Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Slik ble studien gjort
Forskerne benyttet blodprøver som var innsamlet flere år tilbake fra 1.500 personer som deltar i store helse-sporingsstudier i USA. De analyserte prøvene for mer enn 100 forskjellige stoffer som produseres i stoffskifte-prosessen (metabolitter). Forskerne sammenlignet så resultatene fra deltakerne som senere hadde utviklet kreft i bukspyttkjertelen, med de fra dem som ikke hadde utviklet sykdommen.
Funnene førte forskerne til hypotesen om at bukspyttkjertelkreft endrer måten resten av kroppen håndterer næringsstoffer.
Denne teorien ble så bekreftet i laboratorieforsøk utført av en gruppe forskere ved Koch Institute for Integrative Cancer Research ved Massachusetts Institute of Technology. Eksperimenter viste at mus med nydannede svulster i bukspyttkjertelen hadde høyere nivåer av disse aminosyrene i blodet.
Økt forekomst av forgrenede aminosyrene som ble sluppet ut i blodet, ligner det som skjer hos pasienter med langt fremskreden kreft: avmagring, muskelsvinn, utmattethet og appetittmangel.
Kreft i bukspyttkjertelen
Bukspyttkjertelen, pankreas, ligger like bak magesekken. Den lager stoffer som brukes i fordøyelsen av mat. Pankreas lager også hormoner som hjelper deg å lagre og bruke energien fra mat.
Legene kan ikke forklare hvorfor noen mennesker får kreft i bukspyttkjertelen og andre ikke. Risikofaktorer er høy alder, røyking, diabetes og betennelse i bukspyttkjertelen.
Sykdommen er også knyttet til å drikke mye alkohol og ikke spise nok frukt og grønnsaker.
Hvis noen andre i familien har hatt kreft i bukspyttkjertelen, øker også det risikoen.
Kreft i bukspyttkjertelen er en sjelden kreftform, som svært få overlever. Det var denne kreftformen Apples grunnlegger Steve Jobs døde av. I Norge er krefttypen den tredje mest dødelige. Bare 4,6 prosent av mennene som får diagnosen overlever etter fem år, og bare 5,6 prosent av kvinnene.
Nå har amerikanske forskere oppdaget et tidlig tegn på utvikling av kreft i bukspyttkjertelen.
Tidlig diagnose viktig
- De fleste som får den vanligste formen for kreft i bukspyttkjertelen, får diagnosen etter at sykdommen har nådd et avansert stadium. Mange dør innen ett år etter diagnose, sier medforfatter og lege Brian Wolpin ved Dana-Farber Cancer Institute i en pressemelding. En studie fra tidligere i år viser at denne svært dødelige kreftformen øker i Europa.
Oppdager man sykdommen tidligere i utviklingen, kan det forbedre forskernes mulighet til å finne en behandling som virker.
Forskerne var derfor på jakt etter tidlige sykdomstegn. De lette etter tegn på endringer i måten kroppen bruker energi og næringsstoffer, som kan oppdages før sykdommen blir diagnostisert. Dette er såkalte metabolske endringer.
Ved å analysere blodprøver fra et stort antall mennesker, fant de et oppsving i visse aminosyrer før sykdommen ga symptomer. Aminosyrene er byggesteiner i proteiner.
Dr. Brian Wolpin har sammen med kolleger funnet et tegn på bukspyttkjertelkreft som viser seg før symptomer dukker opp. (Foto: Dana-Farber Cancer Institute)
- Vi fant høyere nivåer av forgrenede aminosyrer hos dem som senere utviklet kreft i bukspyttkjertelen, sammenlignet med hos dem som ikke utviklet sykdommen, sier Wolpin i en pressemelding.
Forskerne fant at økningen skyldtes nedbryting av muskelvev.
Avmagring og kraftløshet
Funnet tyder på at bukspyttkjertelkreft endrer måten resten av kroppen håndterer næringsstoffer. Resultatene kan hjelpe forskere til å forstå bedre hvordan bukspyttkjertelkreft påvirker resten av kroppen, sier Brian Wolpin.
Avmagring, kraftløshet og sterkt nedsatt almentilstand er blant de tidlige symptomene på kreft i bukspyttkjertelen. Denne tilstanden av muskelsvinn, kan være dødelig i seg selv.
- Det ser ut til nedbryting av muskelproteiner begynner mye tidligere i sykdomsprosessen enn tidligere antatt, bemerker Matthew Vander Heiden, forsker ved Dana-Farber Cancer Institute, Massachusetts Institute of Technology, i en pressemelding.
Funnene gir et viktig innblikk i hvordan bukspyttkjertelsvulster samhandler med pasientenes normalt vev, ifølge forskerne.
Ikke grunnlag for test
Økningen av disse aminosyrene er ikke stor nok til å gi grunnlag for en ny test for tidlig påvisning av sykdommen. Tiden det tok før de som hadde denne økningen ble diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen, varierte fra to til 25 år, viser studien.
- Studien kan likevel føre til fremgang i det videre arbeidet med å oppdage bukspyttkjertelsvulster tidligere og identifisere nye behandlingsstrategier for dem med sykdommen, mener forskerne.
