Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
HIV-viruset har forårsaket en av verdenshistoriens største pandemier. I fjor døde 1,5 millioner mennesker av AIDS, og totalt 35 millioner lever med infeksjonen, ifølge WHO.
Nå har britiske og belgiske forskere prøvd å spore HIV-viruset tilbake til kilden, og kommet fram til at det sannsynligvis begynte i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) rundt 1920. Studien er publisert i Science.
Forskerne har rekonstruert den genetiske historien til viruset som kalles HIV-1 gruppe M, som man tror står bak spredningen av sykdommen gjennom Afrika og senere til resten av verden.
Sykdommen ble først oppdaget av leger i 1981, og viruset ble beskrevet i 1983.
HIV-virus (grønn) som er i ferd med å angripe lymfocytt, en type hvit blodcelle (Foto: C. Goldsmith/Wikimedia Creative Commons)
Sporet fra Kinshasa
Det har lenge vært kjent at HIV-epidemien startet med en overføring av viruset mellom aper og mennesker. Ifølge rapporten vet man om 13 forskjellige ganger der det skjedde en smitteoverføring, men bare et av disse smittetilfellene førte til pandemien som vi kjenner i dag.
Forskerne tror de første smittetilfellenes sannsynligvis skjedde da jegere håndterte kjøtt fra smittede dyr.
Forskerne har dykket ned i historiske arkiver for å undersøke hvordan viruset begynte å spre seg, og de lagde en statistisk modell over spredningen.
– Da vi visste hvor viruset hadde oppstått, kunne vi sammenligne dette med historisk informasjon. Da ble det klart at spredningen fra Kinshasa til andre befolkete områder fulgte et klart mønster, sier Philippe Lemey i en pressemelding, professor ved universitetet i Leuven og medforfatter av artikkelen.
Forskerne kom fram til at jernbanen og transportnettverkene var helt sentrale i å spre sykdommen i Afrika. På 1930- og 40-tallet var Kinshasa en av byene i Afrika med flest gjennomreisende.
Ifølge den nye studien var det over en million gjennomreisende på jernbanen hvert år i Kinshasa på slutten av 1940-tallet. Herfra skal smitten ha spredt seg til sørlige og østlige deler av kjempelandet DR Kongo, og skal dermed ha blitt grobunn for smitten i Sør- og Øst-Afrika.
Dagens Kinshasa sett fra luften. (Foto: Offentlig eiendom)
Forholdene lå til rette
Fram til 1960 var Kongo en belgisk koloni. Samfunnet var i endring gjennom 50-tallet, og mange sosiale forhold gjorde at sykdommen kunne spre seg i større hastighet enn før.
Forskerne trekker fram faktorer som rask urbanisering og helsetiltak mot andre sykdommer, da utrygg bruk av sprøyter kan ha ført til at smitten spredte seg videre. Samtidig var også prostitusjonsbransjen i endring.
– Vi tror at alle samfunnsendringene rundt frigjøringstiden gjorde at viruset kunne bryte ut fra små grupper med syke mennesker, og smitte mange flere, etter hvert over hele verden, sier Nuno Faria, forsker ved Universitetet i Oxford.
Selv om mange færre reiste med jernbanen i disse årene, sammenlignet med tidligere, tror forskerne at nok smitte allerede hadde spredd seg. Smittespredningen sammen med samfunnsendringene gjorde at grobunnen lagt for pandemien vi kjenner i dag, mener forskerne.
