Forskerne har testet hvordan miljøet virker inn på effekten av fluoxetin, et antidepressivum som for eksempel finnes i Fontex som selges i Norge. Det er samme virkestoff som blant annet selges under merket Prozac i andre land.

Levekår påvirker effekten av antidepressiver

Under halvparten av pasientene blir bedre av den første typen antidepressiva de prøver. Det kan skyldes miljøet, ifølge en musestudie.

25.10 2016 04:00

– Bare rundt en av tre som starter med antidepressiva, får virkning av det første medikamentet de prøver, forteller Solveig Merete Klæbo Reitan fra Institutt for nevromedisin ved NTNU. 

Det er godt kjent at antidepressiva, som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), bare hjelper noen av pasientene. For andre har medisinen ingen effekt. Eller den kan til og med gjøre dem verre.

Nå har en gruppe europeiske forskere gjort funn på mus som støtter tidligere hint om at det store spriket i effekt kan henge sammen med levekårene, altså om miljøet pasienten lever i er positivt og givende eller fullt av stressfaktorer. 

Forskerne tror at medisinen gjør hjernen mottagelig for endring, men at livssituasjonen bestemmer om det skjer positive forandringer.

– Disse funnene støtter opp under at pasienter med depresjon må tilbys flere typer behandling, som psykoterapi og gjerne også hjelp til å ordne opp i praktiske forhold som bolig og økonomi, kommenterer Reitan, som selv ikke har vært med på den nye studien.

– Slike forhold synes å måtte være så bra som mulig hvis pasienten skal bli frisk.

Men her er det ingen enkle sammenhenger. Det forskergruppa – med forskere fra Italia, Frankrike, Canada og Sveits – har gjort, er nemlig å studere betennelse.

Betennelse og depresjon henger sammen

De siste åras forskning har avslørt at betennelse henger tett sammen med depresjon. Studier har vist at økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen gir en stor økning i risikoen for å få depresjon.

Det har vist seg at mennesker med depresjon ofte har tegn til betennelse i kroppen, men at denne betennelsen går ned når pasienten får behandling, for eksempel med antidepressiver som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Noen studier antyder til og med at SSRI-antidepressiver kan virke bedre dersom pasienten samtidig får betennelsesdempende medisiner.

Dermed kan det kanskje se ut som om antidepressivene virker ved å dempe inflammasjon som har gitt depresjon?

Men så enkelt er det ikke.

For levemiljøet har også noe å si når man behandler depresjon med antidepressiver, argumenterer Silvia Alboni fra Università degli Studi di Modena e Reggio Emilia og kollegaene hennes.

Eksperimenterte med deprimerte mus

Tidligere forskning har antydet at pasientens leveforhold kan være avgjørende for hvor godt antidepressivene virker, skriver Alboni og co.

Pasienter i en god livssituasjon har blitt bedre, mens medisinene ikke har virket for pasienter i leveforhold med mange påkjenninger. Men er det bare slik at de ekstra utfordringene gjør det vanskeligere for pasienten å bli frisk, eller endrer de dårlige levekårene selve virkningen av medisinen?

Forskerne ville finne ut mer om hvordan levekår, antidepressiva og betennelse spilte sammen, ved å gjøre eksperimenter med deprimerte mus.

Dyrene hadde utviklet en depresjon som ligner den mennesker får, fordi de hadde levd i et stressende, ubehagelig miljø.

Så satte forskerne halvparten av musene på en kur med SSRI-antidepressivet fluoxetin. Men de delte også disse dyra i to grupper. Den ene gruppa fikk hyggelige, stimulerende leveforhold, mens den andre gruppa måtte bo i et trist og stressende miljø.

Etter 21 dager undersøkte forskerne hva som hadde skjedd med musene.

Endringer i betennelse

Resultatene viste forskjeller mellom de to gruppene. Det så ut til at de SSRI-behandlede musene som hadde hatt gode leveforhold var blitt bedre, mens de andre var blitt verre.

Og da forskerne undersøkte tegnene til betennelse i musekroppene, så de karakteristiske forskjeller.

Musene fra gode leveforhold hadde andre nivåer av betennelsesstoffer i kroppen enn musene med dårlige leveforhold.

Dette kan gi ny kunnskap om hvordan miljøet får antidepressiver til å virke forskjellig, selv om det fortsatt er mye som gjenstår før forskerne skjønner hvordan dette henger sammen.

Kanskje kan det gjøre oss flinkere til å gi pasientene individuelt tilpasset behandling, skriver Alboni og kollegaene.

Må studeres i mennesker

Reitan fra NTNU mener studien kan si noe om betydningen av både psykoterapi, leveforhold og betennelse i behandlingen av depresjon.

– Dette passer med tidligere studier som viser at pasienter med depresjon som har en god livssituasjon har god effekt av SSRI, mens pasienter som har det stressende og vondt ikke har så god effekt, kommenterer hun.

Reitan mener at studien også støtter at vi må ta hensyn til betennelse i behandlingen av depresjon, men at sammenhengene mellom betennelse og depresjon er komplekse.

Hun minner også om at dette bare er en undersøkelse på mus.

– Denne typen mus er mye brukt i forskningen på depresjonsutvikling. De har bidratt vesentlig i forståelse av depresjoner og hvordan ulike behandlingsformer virker. De kan imidlertid aldri si alt om alle typer depresjoner hos mennesker, sier Reitan.

– Disse funnene må selvsagt studeres videre også hos mennesker med depresjon.

Referanse:

Silvia Alboni m. fl., Fluoxetine treatment affects the inflammatory response and microglial function according to the quality of the living environment, Brain, Behavior and Immunity, september 2016

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse