«Du grønne, myldrende tre, goddag»
Vurderer du å kjøpe juletre i år? Da kan du ende opp med ubudne gjester. Hils på spretthaler, gallemygglarver, parasittvepser, edderkopper, biller og teger.
Tradisjonen med å hente et lokalt tre i skogen og dra det inn i julestua er muligens utdøende? Tung snø, snørr og slit er byttet ut med duskregn, Disney og dansk edelgran. Økte krav til kvalitet og utseende har gjort at juletresalg ikke lenger er en «attåtnæring» i skogbruket.
I 2018 ble det solgt 1,4 millioner juletrær i Norge. Samme året ble det anslått at omkring 350 000 velger et kunstig tre. Forbruket er antatt å være 2 millioner trær, så de resterende tas kanskje fortsatt ut av egen skog eller gis som gave.
Så hva kan det være i et juletre? (...) vi vet at det meste er representert – alt fra spretthaler, støvlus og midd, til gallemygglarver, parasittvepser, edderkopper, biller og teger.
Anders Endrestøl, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina)
Så mange som 350 000 juletrær importeres til Norge hvert år, hovedsakelig fra Danmark. Siden år 2000 er mer en 7 millioner juletrær importert til Norge. Antall importerte trær kan dessuten være høyere, fordi det ikke er toll på juletrær.
Det er heller ikke noe form for plantehelsekontroll av disse trærne – som det er for importerte planter som kommer i potte (egenkontroll og stikkprøver av Mattilsynet). At de ikke kommer i potte, gjør at de behandles som en hvilken som helst tulipan – som snitt!
«Velkommen, du som vi ser så gjerne?»
Hvert år kommer det en eller flere «alarm-artikler» om de uvelkomne som vi ikke ser så gjerne, så også i år. I følge flere av de nokså repetitive artiklene kan et juletre huse så mange som 20 000 individer småkryp.
Dette tallet gjentas til stadighet, og det stammer trolig fra daværende konservator ved Tromsø Museum, Arne Fjellberg, som i 1984 hadde en artikkel på trykk i Nordlys med tittelen:
«O jul med din glede og barlus og midd…»
Han så seg fore å få endelig tall på dette med småkryp og juletrær, men etter å ha brukt en formiddag på én kvist (178 småkryp) ble han lei. Fasit ble til slutt: 10 000-20 000 individer.
- Les også: Småkryp lever i juletreet ditt
«Med julelus og med dorske makk...»
Så hva kan det være i et juletre? Det finnes ingen eksakt artsliste eller antall, og det vil naturligvis variere fryktelig mellom trær. Men vi vet at det meste er representert – alt fra spretthaler, støvlus og midd, til gallemygglarver, parasittvepser, edderkopper, biller og teger.
Noe av det som derimot ikke følger med er flått. Folkehelseinstituttet bekrefter at rapporter om tre årlige tilfeller av flått i juletrær er feil. Flått overvintrer i bakken – ikke på juletrær – selv om man aldri skal si aldri.
En del av krypene bruker treet som vertsplante, noen kun som overvintringssted, mens rovinsektene alltid finnes der det ligger an til litt vingeribbe med sur kålmøll og potetbladlus.
Uansett er det man finner ikke akkurat Snipp og Snapp, men en masse småkryp som de fleste ikke vil legge merke til og som går i støvsugeren 13. dag jul. Snakker vi om norske juletrær er det ikke noen problem. De truer verken insektpopulasjoner, huset ditt eller deg.
Fra en entomologs synspunkt er krypene i norske trær stort sett koselige tilskudd fra en norsk granskog til pakkene under treet. Men om vi derimot snakker om utenlandske juletrær er historien en ganske annen. Kanskje importerer vi mer enn bare trær?
Import av lignende varer kan kanskje gi en pekepinn. Norsk institutt for naturforskning har i mange år undersøkt hva som kommer med importert «paradis grønt» til Norge, slike som tuja, barlind og enebærbusker (i potte). Og det kan være mye!
I løpet av 5 år i prosjektet fant forskerne ca. 1 million individer, fordelt på 1 500 arter, etter å ha undersøkt 1 prosent av den totale importen.
- Les også: Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter
«Og høyt i toppen den....?»
Det finnes mange stjerneeksempler på arter man vet, eller har mistanke om, har spredt seg rundt i verden med juletrehandel, og en av de verste er den amerikanske skjoldlusa Toumeyella parvicornis. På midten av 2000-tallet ble den innført til Karibia med juletrær (furu) fra Nord-Amerika.
Skjoldlusa hoppet over på lokale furuarter der, og medførte kjapt at 95 prosent av trærne døde og med store endringer i økosystemet som følge av det. Den samme arten er nå innført til Italia og Frankrike, og krabber seg vel stadig nordover?
Et annet eksempel er amerikabartegen Leptoglossus occidentalis. Før den ankom Europa fra USA rundt år 2000, og siden koloniserte hele kontinentet på 10-15 år (til Norge i 2009), spredte den seg tvers over USA, blant annet med juletrehandel. Det spekuleres på om det også var måten den spredte seg fra Europa og inn i Russland på.
«For den vil spinne, og siden forsvinne»
Mange fremmede arter kan dermed potensielt følge med juletrærne fra kontinentet til Norge, særlig ettersom flere av dem når Danmark, hvor vi får de fleste juletrærne fra. En del av dem kan falle fra eller dø underveis, men en del kan nok også bli med treet ut i bakgården om man vil bli kvitt jula litt raskt. Der kan treet ofte også bli stående noen uker, og noen ganger helt til våren.
Det er derfor flere muligheter for at disse artene kan forsvinne ut i norsk natur, godt hjulpet av at jula bare blir mindre og mindre hvit.
Så hva med kunstige juletrær?
Man kunne jo telle «greiner» på kunstige juletrær også. Trolig ville man ikke funnet så mye, men sikkert litt. Spesielt om det ikke bare er plastikk, men også deler av ekte tre.
Edderkoppen «brun enke» Latrodectus geometricus ble faktisk første gang påvist på Tahiti på et kunstig juletre, og den er nå godt etablert på øya. Den kinesiske trebukken Callidiellum villosulum er påvist både i Japan og i USA på importerte, kunstige juletrær. Billa er siden påvist i USA, Canada, Australia og Europa (Malta), trolig importert med treprodukter.
Det er neppe mange som har brydd seg med å undersøke dette varesegmentet heller. Her kan man vel heller ikke skylde på juletreet som konsept, men mer på generell forflytning av varer mellom land. Det har gitt Europa spektakulære invasive arter som brunmarmorert breitege og asiatisk geithams.
Det kan jo være en fattig trøst at du med et juletre i hus aldri vil være alene i jula. På julekvelden kan det vel da også være hyggelig å ha noen fremmede på besøk? Og etter allsangen av første verset av juleklassikeren som har vært et gjennomgangstema her, kan man jo bare stemme i andre verset:
«Den første jul i et fremmed land...»
LES OGSÅ:
