En forskningsgruppe fra HiOA skal forske på forskningskommunikasjonen til NTNUs kyborgprosjekt. Her ser du forskere ved NTNU demonstrere kyborgen. (Foto: Kai T. Dragland, NTNU)
Skal forske på formidling av norsk forskning
Forskningsrådet gir 7,6 millioner kroner til tre prosjekter som skal studere hvordan forskning formidles til befolkningen.
Å gi formidlingen en kropp – en casestudie av NTNUs kyborgprosjekt, Høgskolen i Oslo og Akershus
Forskerne skal blant annet studere om offentligheten påvirker utviklingen av teknologi, og hvordan den nye teknologien blir tatt imot.
Samspill og kommunikasjon i samfunnsfaglig energiforskning, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
Prosjektet skal se på hvordan to forskningssentre for miljøvennlig energi kommuniserer utad. De skal blant annet se på relasjonen mellom forskerne og forskningskommunikatore. Bidrar formidlingen til at forskningen får effekt utenfor akademia?
Communicative Circuitry of the Green Shift, Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
Dette prosjektet skal blant annet studere forholdet mellom ledelse, forskere og kommunikatører innad på institusjonen. Prosjektet skal også finne hvilke faktorer som fremmer og hvilke som hemmer tillit og dialog i forskningskommunikasjon.
Forskningsrådet kunngjorde i dag at de gir 7,6 millioner kroner til forskning på forskningsformidling. Målet er å få mer kunnskap om hvordan man snakker og skriver om forskning. Dette er det første prosjektet av denne typen i Norge.
– Vårt moderne demokrati er avhengig av at forskningen har høy tillit i samfunnet. Det forutsetter en god dialog mellom forskning og samfunn. I dag har vi for lite systematisk kunnskap om hvordan forskningskommunikasjon bør innrettes for å fremme denne dialogen.
– Vi ser derfor med forventning fram til å få mer kunnskap på dette feltet, sier administrerende direktør i Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen.
Pengene blir fordelt på tre prosjekter som skal studere hvordan forskning og kommunikasjon påvirker hverandre. Påvirker formidlingen forskningen? Er det forskjell på hvor stor effekt forskningen får i samfunnet ut fra hvordan resultatene kommuniseres? Dette er to av mange spørsmål forskerne skal undersøke.
Forskningsrådet håper at det som kommer ut av prosjektet vil bli nyttig for mange.
– Et viktig premiss i utlysningen er at resultatene skal deles aktivt med forskere og kommunikasjonsrådgivere, slik at kunnskapen kan tas i bruk, skriver de i en pressemelding.
Hvordan snakke om kyborgforskning?
Det var i alt 14 som søkte om støtte til å forske på formidling. Et av de tre prosjektene som nådde helt opp heter «Å gi formidlingen en kropp – en casestudie av NTNUs kyborgprosjekt.
De er en gruppe forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som skal følge kyborgprosjektet ved NTNU og se på hvordan samfunnet påvirker forskningen og omvendt.
Her er forskningsgruppen for ansvarlig innovasjon ved HiOA. Til venstre i bildet er Knut Jørgen Vie, i midten står Ellen-Marie Forsberg.
– Vi er svært fornøyde med tildelingen. Den teknologiske utviklingen vi ser i dag kan få store samfunnsmessige konsekvenser, og det er derfor viktig at forskning på samspill mellom samfunn og forskning prioriteres, skriver Ellen-Marie Forsberg, en av forskerne fra HiOA-gruppa, i en e-post til forskning.no.
NTNUs kyborgprosjekt er et forsøk på å knytte maskiner sammen med levende menneskeceller. Forskerne forsøker å koble en robot sammen med et nettverk av hjerneceller, slik at dette nettverket blir en del av roboten.
– Denne forskningen kan bidra til fremskritt innen mange felt, og her er det nesten bare fantasien som setter grenser. Å få menneskeceller og maskiner til å snakke sammen kan for eksempel sette oss i stand til helbrede mennesker ved hjelp av syntetiske lemmer og organer, skriver Forsberg.
Gruppen fra HiOA skal blant annet følge med på hvordan denne type forskning blir formidlet til offentligheten, og hvordan teknologien blir tatt i mot av ulike grupper i samfunnet.
– Vi tror at nytten av formidling er størst når man kommer forbi formidling forstått som enveiskommunikasjon. Teknologien som utvikles skal etter hvert tas i bruk av samfunnet, og denne overgangen blir bedre av at den teknologiske utviklingen skjer i dialog med de som blir påvirket av den.
– Nytten av å forske på formidling ligger i å forstå hvordan dette kan gjøres best mulig. Her er det fortsatt mye vi ikke vet, skriver Knut Jørgen Vie, forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved HiOA, til forskning.no.
