Amerikanske forskere mottok 44 vitenskapelige nobelpriser i løpet av 1990-tallet. Det store flertallet gikk til folk av vestlig avstamning, bare én mottaker stammet fra Japan. Her japanske skolebarn på femtitallet.

Hvorfor har noen folkeslag så høy IQ?

Kommentar:

Jøder av europeisk avstamning har en gjennomsnittlig IQ minst 15 prosentpoeng over oss andre. Japanske barn er overlegne i matte. Er det arv eller miljø?

1.2 2017 04:00

I forrige kommentar skrev jeg om ulikheter i intelligens mellom svarte og hvite amerikanere.

For å gjenta meg selv: Det er i prinsippet ingenting i veien for at enkelte raser er klokere eller dummere enn andre. Saken er at vi ikke kan se det, med mindre alle andre betingelser er nøyaktig like. Og det er de aldri. Så de intelligensforskjellene vi tror vi ser, skyldes andre faktorer.

I kjølvannet av artikkelen kom flere bemerkninger om at asiater og jøder er klokere enn europeere.

De to antropologene Gregory Cochran og Henry Harpending vekket i 2009 en viss oppsikt med boka The 10.000 Year Explosion – How Civilization Accelerated Human Evolution.  Med rette.

Det var imidlertid én påstand som fikk meg til å stusse: Den om at det er evolusjonære, genetiske grunner til at europeiske jøder er så mye smartere enn andre – også smartere enn jøder som ikke har levd i Europa. De europeiske jødene har en gjennomsnittlig IQ som ligger minst 15 poeng over oss andre. Dette, enten det er genetiske eller kulturelle årsaker som ligger bak, kan forklare jødenes intellektuelle prestasjoner.

Hold deg oppdatert om norske og internasjonale forskningsnyheter!

De er overrepresentert som mottakere av Nobelpriser. Når det gjelder fredspriser, 50 – 1. Økonomipriser, 200 – 1. De er også overlegne innen vitenskap, litteratur, musikk, finans, politikk – og til og med sport. Det er en aktiv gjeng, om ikke annet.

Ifølge Cochran og Harpending skyldes alt dette genetiske forskjeller som skal ha oppstått i Europa iløpet av de siste 500 til 600 år - et evolusjonært resultat av beinhard forfølgelse og konkurranse. Det var da voldsomt til seleksjonspress, tenkte jeg – men lot meg fascinere.

Hva skjedde med jødene?

Det har vært gjort flere forsøk på å forklare jødene som et resultat av leveforholdene i Europa. Noen har hevdet at det var de minst intelligente europeiske jødene som falt offer for pogromer, og at vi europeere dermed selekterte fram klokere jøder. Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon, og forklaringen er dermed ren spekulasjon.

Cochran og Harpendings modell er lettere å tro på: Jødene dukker opp i Europa på 800-tallet, og havnet innen handel, lesing, skriving, penger, altså aktiviteter som lett ga rikdom, og følgelig større sjanse for å skaffe ungene mat. Dermed hadde de mest intelligente jødene flest overlevende barn. Og hvis intelligens er arvelig, hvilket den antagelig er …

Problemet er den korte tiden. Den krever et uvanlig sterkt seleksjonspress. Cochran og Harpending foreslår sykdom. De europeiske jødene er utsatt for en serie sjeldne sykdommer, sykdommer som fører til at nervecellene samler opp såkalte sphingolipider – et slags isoleringsmateriale for nerveceller, som hjelper dem både med å sende elektriske signaler og til å gro nye forbindelser med andre nerveceller. Sykdommene er arvelige, genetiske lidelser som Tay-Sachs, Nieman-Pick og Gauchers.

Deres påstand er deretter at disse sykdommenes tendens til å stimulere til mer nerveaktivitet, fører til økt intelligens – og at det er denne intelligensen som holder de nevnte sykdommene i live. Dette er en analogi til det etter hvert nokså velkjente forholdet mellom malaria og sigdcelleanemi i Afrika.  Én kopi av genet for sigdcelleanemi beskytter deg mot malaria – to kopier dreper deg. De to sykdommene holder hverandre altså i live. Det at du ikke kan få malaria gir en fordel for dem som har anlegg for sigdcelleanemi. Dette sørger for at de muterte sigdcellegenene fortsetter å leve – men får du dobbelt sett av dem, dør du av sigdcelleanemi. Og har du ingen, dør du av malaria …

Vi kan se dette på kartet: De to sykdommene overlapper godt, geografisk. Der det finnes malaria, finnes det også sigdcelleanemi.


Albert Einstein ble født inn i en jødisk familie i Tyskland i 1879. I 1922 fikk han Nobelprisen i fysikk. (Foto: Oren Jack Turner, Princeton, N.J.)

Cochran og Harpendings idé er at intelligens er en så stor fordel, at mutasjonene for intelligens overlever, selv om de også har ulemper – som sykdom. Ett sphingolipid-gen gir høy IQ, to gir død.

Finnes det beviser for dette?

Nei, men det finnes indisier. Folk med Gauchers sykdom er svært intelligente, selv til jøder å være.

Men hypotesen har ikke vært testet. Hvilket er litt rart for en hypotese med så mye potensielt sprengstoff i seg.

Østasiaterne

Vi lar jødene vente litt, og tar for oss en annen folkegruppe – østasiatene. «Alle» vet at de er mye flinkere enn oss, i hvertfall innen matematikk og ingeniørfag.

En stor amerikansk undersøkelse sammenliknet intelligens hos tilfeldig utvalgte barn i tre byer som var svært like hverandre sosioøkonomisk, men som befant seg i ulike kulturer: I Japan, i Taiwan og i USA.

I de laveste alderstrinnene ser virkeligheten annerledes ut, enn det «alle» ville forvente: De amerikanske ungene utkonkurrerte asiatene i de fleste IQ-tester. Deretter snudde det - og de vestlige barnas forsprang var borte innen de nådde femte klasse.

Nok en gang: genetikk eller miljø?

Er det slik at barn av europeisk opprinnelse er medfødt smartere enn asiaterne, som deretter tar oss igjen med hardt arbeid? Nok en gang nok en gang: Det kan være forskjeller mellom folkegrupper – men disse blir usynlige under et teppe av sosiale forskjeller.

Det virker mer troverdig å si at ulikhetene skyldes ulikheter i barneoppdragelse for de helt små, og for de litt større. Altså kultur.

Vil du ha intelligente unger, snakk mye med dem, gi dem stimulerende utfordringer, moderate mengder ros og så videre. Den høye IQ-en du dermed gir ungene må imidlertid holdes ved like utover i skolegangen.

Det kan altså være at vi ser virkningen av to ulike kulturer: Barn i vestlige familier stimuleres bedre i småbarnalderen – mens asiatiske skoler har noe våre skoler ikke har. Særlig matematikken var oppsiktsvekkende. Da barna nådde femteklasse, scoret taiwanske og japanske barn her henholdsvis 1,0 og 1,3 standardavvik høyere enn amerikanske barn.

Vi ser antagelig virkningen av flere faktorer nå. Vi begynner med skolesystemet. Japanske barn tilbringer 240 dager på skolen i året, og tar gjerne sommerskole i tillegg. Amerikanske barn går 180 dager, norske barn, 190.

Men dette kan ikke være hele historien. Det finnes millioner av folk med asiatisk bakgrunn, både i Europa og i USA – og vi ser samme trenden her: Asiatene vinner!

Den beste forklaringen synes da å være at asiatene jobber hardere.

En amerikansk undersøkelse viser at japanske elever på amerikansk videregående skole gjør lekser i 3,5 timer hver dag. Barn av vietnamesiske båtflyktninger leser 3 timer per dag. Og elever med hvit, europeisk bakgrunn, 1,5 timer. (Og a pro pos min forrige kommentar: Elever med afrikansk bakgrunn, 2 timer per uke!)

Kollektivet vs. individet

Så er spørsmålet: Hvorfor er det slik?

Noen forfattere, som psykologiprofessoren Richard Nisbett i boka Intelligence and How to Get it (2009) prøver å forklare dette med å trekke inn en betydelig ulikhet mellom asiatisk og europeisk kultur – symbolisert med forskjellen mellom to menn som har formet dem, Aristoteles og Konfucius.

Ulikheten mellom disse to tenkere har gjort asiatene til kollektivister, og oss til individualister.

Begge strategier har sine fordeler. Konfucius slang imidlertid inn en ekstra for sine: Vissheten om at intelligens ikke er hugget i stein. Han skilte, allerede for 2500 år siden, mellom to typer evner: De vi har fått fra naturen, og de som er et resultat av hardt arbeid.

Hvis vi overfører dette til dagens forhold, kan vi tenke oss at asiatiske elever vil se på intelligens som noe de kan utvikle, dyrke og forbedre. Jeg er ikke på topp nå i matte nå – men jeg kommer til å bli det!

En vestlig elev vil kanskje heller si at jeg har ikke anlegg for matte – ingenting nytter - så jeg tar kunstfag i stedet.

Motgang

Men det stanser ikke her. En undersøkelse viser at asiatene jobber hardere i motbakke. En studie testet kanadiske og japanske studenter. Uansett hvordan det egentlig gikk, fikk noen studenter høre at de hadde gjort det dårlig, andre at de hadde gjort det bra.

Neste trekk var å gi studentene en ny runde tester, nokså like de første – og la dem bruke så mye tid som de ville. Her dukket det opp en forskjell. Kanadiske studenter jobbet lenger med de nye testene, dersom de var blitt fortalt at de hadde vært flinke i første runde. Japanerne jobbet lenger med de nye testene, dersom de hadde fått vite at de hadde prestert dårlig i første runde.

Utholdenhet i motgang er tydeligvis en del av den japanske kulturarv.

Disiplin

Og så har vi familien. Den krever at du står på!

Det gjør vestlige familier også – men er det en forskjell her som kan telle?


Den kinesiske filosofen Konfucius ble født rundt 550 f.kr. og la grunnlaget for den filosofiske retningen konfutsianisme, som legger stor vekt på respekt for autoritet og hierarki. (Illustrasjon: The Granger Collection)

Vi kan i hvertfall føre et argument for at asiatene er mer kollektivister enn oss. De gamle greske og kinesiske samfunnene var ulike. I Kina levde man i store grupper som samarbeidet om landbruk, og særlig om driften av elaborerte vanningssystemer. Dette krevde disiplin, samarbeid og selvoppofrelse. Grekerne var mer individualister. De bedrev handel, jakt, fiske, landbruk i mindre skala. De var altså mer uavhengige, kunne i større grad handle på eget forgodtbefinnende.

Kan dette kan ha ført til at det for asiatene er viktigere å prestere for familien enn for seg selv?

Hvis denne hypotesen er riktig, kan vi slutte at det kollektive presset trumfer personlige behov. Når du ikke klarer deg på skolen, så jobber du enda hardere – for det kreves av familien …

Nobelpriser

Så hvor ender vi?

Det er ikke bare en klisjé at japanere er gode ingeniører – men dårlige vitenskapsfolk. Amerikanske forskere mottok 44 vitenskapelige nobelpriser i løpet av 1990-tallet. Det store flertallet gikk til folk av vestlig avstamning, bare én mottaker stammet fra Japan.

At dette skyldes kultur og ikke genetikk, får vi en idé om hvis vi ser på Nobelpriser utdelt til henholdsvis amerikanere og tyskere i årene før og etter Annen verdenskrig. Mens storparten av de vitenskapelige prisene gikk til tyskere før krigen, var det knapt en amerikaner som ble tildelt denne æren. Etter krigen snudde alt. De fleste nobelpriser siden 1945 er blitt tildelt amerikanske forskere, mens tyskerne har vært langt mer beskjedne enn de pleide å være.

Vi snakker her ene og alene om resultatene av stemning og struktur i samfunnet.

Men hva er så årsaken til skjevheten mellom vestlige og japanske forskere?

Det er mange muligheter. Japansk tradisjon krever stor respekt for de eldre – og store deler av deres forskningspenger går til eldre, veletablerte og kanskje ikke veldig produktive forskere. Yngre (nytenkende) vestlige forskere har større sjanse for å få penger.

Vitenskapelig debatt er et annet poeng. Dette er en eldgammel, gresk tradisjon. Debatt tas som en selvfølge. Vi kan være de beste venner, og krangle faglig så flisene fyker. Så ikke i Asia.

Et tredje poeng kan være vårt vestlige syn på kunnskap som en verdi i seg selv. Innen gresk filosofisk tradisjon, blir kunnskap betraktet som det aller høyeste, mens Konfucius mente kunnskap var lite verdt i seg selv. Den skulle være til for noe.

Og så har vi nysgjerrigheten. Det var de vestlige kulturer som utforsket verden, som oppfant systematisert og formalisert vitenskap og som mente at filosofi er en fundamental del av det å være menneske.

Kultur

Finne vi tilsvarende kulturelle forklaringer på forholdet mellom askenazijødene og resten av verden?

Jødene var det første folkeslag hvor alle menn lærte å lese.  Og det skjedde allerede for 2000 år siden, da en religiøs leder krevde at alle jødiske menn skulle kunne lese Talmud.  Jødiske menn har altså vært boklærde, kanskje opptil 1700 år lenger enn europeerne. Kan dette bety noe?

Utdannelse har uansett en viktig rolle i jødisk kultur – og familien har muligens mer å si enn blant vanlige europeere.

Så vidt jeg vet, er ikke disse indisiene kontrollert i forhold til andre småkulturer. Om jøder har sterkere familiebånd og mer indre familiepress enn for eksempel samer, walisere eller katalaner – det vet ikke jeg.

Det vi vet er at de har høyere IQ enn de fleste, og at den genetiske forklaringen ikke er helt patent. Det er ikke påvist noen årsakssammenheng mellom spingolipider og IQ – selv om den godt kan eksistere.

Det vi også har, er en folkegruppe som i en viss grad lever sine egne liv, etter egen tradisjon – og vi vet at levemåte og tradisjon har mye å si for i hvilken grad du realiserer dine potensialer.

Jøder er for eksempel ikke bare mestere i vitenskap og handel – de er også fremragende idrettsutøvere, med en viss dominans innen boksing, bryting og baskeball.

Kanskje jødisk kultur rett og slett fremhever høye prestasjoner. Kort og godt?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Hun tilhører en gruppe stammere som du kanskje aldri har hørt om.