Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Meteorologiens far

Vilhelm Bjerknes fra Norge kan sies å være den moderne meteorologiens far. Hans metoder la grunnlaget for nesten alle dagens metoder innen værvarsling.

Harald Aastorp frilansjournalist

Publisert 03.09.2004 - 11:22

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vilhelm Frimann Koren Bjerknes (1862-1951)

Norsk fysiker og meteorolog. Omtales ofte som grunnlegger av den moderne meteorologi.

Professor i Oslo i to perioder, og skapte som professor i Bergen 1917-26 den såkalte “Bergensskolen” i meteorologi.

Bestyrte geofysisk institutt i Leipzig 1913-17.

Samarbeidet med sin far C A Bjerknes om hydrodynamiske arbeider i begynnelsen av karrieren.

Den siste avhandlingen han skrev da han var 86 år var også en anvendelse av farens teoretiske arbeider.

Samarbeidet også med blant annet Heinrich Hertz og sin egen sønn Jacob Bjerknes.

Gjorde sammen med Hertz undersøkelser av elektrisk resonans som var av fundamental betydning for trådløs telegrafi og telefoni.

Publiserte i 1904 “Problemet med værvarsling sett fra mekanikkens og fysikkens ståsted”, noe som markerte starten på en mer vitenskapelig analyse av værvarslingen.

Arbeidet også med aerodynamikk, astrofysikk og oseanografi. I 1926 publiserte han en teori om solflekker.

I 1929 ga han ut en matematikkbok om vektoranalyse.

Bjerknes var ivrig debattant i språkstriden og i kulturpolitikken. Han hevdet at vi satset altfor lite på forskning.

Bjerknes var og er en internasjonal anerkjent forsker som mottok en mengde utmerkelser i inn- og utland både i sin levetid, og til og med etter sin død.

Kilde: Store Norske leksikon, P2-akademiet (se under)

Vilhelm Friman Koren Bjerknes (1862-1951) publiserte i januar 1904 en kort artikkel i et tidsskrift i Wien om problemet værvarsling.

Med den artikkelen la han grunnen for en vitenskapeliggjøring av værvarslingen, og for utviklingen av metoder vi fremdeles bruker den dag i dag.

Bjerknes’ lov om værvarsling

Artikkelen begynte med å fastslå at atmosfæriske forhold fulgte fysikkens lover.

Dermed fulgte det, fortsatte Bjerknes, at man 1) med tilstrekkelig nøyaktighet måtte kjenne atmosfærens tilstand ved et gitt tidspunkt.

Og 2) at man med tilstrekkelig nøyaktighet må kjenne lovene som styrer utviklingen av atmosfæren fra en tilstand til den neste.

Dette kalles Bjerknes’ lov om værvarsling. Til P2-akademiet sier professor Sigbjørn Grønås at denne loven uttrykker grunnlaget for nesten alle metoder for varsling av været. Denne måten å varsle vær på kalles også numerisk værvarsling.

Prognose og diagnose

Bjerknes brukte de medisinske uttrykkene diagnose og prognose om disse to trinnene.

Loven høres enkel, men det er ikke så lett å få anvendt den. Da artikkelen kom, fantes det ikke observasjoner for tredimensjonal diagnose. Dessuten var beregningsarbeidet uoverkommelig.

Bjerknes arbeidet også med det teoretiske grunnlaget for trinn 2. Tidligere bygde værvarslingen mye på lufttrykksfordelingen. Med Bjerknes og hans medarbeidere gikk fokus over på fysiske egenskaper ved luften, som temperatur og fuktighet.

Polarfronter

I 1905 foreleste Bjerknes i USA om luftmassenes bevegelser og om hvordan man kunne anvende matematikk i værvarlingen. The Carnegie Institution ble så imponert at de innledet et samarbeid med Bjerknes og støttet ham økonomisk helt frem til 1941.

Vilhelm Bjerknes etablerte sammen med sønnen Jacob et nettverk av værobservasjonsstasjoner i Norge, og sammen utviklet de en teori om polarfronter. Lavtrykkene her i nord forklarte Bjerknes som bølger langs soner med skarpe temperaturskiller.

Jakob Bjerknes fremla i 1919 teorien om polarfronter og deres sammenheng med lavtrykk.

Datamaskinens inntog

Da John von Neumann var med å utvikle den første virkelig elektroniske datamaskinen like etter krigen kjente han til arbeidet til Bjerknes. Derfor satte han ned en forskningsgruppe som skulle anvende datamaskiner til værvarsling.

Anvendelsen av datamaskiner har gjort stadig større og mer arbeidskrevende beregninger mulige.

På 1950-tallet kunne man i beste fall varsle været en dag eller to i forveien.

Tilsvarende kan man i dag varsle været i opptil en uke fremover.

Bergensskolen

Vilhelm Bjerknes grunnla den såkalte “Bergensskolen” i meteorologi sammen med sønnen Jacob Bjerknes, Halvor Solberg, svensken Tor Bergeron og to assistenter fra Carnegie Institution.

“Bergensskolens” metoder ble grunnlaget for værvarsling rundt i verden.

Vilhelm Bjerknes

På Universitetet i Oslo er en av bygningene oppkalt etter Bjerknes.

Bjerknessenteret i Bergen er et av våre sentere for fremragende forskning.

Bjerknes er en internasjonalt anerkjent vitenskapsmann, og for eksempel NASA presenterer ham i en serie med den smigrende tittel “On the Shoulders of Giants” (se under). European Geophysical Society innstiftet i 1995 en pris som ble kalt opp etter Bjerknes.