Skrydstrup-kvinnen ble funnet i en gravhaug nær Vojens i 1935. Sammen med Egtved-jenta er hun et av de mest godt bevarte funnene fra bronsealderens særpregede eikekistegraver.

Hvor kommer denne kvinnen fra?

Denne kvinnen reiste over store avstander for å komme til Danmark for over 3000 år siden. Det viser nye analyser av hår, tenner og knokler.

27.4 2017 04:00

Da det ble klart at Egtved-jenta ikke stammer fra Danmark, ble det oppstuss. Dels fordi et dansk bronsealderikon likevel ikke var dansk – dels fordi det nå sto klart at bronsealderens mennesker hadde muligheter for å reise raskt over lange avstander. Selv om de var kvinner.

Umiddelbart oppsto neste spørsmål: Var det andre som henne?

Nå viser splitter nye resultater fra det danske Nationalmuseet at svaret er ja. En kvinne gravlagt i Skrydstrup omkring år 1300–1200 f.v.t. forlot også hjemmet for å emigrere til det området vi i dag kaller for Danmark.

Det åpner for en ny forståelse av bronsealderen, mener professor Karin Margarita Frei ved Nationalmuseet.

– Vi kan ikke si med 100 prosent sikkerhet hvor hun kom fra, og det vil vi aldri kunne. Men hun var helt sikker ikke dansk. Det gir så mange nye perspektiver. Nå vet vi at Egtved-jenta ikke var et unntak. 


I 2011 CT-skannede forskerne Skrydstrup-kvinnen og laget en slags virtuell disseksjon og en 3D-print av kjeven hennes. Skanningene viste blant annet at det lå en løs tann i kvinnens munnhule. (Foto: Charlotte Price Persson)

Har foretatt én lang reise

Egtved-jenta og Skrydstrup-kvinnen har levd noenlunde samtidig. De ble mellom 16 og 18 år, og begge ble begravet som en del av eliten i eikekister under gravhauger – og begge kom altså fra utlandet.

Egtved-jenta har reist mye i den siste delen av livet og bare har tilbrakt en kort periode i Egtved, der hun ble begravet. Skrydstrup-kvinnen har derimot bare foretatt én lang reise.

Det var den reisen som brakte henne til Skrydstrup i Sør-Jylland da hun var i gifteklar alder, det vil si 13–14 år. Der har hun bodd frem til sin død.

Hun stammer trolig fra Sør-Tyskland, Frankrike, Sverige eller Tsjekkia. Forskerne forsøker nå å snevre inn området.

Alt tyder på at hun har vært en helt spesiell kvinne.      


CT-skanningene avslørte også at Skrydstrup-kvinnen er svært godt bevart, noe som ofte er tilfellet for bronsealderens eikekistegraver. (Foto: Nationalmuseet)

En dronningfigur

Forestill deg dette: En kvinne går inn i rommet. Hun er like høy som de fleste menn, ti centimeter høyere enn kvinnene i rommet. Det lange, tykke håret er satt opp i en høy, kunstferdig frisyre, noe som gjør henne enda ti centimeter høyere.

Hun er kledd i vakkert broderte klær og har tunge, store gulløreringer. Lemmene er lange og slanke. Hun har aldri manglet noe.

– Jeg ser for meg en kvinne som var veldig elegant. En dronningaktig figur. Folk har tenkt «wow» når de har sett henne, mener Karin Margarita Frei, som i 2016 ble Nationalmuseets første kvinnelige professor.     

Tenner avslører opphavet

Frei er etter hvert kjent for å ha utviklet en analysemetode basert på grunnstoffet strontium. Hun analyserer hår, negler og tekstiler.

Strontium inngår som en viktig del av næringskjeden, fordi det erstatter kalsium. Det finnes naturlig i bakken og havner i planter, dyr og mennesker via vann og mat.

To av disse fire typene av strontium, også kalt isotoper, kan brukes som en slags sporingsmetode for hvor et individ har oppholdt seg. Sammensetningen er direkte relatert til geologien i området.

Med andre ord: Har du i en periode spist mat fra et område i det nordlige Tsjekkia, vil tennene dine – eller hår eller knokler – avsløre dette.

Flyttet til rikdomssenter

Forskerne vet veldig mye om Skrydstrup-kvinnens kontekst, og det gjør funnet virkelig spennende, mener Frei.

Området omkring Vojens i Sør-Jylland har vært et rikt sted. Her er det et stort antall gravhauger og imponerende hus. Store mengder av gull og bronse kom også til området.

Like ved graven til Skrydstrup-kvinnen er det funnet to gigantiske langhus. Det ene har vært rundt 500 kvadratmeter stort. Disse husene ble utviklet i begynnelsen av bronsealderen og eksisterte helt frem til tidlig middelalder.

Tidligere har arkeologene tenkt at det var kvinnens slektninger som bygget huset, men det ser altså ikke ut til å stemme.


Her ser vi en rekonstruksjon av hvordan Skrydstrup-kvinnens imponerende hus kan ha vært innredet. (Illustrasjon: Oldtidsglimt/Museum Sønderjylland)

Rask integrering

Skrydstrup-kvinnen ble opprinnelig funnet i 1935. Den innerste gravhaugen, som kvinnen fikk for seg selv, måler ifølge Museum Sønderjylland, som sto for de opprinnelige utgravingene, hele 13 meter i diameter. Senere har den blitt dekket av en enda større gravhaug for to menn.

Graven forteller en viktig del av kvinnens historie, mener Frei.

– Skrydstrup-kvinnen har reist én gang, og da har hun blitt i Skrydstrup-området resten av livet, så kanskje har hun reist hit for å danne en allianse. Det kunne være et giftemål, men det vet vi ikke noe om, og vi vet ikke hvem de to mennene var. Men det er tydelig at kvinner kunne reise – og bli raskt integrert i samfunnet. Ellers blir man ikke begravet slik. 

Ingen spor etter sykdom

I motsetning til Egtved-jenta er Skrydstrup-kvinnens knokler også bevart i graven, og de kan blant annet avsløre alder og kjønn. De kan også fortelle om sykdommer, underernæring og stress.

Med hjelp fra forskere fra Antropologisk Laboratorium ved Retsmedicinsk Institut ved Københavns Universitet har Frei undersøkt om sykdommer kunne forklare kvinnens tidlige død.

Det var ikke tilfellet, forteller postdoktor Marie Louise Jørkov fra det antropologiske laboratoriet.

– Vi har ikke funnet tegn på noen kroniske sykdommer. Skjelettet tyder på god ernæring. Hun har trolig mistet livet på grunn av en infeksjon som ikke setter spor i skjelettet. 

Skrydstrup-kvinnens knokler vitner også om en imponerende høyde, omkring 170 centimeter, forteller Jørkov.

– Hun var høy sammenlignet med andre fra samtiden. Men vi har dessverre ikke så mange andre funn, fordi folk i denne perioden begynte å brenne de døde, sier hun.   

Den vitenskapelige artikkelen om Skrydstrup-kvinnen er fortsatt ikke publisert i et tidsskrift. Den kommer trolig senere i år. 

– Reist, det har de!

Arbeidet med Skrydstrup-kvinnen er del av et større forskningsprosjekt ved navn Tales of Bronze Age Women. Karin Margarita Frei studerer en rekke godt bevarte eikekistegraver med kvinner fra bronsealderen. Hun vil nyansere bildet av den tidens samfunn. Og nettopp denne vinklingen er «fruktbar», mener Helle Vandkilde, som arbeider med Forhistorisk Arkæologi ved Aarhus Universitet.

– Eikekistegravene er et godt bevart kildemateriale. Det gjør det mulig å fokusere på enkeltindivider i usedvanlig grad. Det er særlig det biografiske perspektivet som er nytt og spennende, skriver Vandkilde.

Hun legger til at hun de presise uttalelsene om opprinnelsessted kan bli modifisert.

– Feltet utvikler seg raskt, og vi får mer og mer kunnskap om bakgrunnsisotopene i ulike geografiske områder. Om ikke lenge vil det være vanlig å undersøke mange andre isotoper også: Så fortolkningene står ikke meislet i granitt – men vet naturligvis Frei også. Men reist, det har de!

Bør kvinnenes rolle i historien oppgraderes?

Neste «levende» bilde i Karin Margarita Freis forskningsprosjekt blir en gravhaug ved Borum Eshøj i Midt-Jylland, der liket av en eldre kvinne ble funnet i 1871. I 1875 ble to kister med menn også funnet i haugen. Om denne kvinnen også kan skryte av en utenlandsk oppvekst, vil tiden vise.

Med resultatene fra Skrydstrup-kvinnen og Egtved-jenta viser i hvert fall at det er mulig.

Flere studier vil kanskje avsløre om de velstående bronsealderkvinnene kan ha hatt en annen betydning enn vi tidligere har tillagt dem. Det er i hvert fall det Karin Margarita Frei vil finne ut.

– Med ett har disse kvinnene en veldig stor rolle i disse samfunnene – i kraft av at de kommer utenfra, kommer de med en kunnskap som har vært ny og høyst sannsynlig verdifull. Jeg tror de har hatt en større betydning enn vi har gitt dem tidligere. Men alt det vil tiden vise. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.