Noen mennesker kommer seg aldri over sorgen. - De kan ha blitt avhengige, antyder en ny studie
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I løpet av livet opplever de fleste perioder med dyp sorg. De tyngste stundene kommer gjerne når noen i familien eller nære venner dør.
Men evnen til å takle slik sorg virker svært forskjellig fra menneske til menneske.
Kaster skygger
"Noen klarer ikke å slutte å sørge. Gang på gang vekkes de vonde følelsene til live. En slik, såkalt kompleks sorgreaksjon, kan skyldes en slags avhengighet, i følge den nye studien. (Foto: Colourbox.com)"
Noen bearbeider tapet på en måte som gjør at de klarer å gå videre med sitt eget liv.
Andre føler at de blir hengende fast i sorgen, og greier ikke lenger å finne glede i tilværelsen.
Nå antyder en ny studie at disse menneskene, med såkalt kompleks sorg (complicated grief), kan ha utviklet en form for avhengighet.
Studien er publisert i tidsskriftet NeuroImage.
Sorgen vekkes til live
Hos mange med kompleks sorg, vil et bilde eller en situasjon som minner dem om den døde, gang på gang kunne vekke til live en sterk, sjelelig smerte.
Paradoksalt nok mener forskerne at denne sorgfølelsen også bærer i seg en form for belønning.
Utgangspunktet er følelsen av glede vi føler når vi er sammen med mennesker vi er glade i. Da skilles det samtidig ut belønningssignaler i visse deler av hjernen.
Forskerne tror at hjernen til de som tilpasser seg tapet av et menneske, slutter å sende ut slike belønningssignaler når de tenker på den døde.
Avhengighet
Hos andre, derimot, vil hjernen forsette å sende ut disse signalene, for eksempel trigget av et fotografi.
Forskerne ved University of California understreker at dette skjer helt ubevisst, og på ingen måte er villet.
Men effekten kan altså være at sorgen også gir en avhengighetsskapende belønning.
Døde av brystkreft
I studien deltok 23 kvinner, som alle hadde mistet en mor eller søster med brystkreft.
Annonse
Elleve av kvinnene viste tegn på å være i en kompleks sorg.
De øvrige tretten kvinnene ble definert som å ha en lettere sorgreaksjon.
Så på bilder
I studien ble alle kvinnene bedt om å se på bilder av sin døde mor eller søster, mens forskerne analyserte hjerneaktiviteten deres i en MR-maskin (magnetisk resonans).
Hos alle kvinnene registrerte forskerne tydelig utslag i områder av hjernen som er knyttet til fysisk og psykisk smerte (dorsal anterior cingulate cortex og insula).
Men bare kvinner som på forhånd var kategorisert med kompleks sorg, viste også økt hjerneaktivitet i området som er knyttet til belønning (nucleus accumbens).
Mary-Frances O’Connor, David K. Wellisch, Annette L. Stanton, Naomi I. Eisenberger, Michael R. Irwin and Matthew D. Lieberman. Cousins Center for Psychoneuroimmunology, Semel Institute for Neuroscience and Human Behavior, University of California at Los Angeles, USA. NeuroImage. Received 10 January 2008; revised 8 April 2008; accepted 29 April 2008. Available online 10 May 2008.
