I 2009 sto folk i kø på Tøyensenteret i Oslo for å få vaksine mot den nye typen influensa A(H1N1), også kalt svineinfluensa. Svensk forskning tyder på at foreldre er mer troende til å vaksinere seg dersom de får høre at virussykdom kan være farlig for familien deres.

Folk med barn vaksinerer seg for sine nærmeste

Barnløse vil ta vaksiner fordi de mener det er viktig å beskytte sårbare grupper i samfunnet. Når vi får barn, blir vi mest opptatt av vår egen familie.

1.4 2017 04:00

For at vaksiner skal virke, er flokkimmunitet viktig. Det vil si at en stor nok andel av befolkningen er vaksinerte mot sykdommen så de ikke smitter hverandre.

Men hvordan overbevise folk om at det er nødvendig å vaksinere seg for andres beste? Det kan være lurt å skreddersy argumentene overfor ulike grupper, viser forskning fra Sverige.

Rafael Ahlskog ba svensker svare på om de kunne tenke seg å ta en vaksine mot et potensielt farlig virus, etter oppfordring fra helsemyndighetene. Scenarioet ligner på det som utspant seg da svineinfluensaen A(H1N1) herjet i 2009. Eksperimentet er del av hans doktoravhandling ved Uppsala universitet.

For dem som verken var gift eller samboer med barn, var det nok å appellere til ren altruisme. Altså at det vil gagne fremmede mennesker at de vaksinerer seg.

Dette argumentet biter derimot ikke på foreldre som bor med sin partner. De blir i stedet mer villige til å vaksinere dersom de blir minnet på at sykdommen kan gå ut over deres egen familie.

Et nytt, farlig virus

Begge grupper sier at de er villige til å ta vaksiner, men det er altså ulike argumenter som overbeviser dem.

Deltakerne var rundt 2600 svensker fra et panel som pleier å svare på undersøkelser på nett. De er ikke tilfeldig valgt ut og svarene deres gjelder ikke for svensker flest. De er eldre enn snittet i befolkningen, og det er en overvekt av menn. Studien fanger heller ikke opp alle typer familier. Aleneforeldre ble luket ut. Det ble også partnere som ikke bor sammen.

I det tenkte scenarioet er et nytt virus i omløp. For de fleste fører den bare til vanlig forkjølelse, men sårbare grupper risikerer alvorlig sykdom og i verste fall død.

Deltakerne fikk beskjed om at de ikke selv var i risikosonen. Noen av dem fikk oppfordringen om å vaksinere seg enten av hensyn til familie og kolleger eller sårbare grupper i samfunnet. Andre ble bare bedt om å vaksinere seg, uten bruk av slike argumenter.

Så skulle de svare på hvor troende de var til å vaksinere seg på en skala fra en til fem og om det var av hensyn til mennesker som står nær dem eller samfunnet generelt.

– Den brede omsorgen forsvinner

Argumentene virker ulikt på gruppene. Sammenlignet med dem som ikke får vite hvem de skal beskytte, er foreldre som bor sammen med partneren litt mer villige til å vaksinere når de får høre at viruset kan gå ut over familien eller kollegene deres.

De uten barn og som ikke bor med partner, skårer høyere når de blir presentert for argumentet om å beskytte sårbare grupper i samfunnet. Men forskjellene mellom gruppene er ikke store, svarene ligger i gjennomsnitt mellom tre og fire på skalaen.

– Før man får familie og barn, ser en bredere form for omsorg ut til å kunne spille en rolle i beslutningen om å vaksinere seg, mens denne omsorgen forsvinner og gir plass for den snevrere typen når familie og barn kommer inn i bildet, sier forsker Rafael Ahlskog i en pressemelding.

Tilpasset vaksinasjonskampanje

Denne kunnskapen kan være viktig å ha når myndighetene skal utforme vaksinasjonskampanjer, mener Ahlskog, selv om han understreker at et eksperiment ikke kan fortelle hvordan folk oppfører seg i virkeligheten. Han har heller ikke fulgt folk over tid for å se om de endrer mening når de får barn, så det kan være andre årsaker til at gruppene tenker forskjellig.

Andre studier tyder også på at budskapet bør tilpasses ulike grupper. Noen vaksinemotstandere kan endre mening om de får mer kunnskap. Andre trenger praktisk tilrettelegging fordi de tenker at det er dyrt og tungvint å ta vaksiner.

 

Referanse:

Rafael Ahlskog: When is blood thicker than water?: Variations of other-regard in the vaccination decision. Del av doktoravhandlingen Essays on the collective action dilemma of vaccination, Statsvetenskapliga institutionen, Uppsala universitet 2017. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Les forskning.nos artikkelserie om vaksiner

I denne artikkelserien fra 2015 ser vi nærmere på sykdommene vi vaksinerer oss mot. Og ikke minst hvorfor.

Vaksinen mot polio utryddet sykdommen i Norge

Fem til ti barn døde av meslinger hvert år

Kikhoste til pusten stanset

Difteri tar liv i fattige land