Det finnes mange indikasjoner på at genetikk kan være med i bildet – men bevisene er uklare. Noen ser på hjernestørrelsen. Mye tyder på at størrelsen korrelerer med intelligensen. Det finnes også bevis på at svarte i gjennomsnitt har mindre hjerne enn hvite. Korrelasjonen viser imidlertid ingen kausal sammenheng, skriver Tunstad.

Hvorfor har noen høyere IQ enn andre?

Kommentar:

Midt på nittitallet kom forskning som viste at svarte amerikanere har lavere IQ enn hvite. Men forklaringen er ikke at svarte er dummere enn hvite fra naturens side, skriver Erik Tunstad.

25.1 2017 04:00

Under ellers helt like forhold, er det genene dine som bestemmer hvor klok du er. Du er enten klokere enn meg, eller dummere.

Saken er imidlertid at forholdene aldri er helt like. Aldri.

Saken er også at intelligens ikke er statisk, den må holdes ved like, kan trenes opp eller sløves ned – nesten som en muskel.

Saken er dermed at vi alle har et stort intelligensspenn å operere innenfor – vi kan enkelt øke vår egen IQ. Så, i en virkelig verden, der ingenting noensinne er helt likt – stemmer det både å si at intelligens er arvelig – OG at den er avhengig av miljøet.

Hold deg oppdatert om norske og internasjonale forskningsnyheter!

Noen husker kanskje Bell Curve-debatten som raste i særlig amerikanske medier midt på 1990-tallet? Selve boka, The Bell Curve – Intelligence and Class Structure in American Life, kom i 1994. Den påfølgende stormen er godt dokumentert i boka The Bell Curve Debate – History, Documents, Opinions, som kom året etter.

Forfatterne av den første boka, Richard J. Herrnstein og Charles Murray, hhv psykolog og sosialviter, hadde mange meldinger, og det er urettferdig å oppsummere dem i én setning. Jeg gjør det likevel, for kunnskapen verden har tatt med seg videre – selv om innsigelsene var mange og sterke – er at svarte amerikanere har lavere IQ enn hvite.

Det verste er at det stemmer – men forklaringen er ikke at svarte er dummere enn hvite – fra naturens side.

IQ-økning kan ikke forklares med evolusjon

Som alltid når vi driver med evolusjon, må vi være åpne for at et spørsmål sjelden har bare ett svar.

Det første cluet ser vi, hvis vi tar inn over oss Flynneffekten, denne jevne stigning i gjennomsnittlig IQ som vi har hatt, i hvert fall det siste hundreåret, antagelig mye lenger. Fenomenet var ikke lett å oppdage, ettersom vi alltid setter gjennomsnittet i IQ-målinger til 100. Den jevne økningen på cirka tre prosentpoeng per tiår, ble først synlig da James Flynn lot folk ta gamle IQ-tester.

Flynneffekten betyr ikke nødvendigvis at folk er blitt klokere – på mange delprøver svarer vi ikke bedre i dag enn tidligere. Det vi antageligvis kan slutte, er at vi har utviklet intelligens på andre områder. Områder som passer vår tid bedre.

Det viktige, er at IQ-økningen er så rask at den ikke kan forklares evolusjonært. Når vi «utvikler» nye typer intelligens, snakker vi om sosial utvikling. Vi faller nok en gang tilbake på bildet av intelligens som en muskel som kan øves opp eller ned – innenfor naturgitte rammer.

Stor hjerne = smart?

The Bell Curve handlet til en viss grad om forskjellene mellom svarte og hvite amerikanere.

I utgangspunktet vet vi at svarte i gjennomsnitt har lavere sosioøkonomisk status enn hvite. Vi vet også at lav sosioøkonomisk status henger sammen med lavere IQ.

Overraskende nok, vet vi også at svarte amerikanere ligger under sine hvite naboer i IQ – på alle sosioøkonomiske nivåer! Fattige svarte har lavere IQ enn fattige hvite. Middelklasse-svarte har lavere IQ enn middelklasse-hvite. Og så videre.

Dette betyr at sosioøkonomisk klasse alene ikke er hele forklaringen på at svarte ligger gjennomsnittlig under hvite. Det må være noe mer her. Men er det genetikk?

Det finnes mange indikasjoner på at genetikk kan være med i bildet – men bevisene er uklare:

Noen ser på hjernestørrelsen. Mye tyder på at størrelsen korrelerer med intelligensen (den kan være så høy som 0,40). Det finnes også bevis på at svarte i gjennomsnitt har mindre hjerne enn hvite.

Korrelasjonen viser imidlertid ingen kausal sammenheng. Hvis store hjerner er klokere, burde vi sett forskjeller på IQ mellom søsken med ulik hjernestørrelse. De som tilfeldigvis ble født med den største, burde utkonkurrere sine søsken. Men slike sammenhenger finner vi ikke.

Hvis det finnes en en til en-sammenheng mellom hjernens størrelse og din intelligens, er denne virkningen altså så liten, at den oppveies av andre forskjeller – selv mellom søsken. Husk enda en gang intelligensen som muskel.

I tillegg vet vi jo at kvinner har mindre hjerner enn menn – forskjellen er mye større enn den vi finner mellom svarte og hvite. Likevel scorer kvinner og menn i gjennomsnitt likt, innen samme sosioøkonomiske klasse.

De fleste har vel også fått med seg at Albert Einsteins hjerne veide mindre enn det svarte gjennomsnittet – bare 1230 gram.

Intelligente gener?

Bare så det er sagt, det er i prinsippet ikke utenkelig at noen folkegrupper skal ha en høyere evolusjonært utviklet intelligens. Intelligens har garantert vært et viktig evolusjonært trekk for våre forfedre – og vil ha vært utsatt for betydelig seleksjonspress. Et press som godt kan ha ført til ulikheter mellom asiater, europeere og afrikanere – en ulikhet vi hadde kunnet se, dersom alle andre faktorer hadde vært like.

Her gjenstår mye forskning – men vi kan jo se på eksperimenter som er utført. Naturlige eksperimenter, faktisk – gjennomført av oss selv, over flere hundre år:

Hvis det er slik at hvite europeeres intelligens er høyere enn afrikaneres – og at dette er et genetisk fenomen, altså at vi europeere har «intelligente gener» – da burde det være mulig å måle det. Vi driver nemlig og parer oss med hverandre.

Europeiske gener utgjør i snitt 20 prosent av genomet til svarte amerikanere. Det betyr at «en farget» – et tilfeldig individ – kan ha gener som er ett hundre prosent afrikanske – eller overveiende europeiske. Hvis det da altså er slik at europeiske gener er intelligente – burde det ikke følge at svarte med mye europeisk genmateriale burde være mer intelligente enn svarte med bare afrikanske gener? Nå kan det være detaljer med intelligens og genetikk vi ikke kjenner til – men antagelsen er ikke urimelig, på bakgrunn av den kunnskap vi besitter i dag.

Folk som har testet hypotesen finner bare en svak korrelasjon (i området rundt 0,10 – 0,15) mellom typiske europeiske trekk (som lysere hud) og IQ hos svarte. En tilsvarende undersøkelse, utført etter Annen verdenskrig, tok for seg barn født av tyske mødre og med amerikanske soldater som fedre. Det var ingen forskjell å finne mellom ungene med svarte og hvite fedre. En tredje undersøkelse testet hypotesen om at svarte barn med høy intelligens har mer hvite gener i seg, enn elever som gjør det dårligere på skolen. Forskerne fant ingen statistisk forskjell i bakgrunnen til intelligente og mindre intelligente svarte barn.

Mindre forskjeller

Det er omtrent nå du bør stønne: Men ett eller annet er det jo her …

Og det er det, helt åpenbart.

En av måtene å teste svart mot hvit intelligens på, er å undersøke IQ hos svarte barn, adoptert inn i hvite familier.

Det finnes undersøkelser som viser at svarte barn i hvite familier har lavere IQ enn sine adoptivsøsken. En svakhet med konklusjonen er imidlertid at barna ble adoptert i relativt høy alder – de lå altså bak sine adoptivsøsken da de ble innlemmet i familien. Andre undersøkelser viser ingen slik raseforskjell ved adopsjon.

Det de imidlertid finner, er at de svarte som adopteres til hvite middelklassefamilier, øker sin IQ i forhold til dem som blir igjen i det svarte miljøet.

Vi går tilbake til Flynneffekten. Den gjennomsnittlige IQ i USA steg med 18 prosent i perioden 1947 til 2002. ulike amerikanske underpopulasjoner, som de svarte, har økt sin IQ tilsvarende – og svarte amerikanere scorer i dag høyere i IQ-tester, enn hvite amerikanere gjorde i 1950 (husk at vi ikke ser dette, fordi gjennomsnittet alltid settes til 1000 …).

Vi har fått en sterk indikasjon nå, på at uansett om intelligens er genetisk arvelig, så vil forskjellene vi ser i dagliglivet i stor grad være et resultat av miljøet den enkelte lever og har levd i. Og her finner vi nok et indisium: Det er god grunn til å tro at svarte amerikanere har forbedret sine levekår raskere og mer drastisk enn de hvite – som jo har levd lenger i relativ rikdom. Så hvis IQ har noe, ikke bare med sosioøkonomisk klasse å gjøre – men med et stort sett av levekår, burde vi kunne tenke oss at avstanden mellom gjennomsnittlig svart og hvit IQ i USA skal ha blitt mindre de siste tiårene.

Hvilket også er det forskerne finner. De siste 12 årene har avstanden skrumpet fra 15 til 9,5 prosent.

Diskriminering

Da gjenstår å spørre om hva i hverdagslivet det er som skader eller bedrer intelligensen din?

Dette er et stort spørsmål, som jeg bare kan skissere her.

De svarte har lavere sosioøkonomisk status, mindre inntekt, enda mindre formue, stor prosent enslige mødre (72 prosent for svarte, 24 prosent for hvite) – og følgelig et fattigere intellektuelt oppvekstmiljø, med mindre samtale, mindre ordforråd, mindre bøker, mindre lesing og så videre – om ikke annet, så fordi to foreldre vil ha mer å bidra med, enn bare en.

En annen viktig hindring er ren diskriminering – at jobbene lettere går til hvite enn til svarte søkere. En annen, kan være de svartes eget tenkesett. For svart amerikansk ungdom, kan det for eksempel være at de betrakter det å søke en akademisk karriere som «å oppføre seg som en hviting». Det er en utbredt oppfatning at det du trenger å lære, det kan du lære på gata. Dette, sammen med erfaringen om at de ikke nytter allikevel – jobbene går alltid til noen andre – kan være en del av et stort og uoversiktlig problemkompleks.

Jeg lar denne siden av saken ligge inntil videre.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.