- Rapporten om en påstått sammenheng mellom blåøydhet og flatfyll er altfor tynn til å være grunnlag for alkoholpolitiske utspill. Det sier professor Jon Martin Sundet og førsteamanuensis Harald Engvik.
Nævdal sier at blåøydhet er mer utbredt i Nord-Europa, at blåøyde er mer sky enn brunøyde, og at sky og tilbakeholdne mennesker er mer tilbøyelige til å bruke flatfyll som strategi enn mer utadvendte mennesker.
I Nævdals bakgrunnsartikkel fra Princeton bruker han dette i en matematisk modell for å vise at en mindre del av en befolkning kan påvirke drikkemønsteret til hele befolkningen når den kommer opp i et visst antall.
Nævdal hevdet videre at man må ta hensyn til disse funnene når man legger opp alkoholpolitikken. Det skulle i tilfelle innebære at vi her oppe i nord - bokstavelig talt - er alt for blåøyde til å kunne tåle et europeisk avgiftsnivå på alkohol.
For tynn kobling
- Korrelasjonen mellom øyenfarge og temperament er et svakt punkt i undersøkelsen. Sammenhengen er svak, og den gjelder bare barn. Det er jo ikke barn som står for flatfylla, sier førsteamanuensis Harald Engvik.
Nævdal refererer til forskeren Jerome Kagan, og sier at det er kjent at skyhet tenderer mot å vedvare.
- Men selv Kagan trekker ikke disse undersøkelsene opp i voksen alder, han slutter i tidlige ungdomsår. Dessuten er sammenhengene hos Kagan svært svake, og det er bare ved å konsentrere seg om ekstremgrupper han får sammenheng i det hele tatt, fortsetter Engvik.
"- Korrelasjonen mellom øyenfarge og temperament er et svakt punkt i undersøkelsen, sier førsteamanuensis Harald Engvik (brune øyne). (Foto: Harald Aastorp)"
- Når det bare gjelder barn, er det ikke mye å snakke om. Vi vet at det skjer store endringer i temperament gjennom puberteten. Nævdal viser ingen sammenheng mellom skyhet hos barn og skyhet hos voksne, og han har ingen undersøkelse som hevder at voksne med blå øyne er mer sky enn voksne med brune øyne, sier Engvik.
- Vet for lite om utvalget
- Dessuten er det noen ubegripelige kjønnsforskjeller, sier professor Jon Martin Sundet.
- Utslagene finnes bare hos gutter, men ikke hos jenter. Et slikt funn må jo undersøkes nærmere.
- Vi vet også for lite om utvalget. Vi vet for lite om eventuelle forskjeller i nasjonalitet og kultur. Man kan risikere å finne at blåøyde drikker mer, om det blant de brunøyde i utvalget for eksempel finnes mange muslimer med et religiøst forbud mot alkohol.
- For å se om dette holder, man skal jo aldri si aldri, så må man undersøke blåøyde og brunøyde i et miljø hvor begge parter har bodd i mange generasjoner, og hvor det ikke er systematiske forskjeller i kultur og annen bakgrunn, sier Sundet.
Er det blå øyne som skaper flatfyll?
Annonse
- Det kunne jo ha vært interessant å se om det var noen økt tendens til flatfyll hos blåøyde italienere i Sør-Tirol eller på Sicilia. Eller hos de blåøyde berberne, som vi vet har en kulturell motstand mot bruk av alkohol.
- Dessuten er jo samer, eskimoer og indianere brunøyde, og det er kulturer hvor alkohol har skapt store problemer, sier Engvik.
- Man kunne ha undersøkt på britiske øyer, om det er slik at de blåøyde bedriver mer flatfyll hvis bakgrunnsfaktorer ble holdt konstante, sier Sundet.
Er det de sky eller de utadvendte som drikker?
- Antagelsen om at det er de sky som drikker mest står direkte i strid med annen forskning, sier Engvik.
- For eksempel finner Paunonen at det tvert imot er de impulsive, risikosøkende og utadvendte som drikker mest.
- Paunonen undersøkte drikkemønsteret i Canada, England, Tyskland og Finland. I alle disse landene fikk han samme resultat - det var de utadvendte som drakk mest.
"- Dette er ikke solid nok til å være grunnlag for noen alkoholpolitikk, sier professor Jon Martin Sundet (blåøyd) om undersøkelsen. (Foto: Harald Aastorp)"
- I en matematisk modell som den Nævdal bruker, der må man ha solide data om det skal gi noen mening, sier Sundet. Det har man ikke her.
- I modellen sier han jo ikke mer, enn at under visse forutsetninger, så KAN dette skje, sier Engvik. Og det er jo greit. Men kan skje, er ikke det samme som at noe skjer. Og langt verre er det altså med forutsetningene. De er ikke godt nok underbygd.
Blåøydhet som markør for noe annet
- Det Kagan sier, uavhengig av om man tar det for god fisk eller ei, er vel egentlig at blåøydhet her bare er en markør, sier Sundet. Det er en statistisk korrelasjon, men ingen kausalsammenheng.
Annonse
- Ja, det henger på noradrenalinproduksjonen, sier Engvik. Noradrenalin, eller norepinephrine som det kalles på engelsk, er et hormon som også fungerer som et signalstoff i hjernen. Kagan mener å finne en sammenheng mellom et aktivt noradrenalinsystem og fysiske karakteristikker som blåøydhet.
- Og da er det vel dette systemet som eventuelt skulle forårsake skyhet, og ikke blå øyne. Her er skyheten koblet til blåøydhet, men uten at det vises noen kausalsammenheng sier Engvik.
Kan ikke begrunne alkoholpolitikk
- Og se på den siste setningen i innledningen av artikkelen fra Princeton, sier Engvik: Implications for the current effort to harmonize alcohol policy across the European Union are explored.
- Den er jo hårreisende - og blåøyd! sier Engvik.
- Undersøkelsen er interessant nok, den, sier Sundet.
- Men den viser behovet for ytterligere undersøkelser, datagrunnlaget er for tynt. Og det gjør jo den setningen helt hårreisende. Dette er ikke solid nok til å være grunnlag for noen alkoholpolitikk.
- Her er det for mange antagelser med for mange svake koblinger til virkeligheten, oppsummerer Engvik.
