Internasjonal forskning viser at helsepersonell har fordommer mot overvektige. Hvordan er holdningene i norsk helsevesen? Det forskes det nå på.

Sykepleiere har fordommer mot overvektige pasienter

Det blir stadig flere overvektige pasienter ved intensivavdelingene ved norske sykehus. Ikke alle som jobber der mener at de fortjener den samme behandlingen som pasienter med normal vekt.

30.11 2017 05:00

– Det er uten tvil mange i helsevesenet som mangler forståelse for at overvekt og fedme ikke er et moralsk problem, men et medisinsk problem. 

Det mener Mari-Mette Graff i Landsforeningen for overvektige. Hun er redd for at det kan få alvorlige konsekvenser når helsepersonell løfter pekefingeren istedenfor å utrede syke mennesker. 

Syke blir møtt med fordommer

Intensivpasientene er blant de sykeste pasientene ved et sykehus. De er akutt kritisk syke. Mange svever mellom liv og død.

Nastasja Robstad har selv jobbet som intensivsykepleier i mange år. Nå jobber hun med en doktorgrad om intensivsykepleieres holdning til pasienter med fedme.


Nastasja Robstad har selv jobbet som intensivsykepleier. Hun mener det er for liten åpenhet om holdninger til pasienter med fedme i helsevesenet. (Foto: UiA)

– Det er i utgangspunktet både fysisk og psykisk belastende å være intensivpasient. Har du i tillegg altfor mange kilo for mye på kroppen, kan du ha flere belastninger enn om du er normalvektig, sier hun.

Hun ble interessert i temaet fordi det blir stadig flere store pasienter ved intensivavdelingene. Og fordi hun ser at det er lite åpenhet om hvilke holdninger de som jobber i helsesektoren har til denne pasientgruppen.

Internasjonal forskning viser at det eksisterer mange negative holdninger om pasienter med fedme blant helsepersonell. Det finnes også en del forskning som viser at pasienter med fedme selv opplever at de blir behandlet annerledes og at de føler det er vanskelig å passe inn i helsevesenet, forteller hun.

– Jeg var interessert i å vite hvordan norske intensivsykepleiere ser på overvektige pasienter, sier forskeren ved Universitetet i Agder.

Overrasket over åpenheten

Doktorgraden hennes er ikke klar før sommeren 2018. Men nå har hun publisert den første artikkelen fra den. Der har hun intervjuet 13 intensivsykepleiere på to ulike avdelinger.

Sykepleierne er svært ambivalente til overvektige pasienter. På den ene siden ser de på disse pasientene som veldig sårbare mennesker som trenger mye hjelp. På den andre siden oppfatter de denne pasientgruppen som både annerledes og krevende.

– De opplevde at det skjer noe ekstraordinært på avdelingen når de får inn en stor pasient. De ansatte får en annen sjargong og uttrykker mange negative holdninger til disse pasientene.

Samtidig opplever sykepleierne at disse pasientene er fysisk krevende. De er redde for å skade seg selv i behandlingen av dem. Denne engstelsen gir seg utslag i irritasjon og uvillighet overfor pasientene.

– Ganske mange av sykepleierne mener at fedmen er selvpåført. De stiller spørsmål ved om disse pasientene egentlig har krav på samme behandling som andre pasienter. Andre synes dette er en forferdelig tanke. De mener at alle pasienter skal ha lik behandling, uansett vekt, forteller Robstad.

Hun ble overrasket over hvor åpne sykepleierne var da hun intervjuet dem om holdningen sine. Mange syntes det var fint å få snakke med noen om dette vanskelige temaet. De ønsket seg mer oppmerksomhet om dette.

Studerer flere intensivsykepleiere

Intervjuer med 13 personer er et for lite datagrunnlag til å si noe om norske intensivsykepleieres holdninger til overvektige, mener Robstad. Hun fortsetter nå studien med rundt 250 intensivsykepleiere ved 17 forskjellige intensivavdelinger i Norge.

Nå forsøker hun å studere både deres implisitte og eksplisitte holdninger. Det betyr at hun både måler de holdninger de er bevisste på at de har og setter ord på. I tillegg ønsker hun å måle de holdningene som de selv ikke er klar over at de har.

Måler holdningene du ikke vet om

Forskere vet at det er vanskelig å måle folks holdninger.

Vi mennesker styres mye av hva som er sosialt akseptert å mene. Derfor svarer vi ofte det vi tror er «riktig». Særlig når vi skal svare på spørsmål om et sensitivt tema. Det er derfor utviklet spesielle tester for også å måle de holdningene vi ikke uttrykker eksplisitt. En slik benytter Robstad.

Sykepleiere jobber ut fra yrkesetiske retningslinjer. De vet at de skal ha et ønske om å gi alle pasienter lik behandling. Derfor bruker hun en test med ord som kommer opp på en dataskjerm. I løpet av millisekunder skal den hun tester putte de gode ordene opp på ordet «tynn» og de dårlige ordene opp på ordet «tykk».

– Teorien er at man bruker kortere tid på å kategorisere ord som man synes passer godt sammen, enn ord som ikke gjør det. Jo raskere responstiden er til ordet tynn for eksempel, jo sterkere preferanser har man for dette. 

Hun ser også på om holdninger kan påvirke atferden. Dette måler hun med å presentere små vanlige historier om en pasient ved en intensivavdeling og ber den hun intervjuer om å si noe hva de vil gjøre i situasjonen. 

Irritasjon over tunge tak

Alle sykepleiere jobber under etiske retningslinjer som sier at alle pasienter skal behandles likt.

– Dette er en gruppe helsearbeidere som jobber hardt og står på. Men de er som alle andre. De blir påvirket av holdningene i samfunnet rundt seg, som ofte ikke er så gode når det kommer til overvektige mennesker, mener Robstad.

– Men dette er en veldig kompleks problemstilling. Intensivsykepleierne er redde for å skade seg selv når de må ta så tunge tak med disse pasientene. Derfor opplever nok mange en liten irritasjon når de må stå der og slite med tunge kropper. Ofte føler de at de ikke får den hjelpen de trenger fra kolleger.

– Ikke overrasket

Mari-Mette Graff i Landsforeningen for overvektige er ikke overrasket over at forskning viser at mange helsepersonell har dårlige holdninger til overvektige.

Foreningen har hatt fått henvendelser fra pasienter som har hatt vonde og stygge opplevelser, både i primær- og sekundærhelsetjenesten.


Mari-Mette Graff i Landsforeningen for overvektige sier at foreningen stadig får henvendelser fra pasienter som har hatt vonde og stygge opplevelser i helsetjenesten. (Foto: Privat)

Graff gir et eksempel på at dette kan få fatale konsekvenser.

– Vi har et eksempel på en kvinne som brått la svært mye på seg i siste trimester i svangerskapet. Da hun kom til legen, får hun beskjed om at hun nok har spist for mye julemarsipan. Legen sjekket ikke blodtrykket eller urinen. Det viste seg senere at hun hadde svangerskapsforgiftning. Dette kunne fått dramatiske konsekvenser, i verste fall dødsfall for mor eller en for tidlig fødsel.

Fettet blir et filter

Det kan også være en psykisk belastning for overvektige å søke helsehjelp. Et eksempel på det var kvinnen som gikk til gynekologen. Han ventet til hun hadde kledd av seg. Først da sier han at han ikke tror at gynekologstolen ville tåle vekten hennes.

– Mange ser bare fettet og ikke mennesket. Fettet blir et forstyrrende filter, mener Graff.

Hun mener at det trengs mer kunnskap i helsesektoren.

– Det er mange år siden vi sluttet å si til folk med anoreksi at det bare var å spise mer. Men det er fortsatt altfor mange i helsevesenet som mener at overvektige bare kan ta seg sammen og spise mindre.

Overvekt kan handle om både gener, miljø eller manglende kunnskap, minner hun om.

– Overspising er i dag den mest utbredte spiseforstyrrelsen vi har. Jeg mener at vi også må tørre å snakke om dette som et klasseproblem. Vi vet at overvekt forekommer oftere blant de med lav lønn og lav utdanning. Disse perspektivene mangler helsepersonell helt forståelse for, mener Graff.

Tror helsearbeidere trenger mer kunnskap

Robstad underviser selv intensivsykepleierstudenter om dette temaet. Hun opplever at mange blir overrasket når de får kunnskap om at overvekt og fedme ikke bare handler om dårlig viljestyrke.

– Dette er ikke så enkelt som å forklare dette med selvkontroll. Jeg tror det er mange helsearbeidere som kan trenge mer kunnskap om årsaker til overvekt, sier hun.

Hun håper at forskningen hennes kan skape mer åpenhet om temaet i helsesektoren. Og kanskje gjøre at de som underviser helsearbeidere, i større grad tar dette opp i undervisningen.

Her kan du høre podcast-episoden vår om hvorfor det er så vanskelig å gå ned i vekt:

Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.

Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.

Kilde: 

Nastasja Robstad m.fl: Intensive care nurses’ experiences of caring for obese intensive care patients: A hermeneutic study, Journal of Clinical Nursing, September 2017

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.