Aspergillus fumigatus er en sykdomsfremkallende muggsopp som har utviklet høy grad av azolresistens. Denne soppen produserer store mengder sporer som spres lett gjennom luft.

Den ukjente resistensen

Forskeren forteller:

Hvert år dør nesten 1,5 millioner mennesker av soppinfeksjoner. Dette er like mange liv som tuberkulose tar, og mange flere dødsfall enn det malaria forårsaker. Men oppmerksomheten problemet får står i sterk kontrast den høye dødeligheten.

15.11 2017 05:00

I likhet med bakterier, kan også sykdomsfremkallende gjær- og muggsopp opparbeide resistens mot midlene vi bruker for å bekjempe dem. Antallet som dør av soppinfeksjoner kan komme til å øke betydelig, fordi resistens mot soppmidler spres i en foruroligende fart.

Alle er kjent med at vi bruker antibiotika (som betyr mot liv) for å behandle bakterieinfeksjoner. Kanskje mindre kjent er at vi også bruker noen typer til å behandle soppinfeksjoner. Mange forbinder nok soppinfeksjoner med uskyldige saker som fotsopp eller ringorm.

Dette er da også det vanligste. Men alvorlige, såkalt systemiske, soppinfeksjoner kan ramme de svakeste av oss, som de med svekket immunforsvar etter infeksjoner eller kreftbehandling. Forekomsten av systemiske soppinfeksjoner øker også i Norge.

En global helsetrussel

Tenk deg at du har hatt influensa og som en følge av dette får lungebetennelse forårsaket av sopp. Du får medisin, men den virker ikke fordi soppen du er angrepet av er resistent mot medikamentet. Du prøver en ny kur med et annet medikament som heller ikke har effekt. Så får du beskjed om at soppen i lungene dine dessverre er resistent mot alle medisiner. Er du heldig blir du likevel frisk igjen, men er du tilstrekkelig svekket kan du stå i fare for å dø. Som følge av en vanlig influensainfeksjon.

Det har de siste årene blitt satt intenst søkelys på antibiotikaresistens. Verdens helseorganisasjon (WHO) konstaterte i 2012 at antimikrobiell resistens er en av de største helsetruslene verden står overfor. I Norge har regjeringen gjennom Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020 satt problemet på dagsordenen.

Soppinfeksjoner som er motstandsdyktige mot behandling er et raskt økende folkehelseproblem og amerikanske helsemyndigheter har advart mot resistent sopp siden 2013.

Likevel har resistens hos sopp vært neglisjert.

Resistens mot soppmidler spres raskt

Azoler er den viktigste klassen av medikamenter for forebygging og behandling av soppinfeksjoner hos mennesker og dyr. Takket være azoler, har dødeligheten som følge av soppinfeksjoner sunket betydelig. Men, hvis medikamentene mister effekt, vil dødeligheten igjen øke.

Azolresistens har de siste ti årene spredd seg effektivt over så godt som hele kloden. I Nederland er nå nesten 30 % av sykdomsfremkallende sopp som er funnet hos pasienter med influensa, resistente mot azoler. Dette fører igjen til høyere dødelighet hos denne pasientgruppen.

En driver for resistens

Selv om plantevernmidler mot soppangrep ikke er identiske med de som brukes for å behandle infeksjoner hos mennesker, tilhører de den samme klassen kjemikalier og den kjemiske strukturen er veldig lik. Når soppmidler brukes i jordbruket finner vi dem igjen i miljøet.

Forskning viser at plantevernrester i miljøet er en driver for utvikling av resistens hos sopp som forårsaker infeksjoner hos mennesker. 

Tenketank om azolresistens


Noen av deltagerne i tenketanken: Første rad fra venstre: Ida Skaar (VI), Andrea Ficke (Nibio), Henning Sørum (NMBU). Andre rad fra venstre: Paul E. Verweij (RUNMC), Peter Gaustad (RH), Hege H. Divon (VI), Cecilie Torp Andersen (RH). Bakerst: Jørgen V. Bjørnholt (RH). (Foto: Mari M. Press / Veterinærinstituttet)

Nylig fikk Veterinærinstituttet bevilget penger fra Forskningsrådet til et tenketankprosjekt om azoleresistens (Interdisciplinary think tank to minimize the emergence and spread of antifungal resistance - ResAzoleNet). Dette prosjektet er skreddersydd for nettopp å belyse og samle kunnskap om soppresistens og identifisere kunnskapshull og forskningsbehov.

ResAzoleNet er et internasjonalt og tverrfaglig samarbeid med anerkjente forskere fra human- og veterinærmedisin, landbruk, genetikk, økonomi og epidemiologi. Prosjektet samler ekspertise fra ulike disipliner, sektorer og institusjoner for å belyse problemet og utveksle kunnskap og metoder.

Nettverket skal samle kunnskap om soppresistens i et én helse-perspektiv og foreslå nye forskningsprosjekter. Vi vil prøve å nå fram til relevante nasjonale og internasjonale myndigheter og interessenter. Om et drøyt år skal prosjektet avsluttes med en internasjonal konferanse for å dele kunnskap og diskutere utfordringer og nye strategier.

Gjennom dette prosjektet kan vi bidra til å sette søkelys på soppresistens. Målet er at det kan føre til et økt engasjement fra myndigheter og forskere for å hindre at resistens mot soppmidler får fortsette å være et skjult problem.

Vi trenger mer kunnskap

«Alle har interesse av at det praktiseres en ansvarlig antibiotikabruk, slik at dagens og morgendagens antibiotika forblir virksomme », skriver regjeringen i sin strategi, og slår fast at vi i global sammenheng har et ansvar for å sikre flest mulig tilgang til antibiotika når det er et reelt behov.

For å kunne møte dette behovet er det nødvendig med mer kunnskap.

Vi vet foreløpig lite om situasjonen når det gjelder soppmiddelresistens i Norge, men vi har et ansvar for å gi vårt bidrag til et globalt initiativ for å sikre fornuftig bruk og fortsatt god effekt av antimikrobielle midler i terapeutisk behandling, i matproduksjon og til andre formål.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Disse er med påtenketanken om azolresistens

Partnere i ResAzoleNet

  • Veterinærinstituttet
  • Nasjonalt referanselaboratorium for medisinsk mykologi (NRMM), Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
  • Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
  • Radboud University Nijmegen Medical Center (RUNMC), Nederland
  • Statens Serum Institut (SSI), Danmark
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
  • Mattilsynet
  • Norsk Landbruksrådgiving (NLR)

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere og studenter som med egne ord forteller om sin forskning.