Tore Johnny Olafsen i Trondheim brukte Vioxx mot hoftesmerter som følge av artrose sent på 1990-tallet, men fikk raskt beskjed av legen om å gå over til en annen medisin. – Det var et tankekors at medisinen ble trukket fra markedet kort tid etterpå, på grunn av økt risiko for hjerte- karlidelser, sier han.

Sykefravær gikk kraftig opp da farlig medisin ble trukket fra markedet

En liten pille kan ha stor effekt på arbeidsdeltakelsen. Pillen Vioxx fjernet leddsmerter og fikk langtidssykmeldte raskere ut i arbeid. Da den ble fjernet fra apotekhyllene i 2004, steg sykefraværet betydelig.

17.4 2017 04:00

Vioxx ga god lindring av leddsmerter og var i noen år populært blant revmatikere. Men så ble det kjent at Vioxx ga økt risiko for dødelige hjerteproblemer, og medisinen ble trukket fra markedet i 2004. 

Bare i Norge ble det registrert 18 dødsfall som følge av bivirkninger av legemiddelet. En av dem var Eiler Wang i Mjøndalen. Han døde av hjerteinfarkt i 1999 mens han testet ut medisinen for legemiddelselskapet. 

Påvirket yrkesdeltakelsen

– Introduksjonen og tilbaketreningen av Vioxx, et legemiddel hovedsakelig for revmatikere, utgjorde et naturlig eksperiment, ifølge økonom Aline Bütikofer fra Norges Handelshøyskole. Dette ville hun og hennes kollege Meghan Skira ved University of Georgia studere nærmere. 


– Når myndighetene skal godkjenne preparater, kan det være viktig også å ta medisiners innvirkning på arbeidsdeltakelsen med i betraktning, mener forsker Aline Bütikofer ved NHH. (Foto: NHH)

De analyserte hvilken effekt Vioxx hadde på arbeidsmarkedsdeltakelse hos personer med leddsmerter, ved hjelp av norske registerdata. 

Økonomiske effekter

Vioxx ga god smertelindring av leddsmerter uten at den ga mageblødninger, som var en vanlig bivirkning ved tidligere medisiner mot leddsmerter.

Forskerne fant ut at de negative konsekvensene for arbeidsdeltakelsen av at pillen ble trukket fra markedet, var større enn de positive følgene da den ble introdusert.

Antall dager personer med leddsmerter var sykmeldt, sank med mellom 7 til 12 prosent da Vioxx ble lansert på markedet, sammenlignet med tilsvarende periode før pillen ble tilgjengelig i Norge.

Da Vioxx ble trukket tilbake fra markedet, økte antall dager denne pasientgruppen var sykmeldt med 12 til 16 prosent i forhold til perioden før introduksjonen. 

Mange revmatikere ramlet ut av yrkeslivet igjen. Risikoen for å motta uføretrygd blant personer med leddsmerter økte også etter at pillen ble trukket. Økningen var mellom 6 og 15 prosent i forhold til perioden før introduksjonen. 

Stor skuffelse

Men hvorfor ble effekten av tilbaketrekkingen av pillen fra markedet så stor? Det finnes flere mulige forklaringer, mener Bütikofer.

En mulig forklaring er at Vioxx ble introdusert over tid, men svært raskt trukket fra markedet. En annen forklaring kan være at pasienter og leger har forskjellige beslutningsprosesser. 

– Det tok noen år før Vioxx-salget nådde sitt høyeste nivå, fordi leger først måtte bygge opp erfaringer med legemiddelet og med hvem som skulle bytte til Vioxx.

I tillegg viser studien at tilbaketrekningen av Vioxx førte til stor skuffelse blant pasientene som til da hadde hatt god effekt, ifølge Bütikofer.

Flere kvinner enn menn forlot jobben 

Begge kjønn lider av leddsmerter som følge av artrose, eller slitasjegikt, likevel hadde fjerningen av Vioxx fra markedet større effekt på kvinners sykefravær.

– Dette rimer med andre studier som har funnet kjønnsforskjeller i sykefravær, sier Bütikofer.

Forskerne kan ikke si sikkert hva disse ulikhetene skyldes, men de mener det kan ha å gjøre med den doble byrden som mange kvinner har.

– Mange kvinner har større byrder med å kombinere arbeid med familieforpliktelser, noe som kan påvirke deres evne til å takle negative helsesjokk, sier hun.

Påvirket single mer enn gifte 

Forskerne fant også at Vioxx påvirket single og ektefeller forskjellig når det gjaldt risikoen for å bli uføretrygdet.

– Da Vioxx ble introdusert, responderte enslige mer positivt enn ektefeller. Uførerisikoen for single falt. Mens en større andel av gifte personer havnet på uføretrygd da den ble trukket fra markedet.

Forskerne tror dette kan ha å gjøre med at single er mer avhengig av inntekt enn gifte personer, med mindre mulighet til å forlate arbeidsmarkedet og klare seg på uføretrygd.

– Gifte personer kan ha mer enn én inntektskilde, og er slik sett forventet å reagere mindre på at slike medikamenter kommer og mer på at de fjernes, sier Bütikofer.

– Var et tankekors

Tore Johnny Olafsen (51) i Trondheim var en av dem som brukte Vioxx en periode på slutten av 1990-tallet etter en artrosediagnose.

– Jeg var plaget av en tannpine-aktig murring i hoftene om natten i den perioden, og prøvde ut Vioxx i en kort periode. Det hjalp betraktelig, sier han til forskning.no.

Men kort tid etter fikk han beskjed fra legen om å gå over til et annet middel. Da hadde han allerede fått med seg at det ble satt spørsmål ved hvor trygg medisinen var.

Olafsen, som jobber som lærer, var aldri så plaget at han var sykmeldt for smertene.

– Men det var et tankekors da Vioxx senere ble trukket helt fra markedet på grunn av risikoen, sier han. Men han forhørte seg med helsepersonell i omgangskretsen som forsikret ham om at hans kortvarige bruk ikke utgjorde noen forhøyet risiko. Han er også utdannet sykepleier.

Tore Johnny brukte medisinen i en periode da sykdommen var aktiv.

– Jeg har gode og dårlige perioder, og nå bruker jeg bare Naproxen en gang i blant, sier han.

Han har funnet ut at det å være i aktivitet, gjerne i kupert terreng, er bra for hoftene.

Innvirkning på arbeidsdeltakelsen

Mens Vioxx holdt personer med leddsmerter i jobb, var de økonomiske konsekvensene av å trekke medisinen fra markedet stor, både for arbeidstaker og arbeidsgiver. 

– En slik asymmetrisk effekt på sykefravær har også implikasjoner for godkjenningsprosessen for legemidler og for å predikere konsekvenser av å trekke legemidler fra markedet, sier Bütikofer. 

Når myndighetene skal godkjenne preparater, kan det være viktig også å ta medisiners innvirkning på arbeidsdeltakelsen med i betraktningen, mener forskerne. 

– Å se på effekter på arbeidsmarkedet og ikke bare på klinisk utfall og medisinske kostnader kan ha viktige implikasjoner for nasjonale helsesystemer, mener Bütikofer.

18 nordmenn døde

Vioxx virket betennelsesdempende og smertestillende på leddsmerter uten å gi magetrøbbel, som var en vanlig bivirkning ved andre medisiner mot silke smerter. Vioxx ble godkjent på blå resept i Norge i 1999.

Men så ble det avslørt at tusenvis hadde mistet livet verden over av andre, mer alvorlige bivirkninger.

Legemiddelfirmaet Merck hadde skjult den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer som ble registrert under utprøvingen. De offentliggjorde ikke at dødsrisikoen var høyere blant dem som var med i forsøksstudiene enn i kontrollgruppen.

Dermed døde Eiler Wang forgjeves, mener hans etterlatte

Senere viste en studie at Vioxx ga tre ganger så høy risiko for å dø av hjerteinfarkt. I alt fikk 14 pasienter medhold i krav om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning. 

Referanse:

Aline Bütikofer, Megan Skira: Missing Work is a Pain: The Effect of Cox-2 Inhibitors on Sickness Absence and Disability Pension Receipt. 8. desember 2016. doi:10.3368/jhr.53.1.0215-6958R1

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Dette er Vioxx-skandalen

Vioxx hjalp hundretusenvis av revmatikere på slutten av 90-tallet og starten av 2000-tallet. Mange pasienter med sterke leddsmerter ble så mye bedre at de klarte å jobbe igjen.  

Men medisinen hadde en dyster bakside. Tusenvis døde av bivirkninger, trolig så mange som 56 000 i verden. Bare i Norge er 19 personer som brukte pillen, bekreftet døde hos Norsk Pasientskadeerstatning. Flere forsøkspersoner døde uten at dette ble offentliggjort i studier, også i Norge.

Merck & Co.var klar over den høye dødsrisikoen bruk av legemiddelet medførte, lenge før legemiddelet ble trukket tilbake i 2004.

Allerede i 2001 ble det nemlig utført to nye kliniske tester av Vioxx.

Den ene studien viste en dødelighet på 2,7 prosent for brukere av Vioxx, mot 1,6 prosent dødelighet for en kontrollgruppe.

Den andre studien, utført med en annen metode, påviste imidlertid hele tre ganger så høy dødsrisiko for brukerne av Vioxx, i forhold til de som i stedet fikk placebo. 

Først da det ble avslørt at forskere hadde tilbakeholdt informasjon om at medisinen ga sterkt forhøyet risiko for hjerteinfarkt, ble pillen trukket fra markedet.

 

Slik ble studien gjort

Forskerne brukte norsk administrativt data om sykefravær og uførepensjon for analysen. Dette koblet de så til helseundersøkelser av 40 år gamle personer som Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet hadde gjennomført.

Totalt dreide det seg om 200 000 norske kvinner og 300 000 menn som hadde oppgitt leddsmerter som årsak til sykefravær.

De sammenlignet sykefraværet for de samme personene både før og etter de tre årene som pillen Vioxx var på det norske markedet.