Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Ttidligere studier viser at det var helt trygt å legge barn som er født mellom uke 32 og 34 rett opp til mor etter fødsel. Men hva med dem som er født allerede i uke 28?

Hvor viktig er hudkontakt for premature?

Tidlig hudkontakt er viktig for nyfødte. Derfor undersøker forskere nå om de som er svært for tidlig født også bør få hudkontakt i stedenfor å bli lagt i kuvøse.

12.5 2017 04:00

– Vi undersøker om det er forskjell på for tidlig fødte barn som får hudkontakt med mor, og de som legges i kuvøse rett etter fødsel, sier Laila Kristoffersen, stipendiat ved NTNUs Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.

Nyfødte bør helst legges inntil moren umiddelbart etter fødselen. Den første timen er beskrevet som en sensitiv periode med første kontakt mellom mor og barn.

Tidligere undersøkelser viser blant annet at hudkontakt gir bedret hjerte- og lungefunksjon, bidrar til tidlig amming og styrker båndene mellom mor og barn.

Nå skal en ny undersøkelse se på hvor trygt dette er for barn som blir født så tidlig som i uke 28. Et vanlig svangerskap varer 40 uker. Barn som blir født før utgangen av uke 37, regnes som premature.  

Trygt fra uke 32

– Vi følger familien fram til barnet er to år etter termindato. Vi startet studien i februar 2014 og har inkludert 41 familier så langt, sier Kristoffersen.

En tidligere studie gjennomført på St. Olav og NTNU viste at det var helt trygt å legge barn som er født mellom uke 32 og 34 rett opp til hud-mot-hud etter fødsel. Sykehuset i Vestfold og Universitetssykehuset Nord-Norge deltok også i denne studien.

I den pågående studien på yngre barn er Drammen sykehus og Sørlandet sykehus Kristiansand kommet med.

Ved St. Olavs Hospital i Trondheim legges nå alle barn som blir født etter uke 32 inntil moren istedenfor i kuvøse med det samme. Men bare hvis de er medisinsk stabile. Dette gjøres både etter vanlig fødsel og keisersnitt og barna kan få pustestøtte om det er behov for det.

Mer hudkontakt nå

Tradisjonelt sett er kuvøsen laget for å gi barnet et varmt miljø og høy luftfuktighet. Utfordringer med et veldig for tidlig født barn er at de raskt kan falle i kroppstemperatur, noe som kan føre til ulike komplikasjoner.

Jordmødre og pleiere på fødeavdelingen kan imidlertid legge plast og varme tepper over barnet slik at det ikke blir avkjølt. Uavhengig av studien ligger alle barn mye mer hud-mot-hud med foreldrene nå enn tidligere gjennom hele døgnet.  

– Studien krever et stort tverrfaglig samarbeid på tvers av avdelinger og faggrupper. Alt fra jordmora på føden, operasjonssykepleiere, narkoseleger, sykepleiere, kirurger, barnepleiere og intensivsykepleiere på postoperativ, i tillegg til våre leger og sykepleiere, understreker Kristoffersen. 

– Vi har fokus på sikkerhet, og før oppstarten hadde vi simulatortrening både på fødestua og på operasjonsstua med de involverte i studien.

Undersøker både mor og barn

Hovedmålet for forskerne er å undersøke om tidlig hudkontakt har konsekvenser på kort og lang sikt.

Kroppstemperatur, oksygenmetning, hjerte og pustefrekvens og blodsukker blir målt og sammenlignet det første døgnet. Og når barna blir eldre, følger forskerne med på motorisk funksjon, bevegelsesmønster, språkforståelse og evne til å reagere på sanseinntrykk. De ser også på barnets sosiale og følelsesmessige utvikling.

Mors psykiske helse blir også overvåket. Forskerne gjør intervjuer med enkelte mødre i hver gruppe for å høre om deres opplevelser de første timene etter fødselen.

Kan endre praksis

15 millioner barn fødes for tidlig hvert eneste år, det vil si i uke 37 eller tidligere. I tillegg til medisinske og sosiale konsekvenser er for tidlig fødsel blant de vanligste direkte dødsårsakene blant nyfødte på verdensbasis.

Den nye studien som undersøker barn fra uke 28, vil gi oss en større innsikt i hvordan vi kan ta imot for tidlig fødte og konsekvenser av tidlig hudkontakt. Den kan få følger for praksis ved fødeavdelinger. Resultatene fra den nye studien er ventet innen utgangen av 2018.

Referanser:

Laila Kristoffersen m.fl: Early skin-to-skin contact or incubator for very preterm infants: study protocol for a randomized controlled trial. Biomed Central. 2016. doi:  10.1186/s13063-016-1730-5

Laila Kristoffersen m.fl: Skin-to-Skin Care After Birth for Moderately Preterm Infants. Journal of Obstetric, Gynecoloic & Neonatal Nursing. 2016DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jogn.2016.02.007

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse