Dette fremgår av den siste årlige overvåkingsrapporten fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Rapporten - Surveillance and control programmes for terrestial and aquatic animals in Norway - oppsummerer resultatene fra en rekke overvåkings- og kontrollprogrammer innenfor fisk, skjell og landdyr i Norge.

I tillegg til den positive situasjonen for svin og fjørfe, viser rapporten blant annet at salmonellasituasjonen fremdeles er svært god i norske husdyrbestander. Virusdiaré hos storfe (BVD) er nærmest utryddet i Norge. Helsesituasjonen er også god når det gjelder alvorlige sykdommer hos fisk og skjell. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i to elver i 2004.

Mange av programmene har pågått siden midten av 1990-tallet, og de er viktige av flere grunner, mener prosjektleder Tormod Mørk ved Veterinærinstituttet.

- Enkelte av programmene gjennomføres for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser i henhold til EØS-avtalen og andre internasjonale avtaler, mens andre bidrar til å redusere risikoen for introduksjon og spredning av smitte. Når vi kan gi en så grundig dokumentasjon på at vi har god dyrehelse i Norge, kan vi også kreve det samme av våre handelspartnere, sier Mørk.

Lite Salmonella
Flere av smittestoffene som overvåkes er zoonotiske, det vil si at de kan smitte fra dyr til mennesker og forårsake sykdom. Overvåkings- og kontrollprogrammene bidrar derfor til økt mattrygghet. Mørk bruker Salmonella som eksempel.

Det norske overvåkings- og kontrollprogrammet for Salmonella på levende dyr (gris, storfe og fjørfe) ble etablert i 1995, og er viktig for å hindre spredning og import av disse bakteriene hos husdyr. Programmet har dokumentert at forekomsten av Salmonella er lavere enn 0,1 prosent i våre husdyrpopulasjoner.

- Av og til hører vi uttrykket “fri flyt av Salmonella”. Men ved hjelp av Salmonella-programmet har vi både maktet å dokumentere en stabilt lav forekomst av disse bakteriene hos norske husdyr og redusert smitten inn til landet, sier Mørk.

Mindre Campylobacter
En annen hissig bakterie som kan ha en egen evne til å gi oss blåmandag etter grillselskaper om sommeren, er Campylobacter.

For å få bukt med denne bakterien, ble det våren 2001 etablert en handlingsplan mot Campylobacter i slaktekylling. Den består av et overvåkingsprogram, hvor alle flokker testes cirka en uke før slakt og ved slakting. Flokker man vet er positive før slakting, slaktes sist på dagen og må varmebehandles eller fryses. En annen del av programmet består av rådgivning om forebyggende tiltak i positive besetninger.

- Programmet ser ut til å ha hatt en positiv effekt. Forekomsten av Campylobacter-positive broilerflokker er redusert fra 7,7 prosent til 3,3 prosent de siste årene, sier Mørk.

Viktige resultater fra programmene for fisk- og skjellhelse
Virussykdommene viral hemoragisk septikemi (VHS) og infeksiøs hematopoetisk nekrose (IHN) hos laks og regnbueørret har vært overvåket i henhold til EUs regelverk siden 1994. IHN er først og fremst et problem i Nord-Amerika, men sykdommen er også påvist i Europa etter import av infisert fisk og rogn. IHN har aldri vært påvist i Norge. VHS er hovedsakelig et problem innen oppdrett av regnbueørret på det europeiske kontinent. I Norge ble VHS sist påvist på regnbueørret i 1974.

- Norge har status som frisone for disse sykdommene, noe som nærmest kan kalles en internasjonal tillitserklæring, og overvåkingsprogrammet bidrar til å opprettholde denne statusen, sier Mørk.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er ikke naturlig utbredt i Norge, men ble innført ved import en gang før 1975 da den første gang ble påvist på norsk lakseyngel. Forekomsten i norske vassdrag og oppdrettsanlegg har variert, med en topp i 1980 for vassdrag og i 1988 for oppdrettsanlegg. Utover i 1990-årene var det få nye påvisninger, men flere elver og vassdrag ble behandlet med rotenon for å bekjempe parasitten.

Totalt ble det undersøkt 4 509 fisk fra 120 elver og 1017 fisk fra 34 oppdrettsanlegg i 2004: Gyrodactylus salaris ble påvist i to elver i Nordland, Leirelva og Halsanelva. Begge elvene har vært infisert av Gyrodactylus tidligere. Leirelva ble rotenonbehandlet i 1996 og friskmeldt i 2003, og Halsanelva ble rotenonbehandlet i 2003.

Norske bestander av europeisk flatøsters har blitt undersøkt for de to encellede parasittene Bonamia ostreae og Marteilia refringens siden høsten 1995. Dette er to meget alvorlige sykdommer som forårsaker stor dødelighet hos europeisk flatøsters i andre land. Bonamiose og marteiliose er fremdeles ikke påvist i Norge etter undersøkelse av mer enn 8 500 østers. Programmet er en del av grunnlaget for Norges status som frisone for disse sykdommene.

- Østersproduksjon er i dag ingen stor industri i Norge. Men ved vekst i næringen vil det være uhyre viktig å kunne dokumentere at vi har friske skjell, sier Mørk.

Les den norske kortversjonen eller hele rapporten på engelsk hos Veterinærinstituttet