I disse dager setter russen sitt preg på lokalmiljøer og skoler over hele Norge. Men det er først og fremst i Oslo-området det feires hardest.

76 prosent av ungdommene på videregående planlegger å feire russetida i Oslo. 27 prosent sier at de vil bruke minst 20 000 kroner på festing og feiring disse ukene rundt eksamen.

Det er likevel stor forskjell på ungdom i Oslo. De du ser i russetoget på 17. mai er ikke representative for alle Oslo-ungdommer.

Fortsatt en feiring for de privilegerte

Da russefeiringen først kom til Norge, var det ungdom fra samfunnets øvre sjikt som startet dette ritualet.

200 år senere står fortsatt tradisjonen sterkt i de øvre sjikt, mens arbeiderklassens barn er klart underrepresentert. 

– Jo mer ressurser ungdommene har hjemme, jo mer slutter de opp om russetida, sier Patrick Lie Andersen.

Han er en av tre forskere som har studert russefeiring i Oslo. Studien er presentert i boka «Oslo – ulikhetenes by» som kommer den 23. mai. 

Han og to andre sosiologer, Willy Pedersen og Anders Bakken, var interessert i hvilke elever som deltar på russefeiringen i Oslo og hvor mye penger de ser for seg at de skal bruke på den.

Økonomi betyr noe

En del ungdommer deltar i mindre grad i russefeiringa. Blant de som tar yrkesfag er det 56 prosent som deltar i russefeiring mot 79 prosent på studieforberedende. 

Ungdom med innvandrerbakgrunn og elever med dårlige karakterer planlegger i mindre grad å delta.

De tydeligste forskjellene finner likevel forskerne mellom de som vokser opp i familie med mye penger og de med lite penger.

Blant elever som går på studieforberedende og vokser opp i familier med god råd vil 90 prosent være russ.

Blant de som har dårligere råd er det 56 prosent som vil være med på feiringen.

Studert to eliteskoler

Analysen er basert på data fra Ung i Oslo 2015 og den store kvalitative studien Aldolescent Elites, der man blant annet har intervjuet elever ved to videregående skoler i Oslo, Oslo Handelsgymnasium (Handels) og Oslo katedralskole (Katta).

Begge skolene er regnet som eliteskoler i byen, men på to helt ulike måter.

Mens Handels rekrutterer ungdom fra rike familier fra Oslo vestkant, rekrutterer Katta først og fremst svært skoleflinke ungdommer fra store deler av byen.

Patrick Lie Andersen synes det er interessant at russefeiringa ved de to skolene uttrykker både likheter og tydelige forskjeller mellom ungdommene:

– På begge skoler slutter mange opp om russetiden ved å delta, men man velger altså å gjøre det på helt forskjellige måter. 

Ekstrem forskjell i pengebruken

Åtte av ti elever ved Katta sier at de vil feire russetida. Det er imidlertid bare tre prosent som tror de vil bruke mye penger på den.

Også på andre skoler som ligner på Katta, som Foss, Oslo by steinerskole, Elvebakken og Hartvig Nissen, finner forskerne det samme mønsteret. Det er mange som vil feire russetida, men få er villige til å bruke penger på den.

Dette står i sterk kontrast til skoler som Oslo Handelsgymnasium. Her er det hele 68 prosent av elevene som regner med å bruke minst 20 000 kroner på russefeiringa.

Også på Heltberg, Kongshavn, Blindern og Persbråten går det elever som har tenkt å bruke mye penger under russetida.

Alle disse skolene ligger på vestkanten eller i rike områder på Oslos østkant. Et fellestrekk ved disse skolene er at de har foreldre i middelklassen med høy inntekt.

Andersen poengterer at ulikheten mellom Katta og Handels – måten russefeiringen her gjøres på, og hva man tenker om den – ser ut til å sammenfalle med øvrige ulikheter i ungdommenes livsstil, deres verdiorienteringer og deres sosiale bakgrunn.

Et politisk statement

Forskerne finner at det går et interessant skille mellom de skolene som ligger på topp og bunn når det gjelder pengebruk i russetida.

Ved de skolene der pengebruken er lavest, som Katta, har foreldrene ofte mye kulturell kapital i form av utdanning. Der pengebruken er høyest har mange av elevene foreldre med høy økonomisk kapital. 

Disse skolene har relativt få innvandrerelever og få som tar yrkesfag. Karaktersnittet ligger gjerne høyere på skoler med lite pengebruk enn på de skolene der elevene er innstilt på å bruke mye penger under russetida.

– Russefeiringen for de skoleflinke kan kanskje forstås som et politisk statement. De vil være russ, men de vil ikke bruke penger på det. De blir heller være «rusleruss» framfor å bruke penger på russebusser.

Innvandrere blir ikke ofte russ

Russetida startet som et elitefenomen blant de som ble immatrikulert ved Det kongelige Fredriks universitet i Oslo for over 200 år siden.

• Les også: I 1905 var russen politisk, patriotisk ungdom fra samfunnets øvre sjikt

På mange måter kan den nye studien tyde på at det er ungdom fra de mest velstående familiene som fortsatt er mest ivrige under russefeiringa. Enten de bruker mye eller lite penger på feiringa.

På de fleste skolene der oppslutningen om russetida er stor, er ungdom fra arbeiderklassen tydelig underrepresentert. På disse skolene er det vanligvis færre elever med innvandrerbakgrunn og få som tar yrkesfag.

De skolene der færrest ungdommer deltar i russefeiringa og bruker penger på den, er Stovner, Hellerud, Manglerud, Hersleb, Kuben, Bjørnholt og Ulsrud. De fleste av disse skolene har relativt mange yrkesfagelever. Elevene fra arbeiderklassen er overrepresentert, og foreldrene har relativt lite økonomiske ressurser. 

Et annet fellestrekk ved disse skolene er at innvandrerandelen er relativt høy her. Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor så få deltar, mener Andersen.

– Russefeiring forbindes først og fremst med fest og alkohol. Mange innvandrerungdom vil kanskje tenke at dette ikke er så forenlig med deres verdier. 

Lite forskning på russetida

Til tross for at russefeiring er et fenomen som berører mange av oss, både ungdom, foreldre og naboer som ligger våken om natta og ergrer seg over støyen fra russebussen, er det et fenomen det har vært forsket lite på.

– Russetida er en sentral del av ungdomstida for mange. Det er derfor litt rart at det er forsket så lite på den. Vi vet lite om hva russetida betyr for inklusjon i sosiale miljøer, for eksempel. Vår studie viser at russetida ikke er for alle. Hvordan er det for de som står utenfor? Dette er interessante spørsmål å forske videre på, mener Andersen.

Kilde:

Jørn Ljunggren (red.) Oslo – ulikhetens by, Cappelen Damm Akademisk, kommer i mai 2017