Finskemetoden har bidratt til at flere tusen norske kvinner har blitt spart for skader og komplikasjoner etter fødsel. (Foto: Shutterstock, NTB scanpix)
Tryggere fødsel med finsk metode
Fra 1990-tallet fikk veldig mange kvinner ødelagt lukkemuskelen i endetarmen under fødselen. I 2004 ble finskemetoden innført ved mange av landets fødeavdelinger og skadene ble halvert.
I 2004 viste tall fra Medisinsk fødselsregister at rundt 2000 kvinner hadde fått skader i lukkemuskelen i endetarmen under fødselen, og Helsetilsynet kritiserte fødeinstitusjonene for høy forekomst av såkalte analsfinkterskader. Det vil si revner i lukkemuskelen.
Med innføringen av den såkalte finskemetoden er skadetallene nå halvert siden den gang.
– Vi har oppnådd fantastiske resultater med relativt liten innsats. Dersom lukkemuskelen får en skade under fødselen, må den repareres umiddelbart for å oppnå et godt resultat. Ved å unngå 8500 slike skader har vi gjort fødselen tryggere for mange kvinner som unngår komplikasjoner og analinkontinens (avføringslekkasje), forteller overlege Katariina Laine ved Fødeavdelingen på Oslo universitetssykehus.
Fra aktiv hjelp til naturen gang
Før vi går nærmere inn på hva finskemetoden er, må vi ta et lite tilbakeblikk på fødselsutviklingen i Norge.
Tidligere, det vil si på 1970-tallet, var leger og jordmødre aktivt med i fødselen her i Norge. Så kom en periode der fødselshjelpen i langt større grad lot naturen gå sin gang, uten videre inngripen.
– Tanken var at kvinnene i mindre grad skulle forstyrres under fødselen, sier Laine.
Parallelt økte forekomsten av lukkemuskelskader i Norge fra én prosent av vaginale fødsler i 1970-årene til over fire prosent i 2004. Og da Helsetilsynet i 2004 sammenlignet omfanget av analsfinkterrupturer i Norge med tilsvarende tall i Finland, var tiden moden for å tenke nytt.
– Først trodde man at det var snakk om en underrapportering av analsfinkterrupturer under fødsel i Finland. Men det viste seg altså at finnene benyttet den gamle metoden, eller finskemetoden, under fødsel, og at dette kunne være årsaken til så lave tall, forteller Laine.
Hva er finskemetoden?
Laine, som selv er finsk, hadde benyttet metoden på sykehuset i Fredrikstad med svært gode resultater. Da hun senere byttet jobb til Ullevål sykehus, tok hun med seg teknikken og har senere skrevet doktorgrad om resultatene.
Men hva er så finskemetoden? Og hvorfor gjør den at kvinner unngår alvorlige fødselsrifter?
– Finskemetoden bremser hastigheten på fødselen når babyens hode skal ut. Dette gjøres ved hjelp av to hender og god dialog med den fødende kvinnen, forteller Laine.
Fødselshjelperen bruker hendene for å bremse hastigheten på fødselen. Den ene hånden holder igjen babyens hode mens den andre hånden benyttes til å støtte vevet mellom skjeden og endetarmsåpningen (perineum).
– I tillegg gjelder det å ha god dialog med den fødende kvinnen underveis slik at hun ikke presser – men bare pese-puster akkurat når babyens hode kommer ut, legger Laine til.
Forbedringsarbeid i praksis
I 2006 ble det utarbeidet en nasjonal handlingsplan for å redusere antall riftskader ved fødsel. Andelen skader skulle ned. Handlingsplanen anbefalte støtteteknikker, slik Laine beskriver, og finskemetoden ble tatt i bruk flere steder.
– Vi mener nå at praksisendringen i Norge fra 1990-årene, med mindre bruk av perineumstøtte under utdrivningsfasen, var en viktig årsak til den negative utviklingen, sier Laine.
Etter at finskemetoden ble tatt i bruk i 2004, har det vært stor nedgang i forekomsten av revningsskader i Norge – fra 4,1 prosent til 2,1 prosent av alle vaginale fødsler. I 2014 var tallet på skader i lukkemuskelen nede i 900, altså mer enn halvert.
– Faktisk er de norske tallene så gode at verden nå ser til Norge for å lære av våre erfaringer, sier Laine.
Hun påpeker at finskemetoden er tverrfaglig kunnskap. Hun har vært initiativtaker og motivator i mange år, men jordmødre og leger har jobbet hardt for å få på plass endringen.
Viktig for kvinnehelse
– Dette arbeidet er viktig for kvinnehelsen, påpeker Laine.
Foruten mindre plager i barseltiden vil beskyttende forløsningsteknikk også redusere risikoen for senere analinkontinensplager samt muligens redusere behovet for keisersnitt ved senere svangerskap.
Sammen med jordmødre fra Oslo universitetssykehus og Fredrikstad sykehus reiser Laine nå rundt i verden for å fortelle om de norske erfaringene.
– Vår samlede innsats kan bidra til at enda flere kvinner slipper å gjennomgå en smertefull fødselsskade, sier Laine.