Disse bakteriene utveksler gener. Du kan se at de er koblet sammen med små tråder, noe gjør det mulig for bakteriene å dele på egenskaper. Antibiotikaresistens kan gis videre på denne måten.

- Å redusere bruken av antibiotika er ikke nok for å bli kvitt resistens

Resistens kan bli hos bakterier selv om de ikke utsettes for antibiotika, og resistensen blir bare flyttet mellom bakterier, selv om de ikke trenger resistensen der og da.

26.11 2017 05:00

Antibiotikaresistens er et av de store problemene som verdenssamfunnet må løse.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) blir allerede nå blir hundretusenvis av mennesker syke av antibiotikaresistente bakterier hvert eneste år. Kampen er i gang for å hindre spredningen av bakterier som har disse resistensgenene.

Den tradisjonelle metoden går ut på å redusere bruken av antibiotika.

– Ideen er at bakterier som allerede er resistente vil dø ut når de ikke blir utsatt for antibiotika, sier Gunnar Skov Simonsen, som er forsker og leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM).

Når bakterier bærer på resistensgener, følger det med noen ulemper for bakterien i tillegg.

– Det handler om at de resistente bakteriene vokser litt saktere enn andre, og konkurransen mellom bakteriene er så stor, at det er en ulempe hvis bakterien ikke vokser optimalt.

Når bakteriene blir utsatt for mindre antibiotika, vil ikke resistensen lenger være en fordel, og de resistente bakteriene vil dø ut.

– Men det fungerer ikke på denne måten, sier Simonsen.

– Resistensen går ned når vi slutter å bruke antibiotika, men den forsvinner ikke.

Men hva er det som foregår her?

En av mekanismene som gjør dette mulig er beskrevet i en ny studie i Nature Communications.

Denne studien viser at resistensen kan bli værende i en gruppe med antibiotikaresistente E.coli-bakterier, selv om den ikke blir utsatt for antibiotika.

Resistensen fortsetter, selv om den ikke er kritisk for bakterienes overlevelse der og da.

Bakteriene kobler seg sammen

Bakterier har flere måter å utveksle gener på. Gener kan bli ført videre gjennom generasjoner, som for eksempel at bakterier som er resistente overlever, og produserer nye generasjoner med resistente bakterier.

Men bakterier kan også dele gener gjennom noe som heter konjugasjon. Det går ut på at bakteriene kan koble seg sammen og dele gener med andre bakterier.

Dette betyr at bakteriene kan overføre forskjellige egenskaper mellom hverandre. Resistens kan overføres ved hjelp av konjugasjon, men det har vært usikkert hvor fort dette skjer.

Spørsmålet er om bakteriene klarer å opprettholde en stabil resistens i gruppen, selv om den egentlig ikke trengs.

– Det blir litt som om bakteriene klarer å beholde våpenet i populasjonen til neste gang den trengs.

– Disse bakteriene utveksler egenskapen fram og tilbake mellom hverandre, så resistensen blir i omløp. Dette vil være negativt for enkeltceller, men bra for resten, så byrden ved å beholde denne egenskapen fordeles i gruppa.

Den nye studien viser at resistens blir spredt mellom E.coli-bakterier så effektivt at det overlever i gruppa, selv om de ikke blir utsatt for antibiotika.

Forskerne mener dermed at det kanskje ikke holder å redusere antibiotika-bruken, men at du i tillegg må bruke medisiner som hindrer gener i å spre seg mellom bakterier.

– Kanskje vi må blande oss borti bakterienes evner til å holde på egenskaper, men bakteriene vil nok finne en måte å tilpasse seg til dette på igjen senere, sier Gunnar Skov Simonsen.

Redusert med 16 prosent

Nylig ble det kjent at antibiotika-bruken i Norge har blitt redusert med 16 prosent, ifølge Folkehelseinstituttet

Men betyr cellenes evne til å dele på resistensen at denne reduksjonen egentlig ikke er så viktig?

– Nei, situasjonen er ganske annerledes i Norge, sier Simonsen.

Antibiotikaresistens har allerede etablert seg hos de bakteriene som blir beskrevet i studien, mens i Norge har vi ikke så mye antibiotikaresistens enda, ifølge Simonsen.  

– Det kommer resistente bakterier til Norge, gjennom for eksempel folk som har vært på backpacking i India, men da er det viktig å holde antibiotika-bruken nede, sånn at disse bakteriene ikke får en stor oppblomstring.

Hvis det er mye antibiotika-bruk, har de resistente bakteriene en stor fordel sammenlignet med ikke-resistente bakterier. Da vil de overleve, mens de ikke-resistente vil dø av antibiotika.

– Da kan disse bakteriene etablere seg på et sykehus eller i en dyregruppe eller hvor som helst hvor vi bruker mye antibiotika.

Et annet argument mot å bruke mye antibiotika er at det blir mindre sjanse for at bakteriene selv utvikler antibiotikaresistens. Noen bakterier kan få mutasjoner i genene som gjør dem antibiotika-resistente, og disse vil ha en kjempefordel i konkurransen om ressurser mot andre bakterier, hvis de lever i et miljø med mye antibiotika.

– Jeg tror ikke dette skjer i Norge, det skjer nok mer i land med mer ukritisk bruk av antibiotika.

Referanse:

Lopatkin mfl: Persistence and reversal of plasmid-mediated antibiotic resistance. Nature communications, november 2017. DOI: 10.1038/s41467-017-01532-1. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.