Først fra sent på 1800-tallet hadde jenter og gutter ulik forventet livslengde. Bildet viser elever og lærere ved Aadals Brug skole på 1890-tallet.

Hvorfor dør menn tidligere?

I land over hele verden er kvinners forventede levealder høyere enn mennenes. Amerikanske forskere har brukt gamle data fra flere land for å finne ut hvorfor.

13.7 2015 05:00

Det har ikke alltid vært sånn.

For noen hundre år siden kunne ikke kvinner vente seg å leve lenger enn menn. I det hele tatt kunne ikke folk forvente å leve så lenge i det hele tatt. Selv ikke om de var heldige og overlevde de sårbare småbarnsåra.

Norske skjeletter fra middelalderen forteller for eksempel at den gjennomsnittlige levealderen var rundt 30 år.

Kvinner og menn skilte lag

Fram til 1800-tallet var infeksjonssykdommer den viktigste dødsårsaken. Men da tida begynte å tikke mot våre dager, skjedde det noe. Vi begynte å få bedre boforhold og kunnskap om ernæring, hygiene og medisin.

Mot slutten av 1800-tallet sank dødsratene raskt, og den forventede levealderen steg i takt. Dette skjedde overalt i den industrialiserte delen av verden. 

Men det var altså da mennene og kvinnene begynte å skille lag, mener tre amerikanske forskere som nå har gått igjennom historiske data fra 13 ulike vestlige land, inkludert Norge, Sverige og Danmark.

For mens begge kjønn høstet stadig flere leveår, ser det ut til at prosessen gikk fortere for damene. I 2013 var den forventede levealderen for kvinner nesten fire år høyere enn mennenes.

Kjønnsforskjellen begynner å vises i gruppene som er født etter 1880, skriver Hiram Beltrán-Sánchez og kollegaene hans i en vitenskapelig artikkel som er publisert i PNAS.

Nå tror de også at de kan svare på hvorfor ulikhetene oppstod.

Hjertesykdom

Det er ikke til å komme fra at sigaretter spiller en rolle. Forskerne mener ulike røykevaner kan forklare rundt 30 prosent av forskjellene mellom kvinner og menn.

Men den største årsaken til ulikhetene er hjertesykdom, argumenterer de.

Da infeksjonssykdommene etter hvert spilte mindre rolle for dødeligheten, tok hjerte- og karsykdommer over som den viktigste dødsårsaken. Og da kom det også fram at risikoen for disse lidelsene ikke var likt fordelt mellom kjønnene.

Det kan henge sammen med både ulik livsstil og forskjeller i kroppen, mener Beltrán-Sánchez og co.

Farligst for menn?

I perioden da forskjellen i dødelighet mellom menn og damer økte, endret vi livsstilen vår. Både kostholdet og mønsteret av fysisk aktivitet forandret seg.

For eksempel økte inntaket av animalsk fett, som trolig kan gi en større risiko for hjertesykdom, skriver forskerne. I Norge spiste vi stadig mer fett fra 1880 til 1950, før mengden igjen ble redusert.

Dette kan ha vært spesielt farlig for mennene, tror forskerne.

– Vi antyder at menn ikke bare hadde større endringer i kostholdet og energiomsetningen enn kvinner, men at menn også hadde en større underliggende biologisk sårbarhet overfor disse endringene, skriver Beltrán-Sánchez og kollegaene i PNAS, og forklarer:

Noen gener på mannens Y-kromosom er for eksempel både assosiert med hjertesykdom og med immunsystemet.

Man kan tenke seg at slikt gen i utgangspunktet var mer nyttig enn skadelig da infeksjonssykdommer var den største trusselen. Men da det ble færre infeksjoner, og hjertesykdom seilte opp som den viktigste dødsårsaken, ble genet kanskje en ulempe.

Referanse:

Hiram Beltrán-Sánchez, Caleb E. Finch, and Eileen M. Crimmins, Twentieth century surge of excess adult male mortality, PNAS, juli 2015, doi/10.1073/pnas.1421942112, (sammendrag)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse