Revolusjonen har allerede startet. Kunstig intelligens vil erstatte oss i produksjon, kirurgi, våpenindustri, militæret, forskning, undervisning og i mange flere yrker, skriver kronikkforfatteren.

Vi blir alle utkonkurrert av kunstig intelligens

Kronikk:

Kunstig intelligens er flinkere til å diagnostisere enn leger og skriver like gode nyhetsartikler som journalister. Skal vi bekymre oss eller tørre å satse? spør Morten Goodwin i denne kronikken.

9.5 2016 13:02

Da minibanker ble innført på slutten av 70-tallet, var de både billigere og bedre enn bankansatte. Ingen med vettet i behold vil i dag kreve minibanker fjernet for å få flere funksjonærer i arbeid. Det minibanken gjorde for bankfunksjonærene, vil den kunstige intelligensen gjøre for minst halvparten av dagens yrker.

Forskningen innen den kunstige intelligensen har gjort enorme fremskritt de siste årene og månedene. Den blir stadig bedre enn oss mennesker på flere og flere områder. Snart lærer den oss noe vi aldri vil glemme: Vi er alle utkonkurrert av kunstig intelligens.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal 10. mai inspirere til teknologisk omstilling av arbeidsmarkedet med konferansen ”Framtidens digitale hverdag”. Mens regjeringen ønsker å tilpasse oss, står de kunstige intelligens-robotene til Google og IBM klare for å ta over de samme jobbene.

Google utkonkurrerer yrkessjåførene

Den anerkjente professoren Moshe Vardi hevder at i løpet de neste tiårene vil mange analytiske og kreative yrker bli erstattet. På et prestisjetungt møte i Washington hevdet han at vi snart vil oppleve en arbeidsledighet på 50 prosent. Grunnen er at kunstig intelligens-teknikker har blitt så gode og står klare til å ta over arbeidsmarkedet. 

Han er overhodet ikke alene om denne holdningen. Dette har de store IT-firmaene som Google, IBM og Microsoft forstått, og nå satser de stort.

Uken etter regjeringens framtidsrettede konferanse holdes utviklerkonferansen Google I/O. Der får vi kanskje en demonstrasjon av et av Google sine mange vidunderbarn, den selvkjørende bilen. Bilen, som er planlagt lansert i 2020, er proppfull av kunstig intelligens og spesielt en teknikk som kalles Deep Learning. Denne teknikken gjør ikke menneskelige feil og unngår farlige trafikksituasjoner.

En slik suksess vil drastisk redusere antall trafikkulykker, men på samme måte som minibanker gjorde bankfunksjonærer overflødige, vil den selvkjørende bilen bety kroken på døren for yrkessjåfører.

Antatt feilspor i forskningen

Deep Learning er teknikken alle forskere innen kunstig intelligens snakker om. Teknikken har kommet langt fra den spede begynnelse der den startet som simuleringer for å imitere den menneskelige hjernen.

Lenge ble den sett på som en middelmådig teknikk og et antatt feilspor i forskningen på kunstig intelligens. Men et enormt fortrinn lurte i teknikken. Deep Learning klarte nemlig å forbedre seg nesten bare ved å øke maskinkraften. Så lenge datamaskinene ble kraftigere, ble teknikken bedre.

Kunstig intelligens i maktdemonstrasjon

I februar var Deep Learning blitt så god at Google manet til kamp med brettspillet Go. Hendelsen førte til et gisp i forskningsmiljøet. Det kompliserte brettspillet har lenge blitt sett på som en hellig gral innen kunstig intelligens fordi antall mulige kombinasjoner er astronomiske, flere enn atomer i det kjente univers. 

I ren maktdemonstrasjon utklasset den kunstige intelligensen stormesteren Lee Sedol med fire av fem seiere. Dette er veldig ulikt hvordan IBMs Deep Blue maskin slo Gary Kasparov i sjakk i 1997. Deep Blue regnet ut alle mulige løsninger og valgte den beste. I motsetning forsto Deep Learning spillet og kom med briljante uforutsette trekk, som Go-spillere forklarer som ”Guds berøring”.

Forskjellen på en robot som vinner i sjakk og Go er like stor som forskjellen mellom den lille gangetabellen og Einsteins relativitetsteori.

Å vinne i et spill som Go kan virke banalt for en utenforstående, men hendelsen er revolusjonerende. Spillet fungerte som en test på hva kunstig intelligens og Deep Learning med riktig innsats kan få til. Tilsvarende metoder vil bli brukt for å erstatte analytiske og kreative yrker, og slike har vi mange av her i Norge.

Klar til å ta overta arbeidsmarkedet

En undersøkelse bestilt av Det Hvite Hus viser at 83 prosent av lavtlønte snart står i fare for å bli byttet ut med maskiner. Det er lett å tenke at dette gjelder jobber med repetitive oppgaver som arbeid i hurtigmatkjeder eller på et lager, men den kunstig intelligensen har briljert langt utover dette.

I kontrollerte miljøer er kunstig intelligens flinkere til å diagnostisere enn leger og det viser seg at den også kan sy igjen etter kirurgiske inngrep. Intelligensteknikker har vist seg å være bedre til å rette engelskstiler enn lærere, og kan skrive nyhetsartikler som leserne av New York Times ikke klarer å skille fra tilsvarende artikler skrevet av deres egne journalister.

For få uker siden hevdet også en tekst skrevet av intelligensteknikken Deep Learning seg i en novellekonkurranse i Japan.

Revolusjonen har startet

Revolusjonen har allerede startet, nesten uten at Norge er med. Kunstig intelligens blir allerede i dag aktivt brukt av de store IT-firmaene langt utover kontrollerte eksperimenter. Aksjekjøp på amerikanske børser gjøres maskinelt, facebook bruker kunstig intelligens for å synstolke bilder for blinde, YouTube tekster filmer automatisk til bekymring for oversettelsesbyråer. I Singapore er hotellresepsjonister erstattet av roboter.

Slike fremskritt er bare starten på hva den kunstige intelligensen har av muligheter. Den vil erstatte og forbedre oss mennesker i produksjon, kirurgi, våpenindustri, militæret, forskning, undervisning og i mange flere yrker.

Skal vi bekymre oss over en kunstig intelligens som stjeler arbeidsmarkedet? Hvor er Norges satsnings på kunstig intelligens når Google og IBM sine roboter tar over? Norge kan også være med hvis vi tør å satse.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

NTNU

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Det blir ikke noe grønt skifte uten at jussen også endrer seg, mener forsker. Her er syv måter den kan bidra til bedre miljø.

Statped

Tegnspråk ligner mer på kinesisk enn på norsk. Det betyr at de som bruker begge, må forholde seg til to svært forskjellige språk. Hvordan påvirker det hjernen?

Saker fra våre eiere

NTNU

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

NTNU

Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn det bjørnen gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.

Handelshøyskolen BI

Terror er væpnet propaganda og er sjelden eller aldri er en trussel mot stater, hevder professor.

-  Vi snakker tosifret arbeidsledighet, sier Tor W. Andreassen. Sjekk om ditt yrke er i fare.

Internasjonalt orienterte institutter kommer svært godt ut, mens de regionale publiserer minst vitenskapelig. Det viser en evaluering av de 22 samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene i Norge.