Vesuvs utbrudd for nesten 2000 år siden er et av den vestlige verdens mest berømte vulkanutbrudd.

Asken, gassen og steinene som sprutet ut fra vulkanen dekket Napolibukta, og advokaten og forfatteren Plinius den yngre ble vitne til kjempeutbruddet. Han skrev beskrivelser av katastrofen i flere personlige brev, som har overlevd til i dag.

• Les også: Ekstrem varme drap offera i Pompeii

Det gikk spesielt hardt utover Herculaneum og Pompeii, som ble helt begravd og godt bevart under askemengdene. Disse byene har gitt uvurderlige arkeologisk innsikt i hvordan dagliglivet så ut for velstående romere.

Et papyrusbibliotek

Et spektakulært funn ble gjort i en romersk villa i Herculaneum i 1754. Villaen viste seg å inneholde et helt bibliotek med 2000 håndskrevne papyrusruller. Villaen ble sannsynligvis bygget av Calpurnius Piso Caesoninus, en rik romersk statsmann som også var Julius Cesars svigerfar.

Under vulkanutbruddet ble mange av papyrusrullene bakt av vulkansk varme, over 320 grader.

• Les også: Hva er en vulkan?

– Noen av rullene var i såpass god stand at de kunne rulles opp da de ble funnet, men de ble rullet opp for lenge siden, sier Knut Kleve til forskning.no, professor ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært med på å undersøke og åpne papyrusrullene fra Herculaneum, på 1980-tallet. Kleve har ikke deltatt i denne nye studien.

• Les også: Nytt funn om antikkens siste poet

– Det er bare rullene som er i dårligst forfatning som er igjen å undersøke, sier Kleve.

– De er ekstremt skjøre, rullene er nesten bare et stort stykke kull, sier Emmanuel Brun til Reuters, en av forfatterne bak denne nye studien og forsker ved Universitetet i München.

Nå har italienske, tyske og franske forskere testet ut en ny metode for å undersøke hva som står i rullene, uten å åpne dem. Forskerne klarte å få bilder av individuelle bokstaver inne i selve rullen, på tross av rullens forfatning.

– Denne metoden ser svært lovende ut, og det blir spennende å se hva de kan finne ut, sier Kleve.

Oslo-metoden

Tidligere har forskere åpnet de brannskadde rullene for å undersøke innholdet. Knut Kleve var med på å utvikle det som kalles Oslo-metoden, for varsomt å åpne de brannskadde rullene.

– Vi smurte et spesielt lim på utsiden av rullen, som vi kunne bruke for å trekke av lagene for å åpne rullen.

Metoden er en videreutvikling av den italienske munken Antonio Piaggio, som i tilegg til limet, brukte en mekanisk rulle for å separere lagene.

Knut Kleve og kollegenes arbeid resulterte i nesten 200 restaurerte ruller, som også har blitt oversatt og skrevet ned.

Selv om man kunne undersøke innholdet, gikk det noen ganger litt hardt utover rullene.

– Siden det var de dårligste rullene som var igjen, så førte vår metode til en del fragmentering, sier Kleve.

• Les også: Redder 2000 år gamle papyrusruller

Denne nye metoden kan kanskje brukes til å undersøke innholdet, uten å skade rullene.

Bilder gjennom rullen

Ved å bruke teknologi som ligner på medisinsk CT-skanning, har forskerne prøvd å kikke inn i sammenrullede skriftrullene. Teknologien kalles X-ray Phase-Contrast Tomography (XPCT).

Papyrusrullene er ikke lette å ha med å gjøre. Sidene og skriften ligger tett i tett oppå hverandre. Det forkullede blekket som ordene er skrevet med og den forkullede papyrusen er kjemisk sett ganske like.

• Les også: Eldre fortapt landsby oppdaga ved Pompeii

Dette er et problem med slike undersøkelser, siden både blekk og papyrus har omtrent like stor evne til å ta til seg røntgenstråler. Hvis man tar røntgenbilder av kroppen, vil bein ta til seg mye røntgenstråler, mens mykere vev tar opp mindre røntgenstråler. Dermed får man klare bilder av beina i forhold til det myke vevet, men blekket og papyrusen blir bare grøt.

XPCT-bilder går et steg videre. Stråling beveger seg nemlig i forskjellig hastigheter gjennom forskjellige strukturer, og dette kunne brukes til å ta bilde av bokstavene. Blekkbokstavene står nemlig bittelitt opp av siden, som teksten på et kredittkort, bare i mye, mye mindre grad.

På tross av de bitte små strukturforskjellene, gjorde dette det mulig å ta bilder av individuelle bokstaver på individuelle sider i rullen.

Prøvestudie

Dette er bare en prøvestudie, hvor de testet om metoden faktisk kunne brukes. Forskerne klarte å ta bilder av enkeltbokstaver på forskjellige sider inne i rullen, og demonstrerte dermed at teknikken kan brukes til å tyde andre, brente papyrusruller.

Bokstavene er ikke krystallklare, og det trengtes en del tydningsarbeid for å finne ut hvilke bokstaver det var.

• Les også: Egyptisk sfinks funnet i Israel

Forskerne understreker også at bokstavene kan ha blitt ganske forvrengt, siden den brente rullen er i såpass dårlig forfatning. Samtidig skriver de at undersøkelsesutstyret kan bli enda bedre justert for å få klarere bilder av teksten.

Rullene som har blitt undersøkt ble gitt i gave fra Kongen av Napoli til Napoleon i 1802.

Men hva står det i rullene?

Alle disse undersøkelsene prøver å avdekke hva som faktisk står i rullene, tekster som kan gi unike, historisk informasjon.

– Rullene som er åpnet inneholder stort sett filosofiske tekster. Noen er på latin, og de fleste er på gresk, sier Kleve.

Kleve forteller at de også fant dikt av den romerske dikteren Lukrets. Diktet til Lukrets hører også til tekster som har overlevd gjennom historien. I middelalderen ble mange eldre tekster kopiert av skriftlærde, slik at tekstene ble bevart og videreført.

Men dette var ikke en feilfri prosess.

– Vi fant at deler av diktet hadde forsvunnet opp gjennom historien, og tekst som er mistet igjennom middelalderen kan finnes i gjen i rullene.

Den nye studien avdekket ikke noe sammenhengende tekst. Forfatterne mener bokstavhåndskriften ligner på skrift som har blitt funnet i andre Herculaneumruller, og tilhørte kanskje den greske filosofen Philodemus. Han skal ha bodd i Herculaneum rundt 100 år før utbruddet.

Det gjenstår å se om den nye bildeteknikken kan avsløre hemmelighetene som kanskje skjuler seg i de skadete rullene.

Referanse:

Mocella mfl: Revealing letters in rolled Herculaneum papyri by X-ray phase-contrast imaging. Nature Communications, januar 2015.Sammendrag:doi:10.1038/ncomms6895.