Mange pasienter med depresjon og bipolar lidelse får også problemer med hukommelsen. Selv når sykdommen er borte, kan de kognitive problemene fortsatt gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen.

EPO kan forbedre hukommelsen etter depresjon

EPO er kanskje mest kjent som bloddoping i idretten. Men det kan kanskje også gi hukommelsen tilbake til personer med depresjon og bipolar lidelse, ifølge en ny studie. 

            

13.12 2016 04:00

Personer med depresjon eller bipolar lidelse kan oppleve mange problemer med hukommelsen i hverdagen – selv etter at sykdommen har forsvunnet, ifølge Poul Videbech. Han er professor i psykiatri ved Københavns Universitet.

I dag er det ingen behandling som virker mot hukommelsesproblemer på grunn av depresjon.

Derfor vil det ifølge Videbech være en enorm hjelp hvis disse pasientene kan få hjelp av hormonet erythropoietin, bedre kjent som EPO.

Det kan være mulig, ifølge en ny dansk studie, publisert i Journal of Clinical Psychiatry.

– De kognitive forstyrrelsene er et kjempeproblem. De gjør det vanskelig å fungere og ha en jobb. Så det ville være fantastisk hvis disse pasientene kan få hjelp av EPO, sier Videbech, som ikke har vært involvert i den nye studien.   

EPO aktiverer hjernen

Forskerne tok for seg en gruppe personer med hukommelsesproblemer etter depresjon eller bipolar lidelse. De fleste husket langt bedre etter åtte ukers behandling med EPO. Effekten fortsatte også seks uker etter behandlingen.


Grafikken viser hvor mange poeng hver enkelt forsøksperson fikk før forsøket og etter åtte uker med enten EPO eller placebo. Grønne streker viser at forsøkspersonen fungerte betydelig etter de åtte ukene.
(Grafikk: Mette Friis-Mikkelsen)

En uheldig bivirkning av EPO er at blodprosenten øker. Det har gjort det til et dopingmiddel blant syklister, men det gjør også at risikoen for blodpropp stiger. Men seks uker etter behandlingen er blodprosenten normal, og hukommelsen er fortsatt forbedret.

Kamilla Miskowiak er seniorforsker i Region Hovedstadens Psykiatri og ekstern førsteamanuensis ved Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet ved Københavns Universitet. Hun har stått i spissen for studien, som bygger videre på tidligere forskning hun har gjort.

I 2008 tok hun en doktoravhandling ved Oxford University. Da undersøkte hun effekten av en enkelt dose EPO på hjerneaktiviteten hos friske mennesker og pasienter med depresjon.

Hjerneskanninger viste senere at særlig hippocampus ble aktivert etter en injeksjon EPO. Hippocampus kalles også hukommelsessenteret i hjernen og blir påvirket ved depresjon. Forskningen ble publisert i Journal of Neuroscience.

I 2009–2012 gjorde hun ny studie med i alt 39 pasienter for å undersøke om EPO gjorde folk mindre deprimert. Det gjorde det ikke, men de pasientene som hadde fått EPO, hadde mye færre problemer med hukommelsen.

EPO-behandlingen fikk hippocampus til å vokse. Veksten hang direkte sammen med forbedring av hukommelsen, ifølge studien.

79 pasienter deltok i studien

Bedringen i hukommelse ledet frem til Miskowiaks nye studie, som har zoomet inn på effekten av EPO på hukommelsen hos pasienter med depresjon og pasienter med bipolar lidelse.

Studiet viser, at stort set alle forsøgspersonerne med målbare hukommelsesproblemer uafhængigt af diagnose, alder og køn fik en markant bedre hukommelse med EPO.

Studien viser at stort sett alle forsøkspersonene med målbare hukommelsesproblemer, uavhengig av diagnose, alder og kjønn, fikk en tydelig bedre hukommelse med EPO.

I alt 79 pasienter med enten depresjon eller bipolar lidelse deltok i forsøket.

Pasientene ble tilfeldig fordelt til enten behandling med EPO eller placebo en gang i uken i åtte uker. 40 fikk placebo og 39 fikk EPO. Verken forskere eller pasienter visste hvem som fikk hva.

Pasientene hadde hatt depresjon eller bipolar lidelse og mente selv de hadde problemer med hukommelsen.

Før og etter forsøket gjennomgikk pasientene en hukommelsestest, der 15 ord ble lest opp fem ganger. Etter hver opplesning skulle forsøkspersonen huske så mange ord som mulig.

En signifikant bedring var definert som å bevege seg halvveis mot normal hukommelse etter behandlingen. Med andre ord: Hvis 60 poeng er normalt, og pasienten hadde scoret 48 før behandlingen, måtte vedkommende score 54 eller mer for at forskerne ville kalle det en signifikant bedring.

Føler selv at de husker dårlig

Forskerne gjorde også et annet funn i studien. De oppdaget at ikke alle som mente de hadde svekket hukommelse, faktisk hadde det.

– Vi tok med personer som opplevde problemer med hukommelsen. Men det innebærer ikke at de har et objektivt målbart hukommelsesproblem, forteller Miskowiak.

Bare 16 av de 39 pasientene som fikk EPO, hadde faktisk betydelige problemer med hukommelsen.

– Depresjon er blant annet kjennetegnet av at pasientene opplever alt som negativt. De har et veldig negativt syn på seg selv. Så når folk opplever problemer med hukommelsen, kan det også være bare et tegn på depresjon, sier hun.

Det er Poul Videbech enig i, men han mener at det kan finnes en annen forklaring også.

– Det er mulig at disse pasientene er spesielt intelligente og derfor vant til å fungere på et høyere nivå. Så når testene viser at de ligger i normalområdet, så opplever de det selv som en kraftig forverring, sier han.

Kamilla Miskowiaks aller nyeste forskning tyder likevel på at følelsen av å ha en dårligere hukommelse henger mer sammen med selve depresjonen, og at personer med høyere IQ faktisk opplever færre problemer med hukommelsen.

EPO hjelper bare ved problemer

Om pasientene i Miskowiaks studie har hatt en spesielt god hukommelse før sykdommen, eller om det er depresjonen som gir en følelse av å huske dårlig, er umulig å vurdere.

Det er likevel tydelig at EPO ikke hjelper hvis hukommelsen er normal.

Forskernes resultater viste at pasienter uten målbare problemer bare forbedret hukommelsen marginalt når de fikk EPO.

I gruppen som fikk placebo, var det stort sett ingen effekt. Pasientene med og uten hukommelsesproblemer fikk en marginalt bedre hukommelse.

Miskowiak skal nå i gang med en ny og større studie av effekten av EPO, denne gangen basert på utelukkende pasienter med målbare hukommelses- og konsentrasjonsproblemer.          

Referanse

Miskowiak, Kamilla. W (m.fl) ‘Targeting Treatments to Improve Cognitive Function in Mood Disorder: Suggestions From Trials Using Erythropoietin’, The Journal of Clinical Psychiatry (2016), doi: 10.4088/JCP.15m10480

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

EPO

EPO (erythropoietin) er et hormon som produseres naturlig i leveren og nyrene.

EPO stimulerer produksjonen av røde blodlegemer som blant annet transporterer oksygen rundt i kroppen.

Flere røde blodlegemer betyr mer oksygen til musklene, som arbeider bedre og kan prestere bedre. EPO er derfor kjent som et populært dopingmiddel, som gjennom tiden har gjort syklister i stand til å prestere det umenneskelige i de franske alpene.

Flere røde blodlegemer gjør også at blodet blir tykkere, og det øker risikoen for blodpropp. Derfor ble alle pasientene i Kamilla Miskowiaks forsøk undersøkt hos legen hver uke for å unngå denne uheldige bivirkningen.