Den aller første skomoten spredte seg over verden allerede for 40 000 år siden. Det mener i hvert fall en amerikansk forsker som har undersøkt en hel samling med forsteinede tær.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Professor Erik Trinkaus fra Washington University er uvanlig interessert i føtter. Gamle føtter. Han har studert et stort antall forsteinede tær, fra neandertaler og tidlige moderne mennesker som levde for 100 000 til 10 000 år siden.
I begge gruppene var de fire minste tærne på hver fot både tykkere og sterkere hos alle som levde fra 100 000 til 40 000 år siden. I tida fra 40 000 til 26 000 år siden ble småtærne svakere og tynnere.
- Den mest logiske forklaringa er introduksjonen av solid skotøy, sier Trinkaus.
Med stive såler er det nemlig ikke så viktig å ha sterke tær som kan gripe og ballansere, skriver BBC.
Såle blir inn
I følge Trinkaus har altså føttene selv har sagt et sannhetens ord om skomoten i tidligere tider
Ideen om sko var nok ikke noe nytt, selv for 40 000 år siden. Mennesker som levde i nord, kan ha gått med varmende bekledning på beina så tidlig som for 500 000 år siden.
Men konseptet stiv såle ser altså ut til å ha dukket opp sånn for rundt 40 000 år siden. På samme tid skjedde det også dramatisk utvikling på andre områder, for eksempel innen kunst og steinredskaper.
- Støttende fottøy var en del av en eksplosjon i menneskelig teknologi og kulturell kompleksitet, spesielt etter 30 000 år siden, sier Trinkaus til Discovery Channel.
Indianere og inuitter
Teorien til Trinkaus innebærer ingen evolusjon. Den går rett og slett ut på at knoklene i tærne vokser seg sterkere og mer robuste når de brukes mye. Tær som ikke må jobbe så mye, blir mindre og svakere. Men stemmer det virkelige at harde såler gjør tærne så pinglete at det gjør utslag på skjelettet?
For å komme til bunns i saken, undersøkte Trinkaus skjelettene til tidlig amerikansk urbefolkning, forhistoriske inuitter og euroamerikanere fra det 20. århundre. Etter det vi vet foretrakk indianerne en barføtt tilværelse, mens inuittene brukte solide sko med stiv selskinnssåle. Euroamerikanernes føtter hadde vel knapt sett dagens lys.
Resultatet samsvarte helt med hypotesen. Indianerne hadde sterke, bevegelige lilletær, mens tåknoklene til både inuittene og de moderne amerikanerne var svakere.
Dermed kan det altså se ut til at trenden med skikkelige sko kan være temmelig gammel. Ikke for at vi noen gang tvilte. Enhver ekte dame vet jo at et par Manolo Blahniks simpelthen bare må være resultat av 40 000 års intens utvikling.
Referanse:
E. Trinkaus, Anatomical evidence for the antiquity of human footwear use, Journal of Archaeological Science, Volume 32, Issue 10 , October 2005, Pages 1515-1526.
