En isvulkan, også kalt kryovulkan, er en frossen versjon av vulkanene vi kjenner fra Jorda.

Kryovulkanenes flytende masse er ikke glødende magma, men plastisk is som veller opp og flyter utover månens overflate.

Tett atmosfære

Titan har lenge gjemt seg bak en tett og ugjennomsiktig atmosfære. Derfor har astronomene ventet i spenning på at romsonden Cassini-Huygens skulle komme nært nok til å trenge gjennom månens evige slør.

Den 26. oktober fløy romsonden forbi Titan på koss hold for første gang, og fotograferte månens overflate. Istedenfor å gi oss en oppklaring, har bildene fra Titan fått forskerne til å se ut som enda større spørsmålstegn.

I mange år har den mest utbredte oppfatningen vært at Titan er det eneste stedet i solsystemet, i tillegg til Jorda, hvor overflaten er dominert av store sjøer eller hav.

Forskerne har tenkt seg at havene ikke var laget av vann, men av flytende hydrokarboner som etan. Årsaken er temperaturen på Titan. Månens overflate holder seg under minus 179 grander celsius.

Avkrefter teorien

Håpet og teorien var at Titan kunne være som en ung versjon av Jorda - før livet oppstod. Forskerne har trodd at eventuelle sjøer eller hav på Titan muligens inneholdt de tidlige stadiene av biologiske molekyler - kanskje til og med enkle livsformer.

Så sent som i fjor tolket forskerne bakkebaserte radarobservasjoner i den retning at så mye som tre fjerdedeler av Titans overflate var våt. De har sett for seg at romsonden Huygens, som skal separeres fra modersonden Cassini i jula og forsøke å komme ned på Titans overflate, kanskje ville lande med et plask.

De nye nærbildene dekker bare rundt én prosent av månens overflate, men har likevel gjort det veldig usannsynlig at det finnes noe væske på overflaten i det hele tatt, melder New Scientist.

- Vi skjønner ikke

Bildene ble tatt fra bare 1 200 kilometers avstand, men viste ingen tegn til speillignende refleksjoner som ville kunne forventes fra en flytende overflate. Bildene viser derimot store variasjoner i de mørke områdene som tidligere har blitt identifisert som mulige sjøer eller hav.

Forskerne mener en flytende overflate ville vært mer enhetlig. Bildene viser lyse og mørke områder med tydelige grenser. Radarobservasjoner viser variasjoner i reflektivitet.

- Vi skjønner ikke hva det er vi ser på. Titan kommer til å være en skikkelig utfordring, sier Cassinis prosjektleder Dennis Matson til New Scientist.

Sørpe?

Han mener at selv om store områder med sjøer eller hav er utelukket, kan det fremdeles finnes mindre områder med væske. Enda mer sannsynlig er en slags sørpete overflate.

Bildene viser blant annet et slående lyst felt på månen som minner om noe som har strømmet over overflaten. En av teoriene er at dette er kryovulkansk aktivitet.

- Det kan være noe som har flytt. Eller det kan være noe som har blitt dannet av erosjon. Det er for tidlig å si, mener Dr. Ralph Lorenz, en av forskerne som studerer bildene fra Cassini.

Aktiv og dynamisk overflate

- Men det ligner veldig på noe som har strømmet over overflaten. Det kan være en slags kryovulkansk strøm, analog til vulkanisme på Jorda, som ikke er lava, men is, på grunn av Titans lave temperatur, sier Lorenz.

Det begynner altså å danne seg et bilde av en aktiv og dynamisk overflate på Titan. Forskerne har ikke klart å identifisere et eneste krater, noe som tyder på at overflaten må være ung og aktiv.

Kryovulkanisme har blitt observert på andre iskalde måner som for eksempel Jupiters måne Europa. Spenningen stiger omkring hva som eventuelt vil vise seg dersom Huygens klarer å lande på Titan.

Cassini-Huygens er et samarbeid mellom den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, og den italienske romfartsorganisasjonen ISA.

Lenker:

NASA: Flow or Erosion?
NASA: Cassini-Huygens
NASAs Jet Propulsion Laboratory: Cassini-Huygens
ESA: Oozing across Titan?
ESA: Radar image of Titan’s surface
New Scientist: Titan has no breaking waves