Annonse
– Koblingen mellom disse lidelsene er ny, og er et veldig viktig og interessant bidrag til fagfeltet, sier Tiril Willumsen, professor i odontologi ved Universitetet i Oslo. (Foto: Colourbox)

ADHD kan gjøre deg sårbar for alvorlig tannlegeskrekk

Også personer med depresjon og en type angst har økt risiko for alvorlig tannlegeskrekk, viser ny doktorgrad.

Publisert

Fem prosent av nordmenn lider av tannlegeangst i alvorlig grad. Omlag tre prosent av befolkningen har en så ekstrem angst for tannbehandling at de aldri oppsøker tannlegen. 

I doktorgraden sin, har Viktor Carlsson ved Universitetet i Göteborg funnet trekk ved personer med alvorlig tannlegefobi, som de har i større grad enn andre.

Voksne med alvorlig tannlegeskrekk ser ut til å være generelt misfornøyde med utseendet sitt, særlig ansiktet og munnen, i følge forskningen hans. Misnøyen kan kobles til forsømt munnhelse og symptomer på depresjon og generalisert angstlidelse. Dette er en type angst som er der hele tiden og som gjør at en føler seg konstant sliten.

– Jo mer misfornøyde deltakerne i studien vår var med eget utseende, jo flere symptomer hadde de på generalisert angst og depresjon, sier Carlsson til forskning.no.

Studien hans viser også at det er mer sannsynlig at personer med alvorlig tannlegeskrekk har symptomer på ADHD (attention-deficit/hyperactivity disorder) enn normalbefolkningen.

– Koblingen mellom disse lidelsene er ny og er et veldig viktig og interessant bidrag til fagfeltet, sier Tiril Willumsen, professor i odontologi ved Universitetet i Oslo.

Størst angst hos ADHD-rammede

Doktorgraden består av fire delstudier, og 16 prosent av utvalget i den ene studien hadde symptomer på ADHD. Fra før var det kjent at disse også hadde alvorlig tannlegeangst.  

– Pasientene som rapporterte at de led av ADHD var blant dem som hadde mest alvorlig tannlegeskrekk og som oppga at de hadde veldig dårlig tannhelse. ADHD kan være en risikofaktor for å utvikle tannlegeskrekk, sier Carlsson.

- ADHD kan være en risikofaktor for å utvikle tannlegeskrekk, sier Carlsson. (Foto: Colourbox)

Han understreker at han og medforskerne bare målte symptomer på denne lidelsen ved hjelp av spørreskjemaer. Willumsen synes det er viktig funn at sammenhengen mellom ADHD og tannlegeskrekk er tydelig.

– Doktorgraden er grundig gjennomført og kommer fra et veldig anerkjent fagmiljø, sier hun.

Fanget i en ond sirkel

Ifølge studien, unngår folk med tannlegeskrekk generelt tannpleie. Angsttypen som en del av dem har, er forbundet med dårligere livskvalitet.

– Mennesker med alvorlig tannlegeskrekk er ofte fanget i en ond sirkel som starter med at de unngår å gå til tannlegen fordi de er så redde for dette. Det fører til at de får dårlig tannhelse, noe som igjen kan føre til skamfølelse og at de unngår sosial omgang, sier Carlsson.

Han fant at både kvinner og menn med tannlegeskrekk var like misfornøyde med utseendet sitt, men at kvinner likevel rapporterte at de tok bedre vare på tennene sine.

Doktorgraden inkluderer til sammen 3500 svenske deltakere, og den finner også en sammenheng mellom det å røyke og å ha tannlegeskrekk.

Kognitiv terapi effektivt

I én annen av delstudiene i doktorgraden ble det gjort en systematisk oversikt  over studier som ser på bruk av kognitiv atferdsterapi (KAT) i behandling av tannbehandlingsangst. Studien viser at dette er en effektiv behandlingsmetode for pasienter med tannlegeskrekk, og det overrasker ikke Willumsen.

– Kognitiv atferdsterapi er den mest brukte kliniske behandlingsformen mot tannlegeskrekk i Norge, særlig de siste årene. Doktorgraden gir likevel en god bekreftelse av at kognitiv terapi er veldig effektivt.

Noen tannleger gir lystgass til pasienter med tannlegeskrekk. Tiril Willumsen har selv skrevet doktoravhandling som tyder på at psykologiske metoder å hanskes med fobien på, er minst like bra. (Illustrasjonsfoto: Lise Åserud SCANPIX)

Forskerne fant noe støtte for at KAT kan dempe tannlegeskrekk umiddelbart etter behandling og på oppfølging etter ett og to år. De fant også noe støtte for at KAT gjorde pasientene mer villige til å gå til tannlegen.

Carlsson understreker at det trengs flere studier for å sikkert kunne fastslå hvor effektiv kognitiv atferdsterapi er for å behandle tannlegeskrekk.

Nedgang i Sverige

Willumsen viser til en annen ny, svensk studie som tyder på at antallet ungdom med tannlegeskrekk i Sverige gikk ned fra 38 prosent til 13 fra 1973 til 2003.

– Det er en ganske drastisk nedgang. Det finnes ikke nye tall for hvordan denne utviklingen har vært i Norge, men det har sannsynligvis vært en nedgang også her. Større fokus på tannlegeskrekk de siste årene og at folk har fått mindre tannbehandling gir grunnlag til å tro det, sier hun, og legger til at negative tannlege-opplevelser er den største risikofaktoren for å utvikle tannlegeskrekk.

– På den annen side har unge i Norge fått mer psykiske problemer de siste årene. Tannlegeskrekk henger sammen med den generelle psykiske helsa, så dette øker usikkerheten om nedgangen, sier Willumsen.   

Referanser:

Carlsson, Hakeberg og Wide Boman: Associations between dental anxiety, sense of coherence, oral health-related quality of life and health behaviour – a national Swedish cross-sectional survey. Sendt inn til BMC Oral Health.
Carlsson, Hakeberg, Blomkvist og Wide Boman: Attention deficit hyperactivity disorder and dental anxiety in adults: relationship with oral health. European Journal of Oral Sciences 2013. Sammendrag.
Carlsson, Hakeberg, Blomkvist og Wide Boman: Orofacial esthetics and dental anxiety: Associations with oral and psychological health. Acta Odontologica Scandandinavica 2014. Sammendrag.
Wide Boman, Carlsson, Westin og Hakeberg: Psychological treatment of dental anxiety among adults: a systematic review. European Journal of Oral Sciences 2013; 121: 225-34.

Powered by Labrador CMS