For dårlig fosterovervåking er årsaken til at barn får skader av oksygenmangel under fødsel, viser ny doktorgrad. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

9 av 10 fødselsskader skyldes menneskelig svikt

Tegn på at barnet ikke har det bra under fødselen blir ikke oppfattet raskt nok.

– Dette er kritisk. Mer enn 90 prosent av fødselsskadene som skjer i Norge ser ut til å skyldes menneskelig svikt på fødestua, forteller overlege Stine Andreasen, som snart disputerer ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT – Norges arktiske universitet.

Forskningen hennes viser at årsaken til at barn får skader av oksygenmangel under fødsel, er for dårlig fosterovervåking.

– I tillegg til mangelfull overvåkning tolker ikke jordmor og fødselslege overvåkingen korrekt. De oppfatter ikke tegnene på at barnet ikke har det bra.

– Andre årsaker til at barn får fødselsskader, er manglende faglige kvalifikasjoner og manglende tilkalling av kompetent personale ved behov. Jordmor var ansvarlig nesten like ofte som fødselslege, forklarer Andreasen.

100 innmeldte fødselsskader i året

Stine Andreasen. (Foto: UiT)

Andreasen har sett på alle de fødselsrelaterte pasientskadesakene som er meldt inn i tidsperioden 1994–2008, fødselsskader som omfatter både mor og barn.

I gjennomsnitt er det 100 saker som meldes inn i året.

– Målet var å finne hvilke typer fødselsskader som oppstår. Når det gjelder barn, så er halvparten av sakene som meldes inn, mangel på oksygen under fødsel, sier hun.

Fødselslegen forteller at dette ikke bare er kritisk for barnet, men det er en enorm påkjenning på foreldre, familie og involverte helsearbeidere.

– I tillegg er det svært kostbart for samfunnet. Skade på barn gir livslange erstatninger, tilføyer hun.

– Vi må bli bedre

Ifølge Andreasen er Norge på nivå med resten av Skandinavia når det kommer til slike skader, men at det ikke er noen unnskyldning for å senke skuldrene.

– Vi kan bli bedre, mye bedre, men da må hver helsearbeider få økte ferdigheter. Dette bør nok skje gjennom systematisk opplæring, inkludert simulasjonstrening. Nasjonale retningslinjer er viktige, da de danner grunnlaget for god fødselshjelp, sier hun.

Hovedårsaken til at mor og barn blir skadet under fødsel er:

  • Manglende overvåking
  • Feiltolket fosterovervåkning
  • Manglende tilkalling av kompetent personale
  • Mangelfull kunnskap

Fødselsrifter

Mens halvparten av barna får erstatning for sine fødselsskader, får hver tredje av mødrene medhold. Den vanligste skaden hos mor er endetarmsrifter, noe som er svært alvorlig for den det gjelder.

Norge har hatt en lite attraktiv førsteplass i Skandinavia når det gjelder antall alvorlige vaginale rifter etter fødsel, men doktorgraden til Mona Stedenfeldt ved Det helsevitenskapelig fakultet ved UiT viser at endret praksis halverte skadene på fødende kvinner.

– Norge har hatt en høy forekomst av alvorlige fødselsrifter, og med alvorlig så mener jeg revning helt fra vaginalåpning til endetarm, forteller Stedenfeldt.

Hun så på hvorfor norske kvinner var spesielt utsatt for å få alvorlige fødselsrifter, for slike skader kan føre til luft- og avføringslekkasje samt ødelagt sexliv.

Klipper den fødende feil

– Jeg så på alle fødsler fra fire sykehus i perioden 2004–2012, og cirka fem prosent av de fødende fikk fødselsrifter, sier Stedenfeldt som legger til at Finland er best i Skandinavia når det kommer til å forhindre unødvendige skader på fødende kvinner. Finske fødselshjelpere identifiserte derfor hva norske jordmødre og fødselshjelpere gjorde på fødestuene.

– Det var to hovedforskjeller hos finske og norske fødselshjelpere. Det ene er håndgrepet finnene bruker når de hjelper med å ta imot babyen. Norge brukte det samme grepet før, men sluttet med det på 80-90-tallet. Den andre forskjellen er måten de klipper kvinnen på for å gjøre vaginalåpningen hennes større.

Ifølge Stedenfeldt bli 10–20 prosent av fødende kvinner klippet, men i Norge har man ikke hatt noen tydelig mal på hvordan man har utført prosedyren.

– Her til lands har man klippet veldig forskjellig. Noen klipper langt, andre smalt, tynt eller bredt. Klipper man feil, så øker man faktisk risikoen for revning, opplyser Stedenfeldt.

Hun har tatt bilder av underlivet til 74 kvinner som har revnet og blitt klippet og mener at man ikke har hatt god nok klippeopplæring i Norge.

Referanser:

Stine Andreasen: Claims for compensation after alleged birth injury in Norway. A study of obstetric claims to the Norwegian System of Compensation to Patients from 1994-2008. Doktorgradsavhendling, UiT – Norges arktiske universitet, oktober 2015.

Mona Stedenfeldt: Obstetric anal sphincter injuries : risk factors, episiotomy characteristics, and pelvic floor dysfunction. Doktorgradsavhendling, UiT – Norges arktiske universitet, september 2013. Sammendrag

Powered by Labrador CMS