  tiltaket etter to år og ikke fire år som planlagt.

Prosjektet er avhengig av at deltakerskolene har stabile klasser.

Nå risikerer de imidlertid at klassene som er med i forskningsprosjektet vil kunne bli satt sammen på helt nye måter. Noen klasser vil få flere lærere. Noen klasser vil bli delt. Da blir det vanskelig for forskerne å kunne måle om det hadde noen effekt for elevenes læring at de fikk en ekstra lærer i klasserommet.

– Det er overraskende

Oddny Judith Solheim er forsker ved Universitetet i Stavanger og leder forskningsprosjektet Two Teachers. For 30 millioner kroner skal de undersøke effekten av økt lærertetthet i lese- og skriveopplæringen.

• Les også: Hva skjer når elevene får flere lærere?

Hun synes det som skjer er overraskende.

– Politikerne har i årevis etterlyst høy kvalitet og mer relevans i utdanningsforskningen. De har etterlyst forskning som kan gi mer kunnskap om hva som er viktig for elevers læring.

Hun mener at lærereffekt-prosjektene er gode eksempler på at nettopp dette. De er begge høyst relevante prosjekter med robuste design.

– Og så gjør man altså dette vedtaket før prosjektene er fullført og uten å vente på kunnskapen prosjektene kunne gitt oss. 

Påvirker designet av forskningsprosjektet

Forskningsprosjektet er en randomisert kontrollert studie. Dette regnes som gullstandarden innen forskning.

For at forskerne skal kunne konkludere med om elevene har effekt av økt lærertetthet har de delt dem inn i to grupper.

I den ene gruppen, tiltaksgruppen, har eleven fått en ekstra lærer. I den andre gruppen, kontrollgruppen, har ikke eleven fått denne ekstra læreren. 

Forskerne har tilfeldig trukket ut hvilke klasser som er i de ulike gruppene.

Fra neste høst kan forskerne oppleve at klassene deres blir helt annerledes med hensyn til lærertetthet.

– Konsekvensene er uklare. Men det er helt sikkert at lærernormen vil komme til å påvirke designet for forskningsprosjektet, mener Solheim.

– Vi vil kunne trekke slutninger om hva som har skjedd de to første årene. Dette vil gi oss verdifull kunnskap om betydningen av økt lærertetthet de to første årene på skolen Vi står imidlertid i fare for å miste de to neste årene. Kunnskap om betydningen av økt lærertetthet på tredje og fjerde trinn, ville gitt oss mer kunnskap, mener forskningslederen.

Det andre prosjektet politikeren bevilget penger til er prosjektet 1+1 ved NIFU. De skal se nærmere på hva lærertetthet betyr i matematikkundervisningen. Dette prosjektet er designet annerledes metodisk enn Two Teachers. Forskerne her er derfor ikke så avhengig av at klassestrukturen er stabil over tid. Prosjektleder Kari Vea Salvanes sier at de ikke er like bekymret for dette nye politiske vedtaket. 

Forskningen spriker

Hvor mye flere lærere betyr for elevenes læring er et spørsmål som har blitt belyst i mange forskningsprosjekter internasjonalt. Problemet er bare at denne forskningen spriker i alle retninger.

Statistisk sentralbyrå har nylig sett på om økt lærertetthet på ungdomsskolen ga økt læringsutbytte. De finner ingen tegn på det.

Det meste av forskning er gjort etter at politikken er innført. Nå hadde forskerne en helt unik mulighet for å gjøre eksperimenter før det ble gjort endringer.

I 2015 sa leder for styringsgruppen for forskningsprogrammet «LÆREEFFEKT» Knut-Inge Klepp at han var begeistret over politikernes ønske om systematisk forskning før det ble gjort endringer i policy.

– Dette er en ønskesituasjon. Her inviteres forskere inn i forkant og forskningen kan påvirke hvordan tilskuddsmidlene faktisk brukes. Ved å designe gode studier kan vi se om midlene virkelig har effekt.

Jobber med å løse problemet

I dag sier Klepp til forskning.no nå at det er en utfordring at politiske føringer endrer grunnlaget for eksperimentet underveis.

Han forteller at styringsgruppen for programmet skal møtes om kort tid for å gi råd om hvordan de ser at forskningsprosjektet best kan videreføres, gitt endret lærernorm fra høsten 2018.

I Kunnskapsdepartementet sier politisk rådgiver Hanna Atic at de er opptatt av at forskningsprosjektet om effekten av lærertetthet skal gi så gode svar som mulig.

– Derfor jobber vi og Forskningsrådet med hvordan vi kan sikre det, samtidig som vi følger opp Stortingets vedtak om en lærernorm. På grunnlag av innspill fra forskningsmiljøene om hvilke konsekvenser for prosjektene av lærernorm vil vi, sammen med Forskningsrådet, vurdere om det er behov for å gjøre endringer i det opprinnelige forskningsprosjektet.

– Vi har allerede kunnskap

Det var Kristelig Folkeparti som fikk vedtaket igjennom i budsjettforhandlingene nå i høst.

Når forskning.no spør hvorfor de setter i gang dette tiltaket før forskerne vet om dette har effekt, får vi dette svaret fra utdanningspolitisk talsperson for KrF, Hans Fredrik Grøvan på epost:

– Lærernorm innføres fordi vi allerede har en del kunnskap om at større lærertetthet bidrar til at flere elever får hjelp til å bli sett og hjelp tidligere i form av mer tilpasset undervisning.

Læreren er skolens viktigste ressurs, og lærernormen bidrar til at flere elever får tilgang til denne ressursen, mener han.

Han skriver videre at KrF ønsker velkommen flere evalueringer som kan bidra til mer forskningsbasert kunnskap om hva en større lærertetthet kan bety.

– Både med hensyn til  læringsmiljø, kunnskaper, mobbing og spesialundervisning for å nevne noen viktige områder.

En lærernorm er dessuten en måte å tildele den enkelte skole ressurser på. Den er ikke et nytt krav til klassedeling, mener han.

Og om forskningsprosjektet må endres som følge av innføring av lærernorm er for tidlig å konkludere, hevder Grøvan.