Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
I den nye boken om akvakultur fremkommer det at man har mye av de samme typene utfordringer i alle land.

Strengere regler gjør fiskeoppdrett mer bærekraftig

Oppdrettsnæringen vokser raskt over hele verden. Men når en næring vokser så fort, hvordan kan vi da sikre at næringen drives på en bærekraftig måte?

5.1 2017 04:00

– Vi trenger et bindende globalt regelverk for oppdrettsnæringen, mener havrettsforskeren Irene Dahl ved UiT - Norges arktiske universitet.

I flere land er nemlig regelverket mer veiledende enn bindende. Det gjør at det ikke alltid er like lett for myndighetene å håndheve reglene og komme med for eksempel straffereaksjoner.

Dahl har vært med på å skrive en ny fagbok om akvakultur og regelverket rundt det. Akvakultur omfatter alt fra dyrking av planter, alger og skjell til oppdrett av fisk.

Boken er satt sammen av artikler fra 21 rettsforskere fra 12 forskjellige land og avdekker et stort behov for et tydeligere og mer bindende internasjonalt regelverk om akvakultur, for å sikre bærekraftig drift.

Sterk vekst i næringen

– Det er stor etterspørsel etter oppdretts-sjømat internasjonalt, og i takt med denne etterspørselen har næringen i mange land vokst veldig de siste årene, sier forskeren, som jobber på Det juridiske fakultetet ved UiT.

Hun har forsket på de juridiske forholdene rundt oppdrettsnæringen og mener sjømatnæringen setter miljømessige spor.

– Det er derfor et stort behov for informasjon om de rettslige reguleringene som næringen skal virke innenfor. Derfor har vi gått sammen om å lage denne boken, sier Dahl.


Havrettsforsker Irene Dahl ved K. G. Jebsen senter for havrett ved UiT er aktuell med bok om akvakultur, lov og rett. (Foto: T. H. Moe / UiT)

 – Det internasjonale samfunnet bør jobbe for å få på plass mer rettslig bindende reguleringer, på et folkerettslig nivå.

Hun forklarer at folkeretten er de reglene som statene er sterkest forpliktet til å følge.

Mangler i lovgivningen

 – Hvorfor er det slik at vi trenger et bindende regelverk? Følger ikke næringen de veiledende reglene?

 – Graden av bindende lovgivning varierer i de ulike landene. I noen land er det bindende regelverk av betydelig omfang, mens dette ikke er tilfelle i andre land, sier Dahl.

Kina er verdens største produsent av mat fra havbruk. Men selv om Kina allerede har lover som skal fremme en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen, påpeker forskeren at det eksisterer mangler i lovgivningen.

For eksempel er det behov for mer kontroll av forurensning fra næringen og bruk av kjemikalier.

 – Men generelt sett, så er formelle eller bindende lover en forutsetning for å kunne håndheve regelverket, for eksempel med straffereaksjoner, forklarer rettsforskeren.

Påpeker klimaendringer

Flere av forfatterne i den nye boken tar opp betydningen av klimaendringer.

I kapitlet fra USA påpeker forfatteren at utslipp av klimagasser allerede har ført til negative konsekvenser for skalldyroppdrett på grunn av havforsuring.

Dahl mener at det for Norges del er verdt å merke seg myndighetens ønske om en femdobling av oppdrettsnæringen innen 2050. Norge er imidlertid bundet av internasjonale forpliktelser til å bevare den atlantiske villaksen.

 – Akvakulturnæringen i Norge må derfor forvaltes slik at man sikrer villaksen en langsiktig bevaring, avslutter havrettsforskeren fra UiT.

Referanse:

Nigel Bankes m.fl: VanderZwaagAquaculture Law and Policy. Global, Regional and National Perspectives. Monograph Book, 2016. DOI: http://dx.doi.org/10.4337/9781784718114. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Kjappe fakta om akvakultur:

  • Boken heter Aquaculture law and policy. Global, Regional and National perspectives. Redaktører: Irene Dahl, Nigel Banks og David L. VanderZwag. Her kan du lese mer om boka.
  • Akvakultur er kultivering av organismer i vann og omfatter dyrking av planter, alger og skjell og oppdrett av fisk. De tidligste eksemplene på akvakultur var oppdrett av karper i Kina, som man kjenner til har foregått fra cirka år 2500 f. kr.
  • Akvakultur har hatt en stor vekst i moderne tid og står i dag for rundt en tredjedel av verdens uttak av sjømat.
  • Norge er verdens nest største sjømateksportør, bare slått av Kina.
  • Kina er verdens største oppdretter, med rundt 70 % av verdensproduksjonen.
  • Sjømat er Norges nest største eksportnæring, etter olje, og oppdrettsnæringen står for 70 prosent av sjømateksporten målt i verdi.
  • Norge er verdens største produsent av atlantisk laks. Vi produserer 3, 8 millioner laksemåltider hver dag.
  • En tredjedel av all norsk oppdrett skjer i Nord-Norge. Oppdrettsproduksjonen har doblet seg i nord siden 2006.

Hva er folkeretten?

Mens Norges lover bestemmer hva norske innbyggere kan, og ikke kan gjøre, bestemmer reglene i folkeretten hva stater kan og ikke kan gjøre.

Hvis Norges regjering hadde sendt soldater inn til Sverige for å okkupere Malmø, hadde det vært et brudd på folkeretten.

Det hadde det ikke vært hvis en gruppe nordtrøndere hadde beleiret Trondheim. Da ville norsk lov ha bestemt utfallet av saken.

Folkerettens regler gjelder med andre ord ikke for lovbrudd som skjer innenfor et lands grenser, men for regelbrudd statene begår mot hverandre. (fn.no)

Kilder: Wikipedia, SSB, regjeringen.no, fn.no