Årets Tilstandsrapport for høyere utdanning ble lagt fram mandag. Hovedkapittelet i årets rapport handler om frafall og gjennomstrømning for studenter på alle nivåer.

– Det virker ganske vanlig at folk slutter det første året, sier Emmy Thisner, som går første år på utdanningen for barnehagelærere på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Da hun begynte var de over 50, nå er de rundt 40 på hennes studium.

Tallene viser at situasjonen på masternivå er litt bedre enn man tidligere har sett, men på bachelornivå er det stillstand. Bare 40 prosent blir ferdig innenfor normert tid, og mange faller fra i første eller andre semester.

Tar studiepoeng, men slutter

Tilstandsrapporten viser at det er ganske mange som tar endel studiepoeng, men likevel slutter på et seinere tidspunkt.

Av disse går flere over på andre studier, men det er mange som sitter igjen uten papirer på sin studieinnsats.

– At en stor andel frafalte studenter både tar mange studiepoeng og gjennomfører flere semestre, er en uutnyttet ressurs som vi burde ta bedre vare på. Hvordan kan vi få aktivisert og integrert disse studentene slik at de gjennomfører hele studiet? Arbeidet som er gjort i årets tilstandsrapport kan være begynnelsen på en slik diskusjon i sektoren, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i innledningskapittelet i rapporten.

Han legger til:

– At gjennomføringen på master er noe høyere enn tidligere antatt, viser at det arbeides bra med dette viktige resultatområdet.

– Mange som har sluttet det første året

Emmy Thisner går første året på utdanningen for barnehagelærere ved HiOA. Hun forteller at det er flere studenter ved studiet som har droppet ut av klassen de to første semestrene.

– Da vi begynte var vi over 50 elever i klassen, nå er det rundt 40 igjen.

Hun forteller at de som slutter som regel er de minst aktive på studiene.

– De er mye borte og deltar i liten grad, sier hun, og legger til:

– Mange av dem som har slutta gadd heller ikke å kjøpe bøker. Jeg fikk inntrykk av mange ikke ville gå på studiet fra starten av.

– Tror utdanningen er enkel

Hun sier at det virker som flere begynner å studere bare fordi de ikke vet hva de ellers skal gjøre.

– Folk har sagt at de studerer bare fordi de ikke har noe bedre å gjøre. Det er nok mange som tror barnehagestudiet er lett, og de blir fort sjokkert over hvor mye pensum og gruppearbeid det er, sier hun, og legger til:

– Jeg har jobbet mange år i barnehage fra før av, og vet hva jeg går til, men mange av de som ikke har det er ikke forberedt på hvor tungt det er.

Thisner understreker at hun synes det er synd at så mange av studieplassene blir tatt opp av folk som ikke er motivert til å fullføre.

– Jeg har flere bekjente som har lyst til å studere til barnehagelærer, men som ikke har kommet inn, avslutter hun.

Vestlendinger i topp og bunn

Blant bachelorstudentene som begynte på en treårig utdanning i 2012, viser rapporten at fullføringsprosenten tre år senere var høyest hos Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) med 83,5 prosent. Lavest gjennomføringsgrad hadde den private Høgskolen for Ledelse og Teknologi (HLT) med 10,1 prosent.

Blant universitetene hadde Universitetet i Agder (UiA) høyest gjennomføringsgrad med 46,8 prosent, mens Universitetet i Oslo hadde lavest med 29,8 prosent. Blant de statlige høyskolene kom Høgskolen i Volda (HiVo), Høgskolen på Lillehammer (HiL) og Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) best ut med gjennomføring på over 60 prosent. Lavest ligger Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), hvor bare 44,8 prosent av studentene fullførte på normert tid, skriver NTB.

For masterstudiene er det derimot motsatt. Der har Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskulen i Volda den laveste gjennomføringsgraden av alle de statlige høgskolene med henholdsvis 9,1 og 11,2 prosent for kullet som startet med en 2-årig mastergrad i 2013. Høgskolen i Bergen (HiB) topper med 53 prosent.

Ny beregning for frafall

I tilstandsrapporten poengteres det tidlig at man må skille mellom frafall fra et studie og frafall fra høyere utdanning. Mye av frafallet er knyttet til at studentene velger seg et nytt studium.

Tidligere versjoner av tilstandsrapporten har tatt utgangspunkt i antall registrerte studenter i høstsemesteret når gjennomsnittlig årlig studiepoengproduksjon per student har blitt beregnet. Institusjoner og studieprogrammer med stort frafall fra høstsemesteret til vårsemesteret kommer da uheldig ut.

Årets tilstandsrapport har derfor en alternativ beregning som deler studiepoengproduksjonen på gjennomsnitt av antall registrerte studenter, heltidsekvivalenter vår og høst.

Resultatet er at antall produserte studiepoeng per student blir høyere for alle institusjonskategorier og enkeltinstitusjoner. Den samlede produksjonen av studiepoeng i sektoren øker fra 45,4 studiepoeng til 48,1 studiepoeng per student (60 poeng er det normerte).

Bytter fra samfunnsfag og humaniora

I tilstandsrapporten skriver departementet at det meste av frafallet skjer de to første semestrene. Imidlertid er det et ikke ubetydelig antall som faller fra også i senere semestre. Av de studentene som startet i 2012 viser tallene at nesten 750 av 9800 frafalte bachelorstudenter sluttet i 3.-5. semester.

Bortsett fra de to første semestrene skjer det største frafallet etter to år, altså etter 4. semester.

I tilstandsrapporten kommer det også fram at for endel av de studentene som bruker lenger tid på sine bachelorstudenter, så er dette planlagt gjennom en utdanningsplan.

Når det gjelder frafall og omvalg, så er det slik at 40 prosent av de som slutter i sine studier, velger seg nye studier. De faller altså ikke fra høyere utdanning, men søker seg til andre fagområder. 

Det var mest omvalg fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige studier. Henholdsvis 24 prosent og 23 prosent av kandidatene som begynte på bachelorutdanning innenfor disse fagområdene i 2010, avla graden på et annet fagområde innen 2015.

– Bytter fra sosiologi til spilldesign

Kamilla Rud er en av dem som gjør omvalg av studier, og dermed ikke fullfører bacheloren hun har begynt på. Til sommeren er hun ferdig med sitt første år på sosiologi, men dropper etter det ut til fordel for studier i spilldesign.

– Da jeg var ferdig på videregående var jeg ikke sikker på hva jeg ville, men jeg visste at jeg ikke ville ha et friår, sier hun.

Dermed valgte hun å søke på flere forskjellige studier, og da hun kom inn på sosiologi syntes hun det var passende.

– Jeg skjønte ganske fort at dette kanskje ikke var noe for meg, og jeg vurderte å droppe ut tidlig, sier hun, og legger til:

– Sosiologi for meg blir mye prat. Jeg skjønte jeg heller ville studere noe som var praktisk, og noe jeg interesserer meg for.

Det var økonomien som gjorde at Rud ble værende på studiet.

– Det hele ble et dilemma om lånekassen, så jeg valgte å fullføre det første året, men finne meg noe annet å studere til høsten igjen, sier hun.

Rud understreker at hun ikke var alene da hun skjønte at sosiologi var feil valg.

– En i klassen min droppet ut allerede etter få uker. Hun sa hun sleit med å lese bøkene, og hun fant ikke interesse for faget. Jeg tror at for mange kan humaniora og samfunnsfag virke litt vage.

Angrer ikke

Rud tror tiden på spilldesign blir bedre, og hun er motivert til å fullføre den graden når høsten kommer. 

– Jeg tror det er bedre å skifte studie tidlig enn å fortsette på noe man ikke vil jobbe med, sier hun. 

Men selv om hun har gått et år på et studie hun ikke har vært motivert for, angrer hun ikke.

– Jeg er glad jeg gjorde det. Hadde jeg ikke studert sosiologi hadde jeg heller ikke visst at det ikke er noe for meg. Og det har vært mye hygge. Jeg fikk oppleve fadderukene, og jeg er glad for at jeg flyttet til Oslo, sier Rud.

– Var ikke deres førstevalg

Catharina Sundby, nestleder for Pedagogstudentene Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), ser flere årsaker til frafallet blant studenter.

– Konkret for HiOAs del ser vi at flere studenter søker seg til andre høgskoler og universiteter hvor de får tettere oppfølging, sier Sundby, og legger til:

– Utdanningen for barnehagelærere på HiOA har fått mye kritikk for praksisoppfølging og veiledning under studiet. Det er vanskelig ikke å tenke på dette når vi ser frafallet blant førsteårsstudentene.

Sundby trekker også fram at mange av de som faller fra kan være studenter som eksempelvis ikke hadde barnehagelærer som førstevalg. 

– Vi ser at mange som kommer inn på denne utdanningen har det som andre- eller tredjevalg. Flere av dem kommer inn på sitt førstevalg i etterkant, og slutter derfor på studiet.

– Tøff praksis

Sundby forteller at det er særlig etter første og andre praksisrunde i barnehage at frafallet kommer.

– Mange av de studentene som ikke har erfaring med barn blir overrasket over hvor hard og brutal praksisen kan være, sier hun.

Hun sier også mange blir sjokkert over hvor krevende studiet er.

– Mange begynner på barnehagestudiet fordi de synes det er lett. De tenker ikke over at det er studie med mye ansvar, og de blir sjokkert over hvor profesjonsrettet det er.

Vil endre stereotypen

Barnehageutdanningen stiller blant annet krav til at man forstår lovverk og rammeplaner. Men frafallet er ikke nødvendigvis en dårlig ting for de som blir igjen.

– Det blir et tettere miljø for de studentene som velger å fortsette. Min erfaring er at etter frafallet ser man hvem som virkelig brenner for denne utdanningen, sier Sundby.

Hun understreker likevel at frafallet ikke er uten konsekvenser.

– Det utdannes færre barnehagepedagoger enn det trengs, og det er synd. Derfor er det viktig at studiet løftes fram, og at statusen på yrket og utdanningen heves, sier Sundby.