Ny forskning viser at egyptere har hatt en betydelig genetisk påvirkning utenfra. Folk fra det gamle Egypt var nærmere beslektet med libanesere og jordanere enn dagens egyptere, viser den nye studien. (Foto: meunierd / Shutterstock / NTB scanpix)
Unikt mumie-DNA forteller om de gamle egypternes liv
Genanalyser fra mumiers tenner og knokler avslører at fortidens egyptere lignet mer på folk fra Libanon og Jordan enn på moderne egyptere. Forskningen kan gi innsikt i hvordan folk migrerte og handlet med hverandre i oldtiden.
Historien kort
Mumie-DNA har blitt analysert med en metode som gir det hittil sikreste innblikket i de gamle egypternes gener.
Dagens egyptere har 10 til 15 prosent genetisk materiale fra folk fra sør for Sahara.
Det hadde ikke folk i det gamle Egypt, og genene viser heller ingen tegn på at verken romere, grekere eller andre av antikkens folk klarte å påvirke den genetiske arven.
Genene til fortidens egypteres ligner mer på dagens libanesere og jordanere enn dagens egyptere, ifølge en ny studie.
Årsaken er at egypterne har samlet opp en masse genetisk materiale gjennom en lang historie. Både romerne, grekere, syrere og nubiere har inntatt faraoenes land.
Enda viktigere var nyere tiders slavehandel og DNA fra sør for Sahara, viser den nye studien.
Det genetiske materialet har forandret hvordan egypterne ser ut.
– Det har lenge blitt debattert hvilken innflytelse fremmede invasjoner har hatt på den genetiske komposisjonen blant moderne egyptere. Det spørsmålet er veldig vanskelig for arkeologer å besvare, men det kan vi gjøre med genetikk.
Det sier Johannes Krause, som leder Max Planck Institute for the Science of Human History i Tyskland. Den nye studien er nettopp publisert i Nature Communications.
Gir innsikt i fortidens folkevandringer
Forståelse av de antikke egypternes genetiske sammensetning er en ekstra brikke til å forstå det gamle Egypt. Det sier egyptolog Daniel Soliman fra institutt for tverrkulturelle og regionale studier ved Københavns Universitet.
Han har ikke deltatt i den nye studien, men han har lest den og synes den er interessant.
Soliman forteller at det ikke finnes mye forskning på genene hos befolkningen i det gamle Egypt, og at studier på området har vært gjenstand for en del debatt.
Hvis forskerne bak den nye studien har funnet en bedre og mer sikker måte å arbeide med gammelt DNA, mener Soliman at det er grunn til begeistring.
– Det er et stort fremskritt, for vi vet for lite om den genetiske sammensetningen av den tidens egyptere. Det kan fortelle mer om handel og migrasjon. Vi kjenner dette fra andre kilder, men genene kan bekrefte noen av konklusjonene, sier Soliman.
Han påpeker likevel at den nye studien er basert på relativt få personer fra et relativt lite område i Egypt.
– De har tatt prøver fra mumier i et område der det var mange greske og romerske soldater. Derfor kan vi ikke vite om resultatene er representative for hele Egypt, sier Soliman.
Julius Cæsar og Aleksander den store påvirket ikke egypternes genom
I den nye studien har Johannes Krause tatt prøver fra 151 egyptiske mumier fra Abu Sir Al Malaq-regionen sør for Kairo.
Han fikk hele genomer fra tre av mumiene. Fra 90 mumier fikk han hentet ut deler av genomet.
Ved å sammenligne dette med andre folkeslag fra både samtiden og fortiden kunne Krause finne ut hvilken innflytelse de forskjellige folkeslagene har hatt.
Mumiene dekker en lang tidsperiode på 1300 år, fra for 3000 år siden. Selv om det i den perioden skjedde store omveltninger i verden og spesielt i Egypt, fant Krause ingen spor av verken Julius Cæsars romere, Aleksanders den stores grekere, nubierne eller syrerne.
– Det viser at selv om det i regionen har vært enorm politisk innflytelse utenfra, har det ikke hatt stor betydning for den genetiske sammensetningen blant de folkene som levde der. Konklusjonen må være at selv om for eksempel romerne kom med en stor militær makt, har det ikke så mange mennesker at de har satt spor i egypternes genom, sier Krause.
Gener kom til med slavehandel
Omkring år 400 og fremover må det imidlertid ha skjedd noe, for ifølge Krauses forskning inneholder moderne egyptere 10 til 15 prosent DNA som har kommet til fra sør for Sahara i løpet av de siste 1500 årene.
Det kan han blant annet se ved å sammenligne genomer fra moderne egyptere og folk fra sør for Sahara.
Den tyske forskerens beste forklaring er at det genetiske bidraget må hatt kommet gjennom slavehandel som startet omkring år 800.
Nilen ble brukt som transportvei for slavehandlerne, og de la til i byene langs elven, der slaver har vært en del av bybildet.
Over århundrene kom slavenes DNA inn i egypternes genom, og i dag utgjør det en betydelig del.
– Det er vår beste forklaring, og det gir en innsikt i hvordan mennesker har beveget seg historisk, sier Krause.
Vil lage faraoenes stamtre
Det er første gang forskere bruker gensekvenser av knokler og tenner for å undersøke egypternes genetiske historie.
Lignende teknikker har forskere tidligere brukt på neandertalere og andre forhistoriske mennesker.
Det gir ifølge Johannes Krause også større sikkerhet for resultatene.
– Tidligere har det vært debatt om funnene som genetikere har gjort om fortidens egyptere, men de resultatene er basert på genetisk materiale i for eksempel hud, og hud er ikke like godt egnet til å bevare det genetiske materialet.
– Materiale fra knokler og tenner gir større sikkerhet for resultatene, og det åpner også for at vi fremover kan ta forskningen et stykke videre og for eksempel gensekvensere alle faraoene og se hvordan de er i slekt. Det er jeg sikker på at folk vil se mye mer på i fremtiden, sier Krause.
Referanse:
Verena J. Schuenemann mfl: Ancient Egyptian mummy genomes suggest an increase of Sub-Saharan African ancestry in post-Roman periods, Nature Communications (2017), doi: 1038/ncomms15694
