Siden lakseparasitten ble oppdaget her i landet første gang i 1975, har den forvoldt en samfunnsøkonomisk skade på mellom tre og fire milliarder kroner. Og det må kraftig lut til for å hindre videre spredning, framgår det av en tiltaksplan som Direktoratet for naturforvaltning (DN) nå legger fram.

Med oppfølging og overvåking i årene etter er det snakk om et finansieringsbehov på 340-370 millioner kroner, framgår det av rapporten som er laget på oppdrag fra Miljøverndepartementet.

Kjemisk

Ekspertene mener bruk av kjemikalier er den eneste saliggjørende medisin mot parasitten som per i dag finnes i 25 vassdrag i åtte smitteregioner, fra Storfjorden og Lyngen i Troms og sørover langs kysten ned til Drammensfjorden.

Dermed er det duket for nye sammenstøt med deler av miljøbevegelsen, som lenge har kjempet mot rotenonbehandling av vassdragene.

- Det finnes ikke noe effektivt alternativ til kjemikalier, fastslår rådgiver Jarle Steinkjer i DN.

Frykter spredning

- Det har hastet i mange år med å gjøre noe. Det er stadig fare for ny spredning, sier Jarle Steinkjer, som nevner Trondheimsfjorden, Sognefjorden og Romsdalsfjorden som risikoområder. Det vil virkelig være katastrofalt om Gyrodactylus salaris kommer til disse områdene, mener han.

Direktoratet mener å ha funnet svar på hvorfor tidligere rotenonbehandlinger ikke alltid har vært vellykket.

- Utstyret for behandling har ikke vært godt nok og behandlingsperioden har ikke vært lang nok, samtidig som konsentrasjonen av rotenon ikke har vært tilstrekkelig høy, sier Steinkjer.

Fra Sverige

Lakseparasitten kom i sin tid hit til landet etter import av laksesmolt fra Sverige. Den herjet på det meste i 42 laksevassdrag og 37 fiskeanlegg.

Ekspertene mener fortsatt at faren ligger i øst. Grensevassdrag i Skibotn og i Østfold er derfor steder som bør overvåkes nøye for å hindre parasitten i å spre seg på norsk side.

(NTB)