Verken gravide eller det ufødte barnet tar av skade å bli vaksinert mot svineinfluensa, ifølge en ny studie. I sjeldne tilfeller kan vaksinen utløse nervebetennelse hos eldre.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Svineinfluensa
Svineinfluensa er en influensa som finnes hos griser. Den kan overføres til mennesker, men tidligere har dette bare rammet folk som til daglig er i tett kontakt med griser.
I april 2009 ble det for første gang konstatert smitte mellom mennesker.
I 2009 vaksinerte man bare i USA 2,4 millioner gravide kvinner mot svineinfluensa.
Kilde: videnskab.dk
Da H1N1A-pandemien herjet i 2009, utviklet man i all hast en vaksine. Den ble anbefalt til svakelige eldre og gravide kvinner, som er særlig utsatte for å dø eller få alvorlige komplikasjoner av sykdommen.
Da vaksinen ble tatt i bruk hadde man god kontroll på vaksinens beskyttende effekt – men begrenset kunnskap om bivirkninger.
Bivirkningene er nå undersøkt av to internasjonale studier. Begge forskergruppene har forsøkt å avdekke eventuelle skadevirkninger, og resultatene er nettopp publisert i det profilerte tidsskriftet JAMA.
Den ene studien, som er ledet av den danske forskeren Björn Pastenak fra Statens Serum Institut i Danmark, har undersøkt om vaksinen hadde negative effekter for fostre. Forskerne fant verken økt risiko for fødselsskader, tidlig fødsel eller begrenset fostervekst.
Den andre studien, som er gjennomført av kanadiske forskere fra Laval Universitet i Quebec, fant en uhyre liten økning i risiko for at eldre mennesker over 60 utvikler en spesiell form for nervebetennelse, Guillain-Barre-syndrom (GPS).
Forsker: Riktig beslutning å vaksinere
Ifølge en pressemelding fra JAMA brukte forskerne danske fødselsregistrene for å sammenligne antallet tidlig fødte, sykdommer, vekstavvik og misdannelser hos mødre som var blitt vaksinert.
Forskerne identifiserte i alt 53 432 levendefødte barn, hvorav 6 989 hadde mødre som var blitt vaksinert under graviditeten. Undersøkelsen viste at det ikke var noen forskjell mellom gruppene.
I 2009 bestemte man at kvinner burde vaksineres mot den fryktet svineinfluensaen, fordi sykdommen kunne utsette både mor og barn for fare. Forskerne var overbevist om at vaksinen i seg selv ikke var skadelig. Nå viser det seg at de hadde rett. (Foto: Colourbox)
Jens Lundgren er professor i virussykdommer ved Institutt for Internasjonal Helse, Immunologi og Mikrobiologi på Københavns Universitet. Han har ikke vært involvert i studien, men gleder seg over resultatet.
– Studien om medfødte defekter er negativ. Det bekrefter inntrykket av at det i 2009 var riktig å anbefale gravide kvinner å bli influensavaksinert, fordi risikoen deres for komplikasjoner ved influensaen var høy, spesielt i tredje semester av graviditeten, sier Lundgren.
Mistanke om nervesykdom er gammel
Den andre studien kommer etter en gammel diskusjon om vaksiner mot H1N1A kan framkalle Guillain-Barre-syndrom (GPS), som bryter ned nervene og på sikt gjør pasienten ufør.
Diskusjonen startet i 1976, etter at man hadde funnet en usedvanlig høy rate av GPS i USA etter bruk av en spesiell form for H1N1A-vaksiner.
Spørsmålet var svært kontroversielt. Man manglet dokumentasjon og holdepunkter i debatten, og på 1980-tallet mente man at det ikke var hold i teorien.
– Men denne studien indikerer altså at det faktisk er en økning i risikoen, men at den er ekstremt liten, om lag to tilfeller per million vaksinerte. Risikoen gjelder for eldre over 60 år, sier Lundgren.
Han understreker at man trenger flere studier før man kan konkludere.
– Vi vil vite mer om et år eller to, når andre forskere har analysert materialet, sier han.
