California, med guvernør Edmund «Jerry» Brown jr. i spissen, har høye ambisjoner for utslippskutt og kjører sitt eget løp, selv om president Donald Trump har pekt ut en annen retning for klimapolitikken i USA.

Mange mener Brown er et godt forbilde i klimasaken, og selv vil han ha et tettere samarbeid med klimaforskere. 

Lørdag var klimaforskere fra en rekke land samlet for å ha møte med guvernør Brown og klima - og miljøminister Vidar Helgesen.

De vil gjøre teori om til handling og vil ha med seg næringsliv, politikere og folk flest i kampen mot klimaendringer og artsutryddelse. Møtet var i regi av Det Norske Videnskaps-Akademiet.

Målet var å fremme god dialog mellom politikere og forskere. Fredag var det pressemøte.

– Det foregår en del kommunikasjon mellom politikere og forskere, men som oftest om veldig spesifikke temaer. Nå skal vi ha en mye bredere diskusjon, om klimaendringer, om hva politikere må vite, og hva vi i forskningsmiljøene vet og ikke vet.

– Derfor har vi samlet representanter fra forskningsakademier i hele verden, sa Nils Christian Stenseth. Han er professor i økologi og evolusjon ved Centre for Ecolocial and Evolutionary Synthesis (CEES) på Universitetet i Oslo og tilknyttet Det Norske Videnskaps-Akademiet.

- Det er teori og det er handling

Trump vil endre Obamas plan for ren energi og åpner for mer kulldrift og utslipp. Han har bedt departementene sine bruke ordet «ekstremvær» istedenfor klimaendringer, og utnevnte en klimaskeptiker til sjef for det amerikanske klima- og miljødepartamentet. 

Guvernør Jerry Brown taler Trump midt imot. Han vil jobbe for å kutte utslipp og bevare jord og biologisk mangfold i California. Tørke, sviktende forsyning av ferskvann, erosjon og skogbranner har skapt problemer for staten.

– Har vi feil teori, får vi feil handling. Målet vårt er å gjøre noe i California og i resten av verden. Vi må stoppe ødeleggelsene og artsutryddelsen før det er for sent, sa Brown på pressemøtet. 

I USA er det tydelig at sterke krefter vil påvirke politikken. 

– Der jeg kommer fra forsøker ulike krefter å spre desinformasjon. Enkeltpersoner, selskaper og politikere bruker hundrevis av millioner dollar på motangrep til det forskerne sier, sier han. 

– Det pågår en konkurranse mellom politikk og vitenskapelig sannhet. Derfor møtes vi nå.

California har satt egne klimamål. De vil forsøke å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. For å få til dette skal halvparten av elektrisiteten komme fra fornybare kilder, og bruken av fossilt drivstoff til biler skal kuttes med 50 prosent.

California er den største staten i USA og er verdens sjette største økonomi. Dersom de får gjennomført sin politikk, kan det få ringvirkninger.  

Politikere leser ikke vitenskapelige tidsskrifter

I 2012 leste Brown en forskningsrapport som gjorde inntrykk. Han tok kontakt med forfatterne av studien, blant  annet Elizabeth Hadly og Anthony Barnosky. Brown forsto at han som politiker visste for lite om forskning, og gikk inn for et tettere samarbeid.

Elizabeth Hadly, professor ved Universitetet i Stanford, mener hun har lært mye av å jobbe med Brown og staben hans.

– Vi forskere jobber hardt, bruker mye tid i laben og er generelt veldig glad i jobben vår. Men det er ikke så vanlig for oss å forlate universitetet for å videreformidle forskningen til personer som ikke kjenner forskningen vår.

– Det Brown og hans stab har lært meg er at det er ikke bare å publisere en studie og tenke at nå er jobben gjort, nå vet verden hva man burde gjøre. Det er en stor jobb som må gjøres etterpå.  Politikere leser ikke de store vitenskapelige tidsskriftene som er så viktig for oss forskere.

Hadly mener at både politikere og forskere vil ha nytte av å lære å kommunisere bedre.

– Med alle beslutningene som skal tas, er det viktig å forstå hvilken type informasjon politikere trenger fra forskere, og hva de ikke trenger.

Raske endringer

Vidar Helgesen er enig i at vi står ovenfor monumentale utfordringer. 

–  Politikk handler om å håndtere motstridende interesser. Det at vi må ta raskere avgjørelser vil gjøre beslutningsprosessene enda vanskeligere. 

–  Jeg har som klima- og miljøminister brukt mye tid på å engasjere næringslivet og teknologiske miljø for å etablere en plattform for dialog, slik at vi informere hverandre. Jeg tror vi trenger å gjøre det samme med ledende forskningsmiljøer.

Han sier at klimaskepsisen man ser i USA ikke er like tydelig i Norge, men at vi ikke kan erklære oss immune. 

–  Vi ser ulike kulturelle og populistiske reaksjoner til forskning i enkelte land. Vi ser hvordan forskning blir fremstilt som fake news. Vi ser hvordan rask endring i noen samfunn skaper utfordringer og klimaskepsis. Det har ingenting å gjøre med de forskningsbaserte argumentene, det har alt å gjøre med forskning på den ene siden og en reaksjon på den andre siden, sa Helgesen. 

Hvordan bedre dialogen?

–  Med Paris-avtalen, som er signert av nesten alle land i verden, ser vi at det er tatt noen viktige steg i riktig retning. Vi trenger mer forskning, og bedre formidling av funnene, slik at vi kan bruke denne kunnskapen til å gjøre noe, sier Jerry Brown. 

Guvernøren vil bruke erfaringene fra Oslo-møtet når de skal holde konferansen «Global climate action summit» i 2018.

Men akkuratt hvordan man skal gå fram for å sikre en bedre dialog mellom politikere og forskere henger litt i lufta. 

Norske politikeres bruk av forskning er i stor grad ordnet under departementene. I en ny artikkel i Forskningsforum argumenterer imidlertidig Ole M. Sejersted, preses i Det Norske Videnskapsakademi for at vi i tillegg bør ha et vitenskapsråd som kan sikre at politikk blir utviklet på grunnlag av den beste tilgjengelege kunnskapen, både om hva som er sikkert, og hva som er usikkert.

Dette er et forslag som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært pådriver for. Men det er fortsatt uklart akkuratt hvilken rolle et slikt råd eventuelt skulle hatt og hvordan det skulle vært organisert.