Sammen med måren står reven for 80 prosent av reirrøveriene, har forskere funnet ut. Nå oppfordrer Norges jeger- og fiskerforbund jegere om å jakte på reven. Revejakt er spennende, mener de.

De største røverne er avslørt

Over 60 prosent av reirene til storfugl, orrfugl og lirype plyndres. Ved hjelp av viltkamera har naturforskere nå fått innblikk i hvilke rovdyr som røver reirene.

17.5 2015 05:01

De siste 60–70 årene har det vært en nedgang i bestanden av hønsefugl i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Selv om det fortsatt finnes fugl og bestandene varierer ganske mye fra år til år, ser framtiden mørk ut for enkelte arter.

Lirypa kan være truet

Mest dramatisk er det for lirypa. Den kan komme til å forsvinne fra norsk natur. Nå diskuteres det om den skal komme på den nasjonale rødlista. Dersom lirypa havner på rødliste vil den komme i kategorien nært truet. Det betyr i praksis at det er en liten sjanse for at arten dør ut innen 100 år.

I økosystemsammenheng er dette kanskje ikke noen katastrofe. Det er usikkert hvor viktig storfuglene er i naturen. Men for mange av oss som liker å se disse flotte fuglen, som plutselig flyr opp foran oss når vi går en tur på stien, er det et tap.

De som liker å jakte på dem, er heller ikke særlig fornøyd med at de forsvinner fra norsk natur.

Nær 400 reir er overvåket

I mange år har forskerne spurt seg om hvem som røver reirene til hønsefuglene. Ved hjelp av moderne teknologi har de nå et bedre svar på hvem synderen er. Forskningen er gjort i tett samarbeid mellom Høgskolene i Hedmark og i Nord-Trøndelag.


Forskerne har ved hjelp av vilkameraer observert rundt 400 reir til storfugl, orrfugl og lirype. Her ser vi en av de største synderne snike seg innpå godsakene.

Siden 2009 har forskerne samlet bortimot 400 reir i norsk natur og satt kamera på de fleste av dem. Aldri tidligere har forskere hatt kamera på så mange skogsfuglreir.

Mår og rev røver mest

Rødreven er desidert den største røveren, forteller forskerne Torfinn Jahren og Torstein Storaas ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad.


Forsker Torfinn Jahren ved Høgskolen i Hedmark sier at manglende jakt på mår og rev er en av flere årsaker til at bestandene av disse artene nå har blitt veldig store.

Måren kommer som en god nummer to. Sammen med reven står den for 80 prosent av reirrøveriene. Andre skyldige er i hovedsak grevlingen og kråkefugler. Men kråka er ikke en så viktig reirrøver, i motsetning til hva man har trodd tidligere. Viltkameraene viser at storfuglene kan forsvare seg mot kråka, men når måren og reven finner reiret er den maktesløs.

Lang rugetid

En av årsaken til at reirene blir røvet er den lange rugesesongen storfuglen har. Dette er en av grunnene til at flere storfuglreir blir røvet enn orrfuglreir, som har kortere rugetid. Fra røya legger egg til alle blir klekket kan det ta fra 26 til 30 døgn. Skogsfuglen gjør alt den kan for at ikke reirene skal bli oppdaget, blant annet ved å redusere utpust og fis og ikke spiser eller gjør fra seg ved reiret. Likevel finner rovdyrene dem altfor ofte.

– Det er ikke lett å finne dem, verken ved hjelp av luktesansen eller synet. Vi tror at rovdyrene kommer over reirene helt tilfeldig når de er ute på jakt etter mus eller annen mat.

Gore-Tex og dunjakker har overtatt

Både mår og rev har lenge vært jaktet på. De var for noen tiår tilbake svært verdifulle ressurser i Norge på grunn av sine attraktive skinn. Rundt andre verdenskrig kunne prisen på et reveskinn ved Oslo skinnauksjon tilsvare en drøy månedslønn. Men i en tid da skinnkåpene er byttet ut med Gore-Tex og dunjakker, er det ikke mange som jakter på rev og mår lenger.

– Det er grunn til å tro at manglende jakt er en av årsakene til at bestandene av disse artene har blitt veldig store, mener forskerne.

Måren er langt lettere å fange enn reven. Hvis man ønsker å gjøre noe med bestandsutviklingen av rovdyrene, tror Jahren og Storaas at det vil være enklere å satse på den enn den slu reven.

Vil motivere jegerne til revejakt

Webjørn Svendsen, viltkonsulent i Norges jeger og fiskerforbund (NJFF), ønsker at flere jegere skal se på reven med nye øyne. Reven er også en ressurs. Revejakt er spennende og lett tilgjengelig for alle, mener han.

Mange jegere har sett på reven som et skadedyr og derfor et annenrangs vilt. Jakt på Mikkel har derfor ikke vært så høyt verdsatt. Denne holdningen ønsker NJFF å endre.


Viltkameraer gjør forskningen mye enklere for mange naturforskere. Her avslører rødreven seg selv. Eggene er spist opp.

– Vi ønsker at flere skal jakte på rev. Ikke bare fordi spiser storfuglegg, men først og fremst fordi denne jakten er ufattelig krevende og veldig spennende. Man må ha stor terrengkunnskap for å jakte på den. Og det er jo faktisk dette jakt handler om: spenning og kunnskap.

– At vi kan få en større bestand av storfugl ved å intensivere denne jakten, er en tilleggseffekt, mener han.

Tror ikke på krise

At mange storfuglegg blir spist av rovdyr er noe jegerne lenge har kjent til. Svendsener derimot mer i tvil om det virkelig er krise for bestanden.

– Vi jegerne er de første til å rope et varsku når bestanden går ned. Alle rypejegere har et ønske om sterke og livskraftige rypebestander. Vi stiller oss imidlertid tvilende til om de metodene myndighetene i dag bruker for å overvåke bestandsutviklingen er de aller beste. Det er utviklet andre og bedre metoder som brukes av rettighetshavere og forskere i dag for overvåking av disse artene. Vi mener disse metodene også burde vært benyttet i den nasjonale overvåkingen av våre rypebestander, sier Svendsen.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse