Den nye studien viste at bakteriesmitte er avhengig av overflatetype og matvaretype, og ikke bare hvor lenge matvaren har ligget på bakken. (Foto: Joe Belanger / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskere testet femsekundersregelen
Går det greit å spise mat som faller på bakken hvis du plukker den kjapt opp? Ny forskning viser at femsekundersregelen må tas med en klype salt.
Bakterier
- Det er 10-1000 ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen. Det vanligste estimatet er 100 ganger flere bakterier.
- Det fins tusenvis av ulike bakterier i kroppen. De fleste er fortsatt ukjente. Det samlete antall bakterier er 100 000 milliarder.
- Man kan betrakte mennesket som et transportsystem for bakterier.
- Det er ekstremt mange bakterier på huden, i slimhinnene, i svelget og i tarmene. Blodet er sterilt.
- Nå har UiO-forskere kartlagt bakteriefloraen i urin. Det fins opptil 100-talls ulike bakterier i urin, men det absolutte tallet varierer fra person til person.
Du har sikkert hørt om regelen som sier at dersom du mister en matbit på bakken, kan du fint spise den dersom du plukker den opp før det har gått fem sekunder.
Regelen har slått rot i noen miljøer, og den kan komme mang en sulten klossmajor til gode.
Men ikke alle er like komfortable med å plukke opp mat fra bakken, og de fleste av oss er klar over at bakterier på mat kan skape trøbbel for oss i form av matbårne sykdommer.
CDC, det amerikanske organet for kontroll og forebygging av sykdom, anslår at rundt tolv prosent av alle utbrudd av matbårne sykdommer skyldes bakterier som har smittet over på mat fra ulike overflater. De rangerer slik smitte som den sjette viktigste årsaken til smitte av matbårne sykdommer.
Eksempler på bakterier som kan smitte gjennom mat er salmonella, e.coli og campylobacter. Disse kan skape en infeksjon i magetarmsystemet dersom de kommer inn i kroppen, slik som ved salmonellose for eksempel. Vanlige symptomer på matinfeksjoner er diaré, kvalme og magesmerter.
Nå har amerikanske forskere testet ut om det er noe hold i femsekundersregelen. Hvor lang tid tar det egentlig før en matvare er full av bakterier?
Resultatene tyder på at man kanskje skal ta regelen med en klype salt.
Forskerne mistet matvarer på gulvet 2560 ganger
I studien undersøkte forskerne ulike matvarer, ulike overflater og ulik kontakttid mellom matvare og overflate.
De undersøkte fire forskjellige overflatetyper som man kan forvente å finne i hjemmet: rustfritt stål, tre, keramikkflis og gulvteppe. I tillegg testet forskerne biter av vannmelon, brød, brød med smør og vingummigodteri.
Forskerne undersøkte hvor lett bakterien Enterobacter aerogenes ville smitte fra de ulike overflatene og over på matvarene. Denne bakterien gir ikke sykdom hos mennesker, men deler mange av de samme smitteegenskapene som salmonella.
De ulike typene matvarer ble skåret i biter på rundt fire ganger fire centimeter og sluppet ned på de forskjellige overflatene fra en høyde på 12,5 cm. Alle overflatene ble sprayet med samme mengde bakterier på forhånd.
Hver matvare ble testet på hver av de ulike overflatene. Det ble testet en kontakttid mellom matvare og overflate på både under ett sekund, fem sekunder, 30 sekunder og 300 sekunder. Overflatene ble i tillegg sprayet inn med bakterier på to ulike måter. Dette tilsvarer 128 ulike tester. Alle disse forsøkene ble i tillegg repetert 20 ganger, noe som resulterer i 2560 ulike forsøk der matvarer ble sluppet ned på ulik type underlag.
Tryggest å miste godteri på teppet?
Etter hvert forsøk ble matvarebiten lagt i en steril pose for videre analyse.
Vannmelon var den matvaren som raskest ble smittet av bakterier. Det tok under ett sekund før vannmelonbiten var smittet av bakterier. Antallet bakterier som smittet vannmelonen nådde sitt toppunkt umiddelbart, og det ble ikke mer bakterier på melonbiten selv om den lå lenge på overflaten sin.
For de andre matvarene var det en mer stigende smittekurve, der antallet bakterier økte med kontakttiden.
Godteribitene ble minst smittet av bakterier, og selv etter 300 sekunder hadde ikke godteriet blitt smittet av samme mengde bakterier som vannmelonbiten fikk etter under ett sekund. Dette gjaldt for alle typer overflater.
Det teppebelagte underlaget var det som førte til minst smitte fra bakteriene til matvarene. Dette gjaldt uansett matvaretype. Forskerne tror dette skyldes at bakteriene fester seg godt til fibrene i teppet, og at de dermed bruker lengre tid på å rive seg løs og kravle opp på matvaren.
Skal du først miste mat på bakken, kan det altså se ut til at det er tryggest å miste det på teppet. Men bare dersom du ikke mister det med påleggssiden ned, skal vi tro forskerne.
Forskerne tror nemlig at fuktige matvarer blir raskere smittet enn tørre matvarer. Matvarens overflate kan også spille en rolle. Vannmelonbitene hadde en jevnere og glattere overflate enn de andre matvarene, og forskerne tror dette kan bidra til raskere smitte.
Underlag og matvaretype er like viktig som tid
Forskerne bak studien mener selv at resultatene på mange måter bekrefter femsekundersregelen, ettersom de fant ut at antallet bakterier på maten økte med tiden. Men de fant også ut at det er andre ting enn tid som påvirker smittehastigheten.
Studien viser at bakteriesmitte er avhengig av overflatetype og matvaretype, og ikke bare hvor lenge matvaren har ligget på bakken. I tillegg fant forskerne ut at noen matvarer kan bli smittet på under ett sekund. Dette er et skudd for baugen for femsekundersregelen.
Selv om forskerne testet mange ulike smitte-scenarioer i dette forsøket, er det likevel verdt å merke seg at de bare testet smitte fra én type bakterie. I tillegg var det et begrenset utvalg av matvarer, og de testet bare én bestemt konsentrasjon av bakterier. Hva om det hadde vært færre bakterier? Og hva skjer dersom vi mister maten ute på bakken? Hva skjer om vi børster litt av maten før vi spiser den?
Selv om studien ikke er helt fullstendig, kan resultatene likevel tyde på at femsekundersregelen er en falsk trygghet.
Referanse:
Robyn C. Miranda og Donald W. Schaffner, Longer Contact Times Increase Cross-Contamination of Enterobacter aerogenes from Surfaces to Food. Applied and Environmental Microbiolgy. 2. September 2016.
