En av fire gravide har brukt medikamenter som kan ha potensiell risiko.

Mange gravide tar medisiner som kan være farlige

Hver fjerde norske gravide kvinne som bruker legemidler, tar medisiner som kan være risikable, viser ny studie. Noen av midlene er smertestillende eller kvalmestillende medisiner som kan ha uheldige virkninger for mor eller barn. 

12.5 2017 04:00

Den nye studien har kartlagt legemiddelbruken blant flere tusen gravide kvinner i 15 europeiske land. Hele åtte av ti av de spurte, oppgir å ha brukt medisiner i svangerskapet. 

–  Men dette omfatter både medisiner på resept og reseptfrie midler som for eksempel nesespray, forklarer professor Hedvig Nordeng ved farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

Færre norske gravide bruker riktignok medisiner som kan være potensielt risikable, sammenlignet med gravide i mange andre europeiske land. Det viser studien som er publisert i tidsskriftet PDS, Pharmacoepidemiology and Drug Safety.

– Man må veie risiko opp mot fordeler for både mor og barn, når man skal vurdere om gravide bør ta medisiner under svangerskapet, sier professor Nordeng. I noen tilfeller kan man forsvare bruken av legemidler med en viss risiko fordi det kan være større risiko ved å unnlate å behandle sykdommen, poengterer hun. 

Syv av ti brukte trygg medisin

Studien er basert på et elektronisk spørreskjema der 8300 gravide eller nybakte mødre fra 15 land svarte. Av disse svarte 6600 kvinner at de brukte eller hadde brukt en eller annen medisin. Av disse var 994 norske. Hensikten var å kartlegge hvor trygge legemidlene gravide kvinner bruker er.


Grafen viser hvor stor andel av de gravide kvinnene som brukte medisiner, som hadde brukt medisiner med potensiell risiko. I Norge oppga 24,7 prosent dette. (Pharmacoepidemiology and Drug Safety)

I alt oppga deltakerne at de hadde brukt 587 ulike legemidler, som så ble kategorisert som trygge eller potensielt risikable av doktorgradsstipendiat Johanne N. Trønnes.

Syv av ti gravide som hadde tatt medisiner, hadde brukt trygge medisiner.

I tillegg hadde et lite mindretall medisiner en ukjent risikoprofil, mange av dem er ukjente i Norge.

Særlig i Øst-Europa var bruken av medisiner med ukjent risiko mer utbredt. Hele 70 prosent av medisinene med ukjent risikoprofil ble brukt av gravide i Øst-Europa.  

Norske kvinner forsiktige

Totalt i Europa oppga 28 prosent av kvinnene at de hadde brukt medisiner som var potensielt risikable.

En av fire norske kvinner oppga at de hadde brukt legemidler som er klassifisert som potensielt risikable i svangerskapet. Det er lavere enn i mange andre land.

En større andel av de gravide på Island, i Finland og Sverige hadde brukt slike legemidler.

Også i Sveits, Kroatia, Nederland og i Russland var bruken av risikable medisiner høyere enn i Norge.

Den store variasjonen kan komme av at rådgivningen de gravide får, varierer mellom landene.

Ibux gir risiko for gravide


Reseptfrie Ibux er ikke anbefalt for gravide, fordi det kan påvirke nyre- og hjertefunksjonen hos fosteret i tredje trimester. – Dette er det tydeligvis en del gravide som ikke kjenner til, sier professor Hedvig Nordeng ved farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

De vanligste, potensielt risikable medisinene som de gravide tok, var ibuprofen (Ibux) som er smertestillende, og metoklopramid (Afipran) mot kvalme.

Norske myndigheter anbefaler at bruken av metoklopramid begrenses til maks fem dager sammenhengene, både hos gravide og ikke-gravide, på grunn av risiko for uønskede muskelrykninger hvis den brukes over lenger tid, ifølge Nordeng.

Den potensielle risikoen ved ibuprofen er knyttet til påvirkning på både nyre- og hjertefunksjon hos fosteret, hvis de tas i de tre siste månedene av svangerskapet.

– Det er tydeligvis en del gravide som ikke kjenner til at reseptfritt Ibux ikke er anbefalt for gravide, og som tar Ibux mot smerter i stedet for paracetamol, som bør være førstevalget, sier Nordeng.

Hun råder gravide til å spørre om råd på apoteket hvis de er i tvil om bruk av reseptfrie legemidler. 

Nordeng har utført studien sammen med post doc Angela Lupattelli og doktorgradsstipendiat Johanne N. Trønnes, i et samarbeid mellom farmasøytisk institutt og avdeling for barns helse ved Folkehelseinstituttet.

Spurt om sykdom

For å hjelpe kvinnene til å huske legemiddelbruken, ble de først spurt om de hadde blitt akutt syke i deler av svangerskapet og om de hadde en eller annen kronisk sykdom.

– De fleste med kroniske sykdommer hadde astma eller allergier, og alt tyder på at de fleste blir godt fulgt opp av legen når det gjelder råd om trygge legemidler, sier professor Hedvig Nordeng.

En tidligere studie fra 2014 viste riktignok at endel gravide likevel velger ikke å følge legens anvisning.

– Vi mener derfor at det fortsatt er et stort behov for å informere og sikre kvinnene, tilføyer hun. 

Farlig å droppe infeksjonsbehandling

Selv om fokus i denne studien var å kartlegge bruken av trygg og risikabel medisin, er fokus på behandling av plager vel så viktig.

Mange av de spurte oppga at de hadde hatt infeksjoner, oftest urinveisinfeksjon.

– Behandling av infeksjoner er bedre enn å gå ubehandlet, understreker Nordeng.

En ubehandlet urinveisinfeksjon kan utgjøre en større fare for mor og barn enn å ta medisin.

– Urinveisinfeksjoner hos gravide skal behandles med antibiotika, ellers kan infeksjonen spre seg oppover i urinveiene og gi en verre nyrebekkenbetennelse. I verste fall kan en ubehandlet urinveisinfeksjon utsette det ufødte barnet for fare ved å øke risiko for lav fødselsvekt og for tidlig fødsel, understreker Nordeng.

Gravide med kronisk sykdom mer utsatt

Et annet funn i studien er at kvinner med kroniske sykdommer brukte mer potensielt risikable legemidler enn andre kvinner.

Bruken var fire ganger så stor i denne gruppen som hos gravide uten kroniske plager. 

– Dette er ikke overraskende og kan helt enkelt skyldes at det er større helserisiko ved å unnlate å behandle den underliggende sykdommen enn selve legemiddelbruken, mener Nordeng.

De mest vanlige kroniske sykdommene var astma, allergi og lavt stoffskifte.

I gruppen med kroniske sykdommer var det gravide med angst og depresjon som hadde største risiko for å bruke potensielt risikable medisiner.

Hvor får de medisiner fra?

Et spørsmål som forskerne ikke stilte, er hvor de gravide fikk medisinene fra. Helsepersonell vet mye om hvilke medisiner som er trygge og mindre trygge.

– Men hvis den gravide kjøper smertestillende for en akutt smerte på en bensinstasjon eller i dagligvarebutikken, kan de gå glipp av informasjon om hva som er trygg medisin, sier Nordeng.

Hun mener studien viser at myndighetene fortsatt har en vei å gå når det gjelder å nå ut med informasjon til gravide som behandler seg selv med reseptfrie legemidler.

– Inntrykket vårt er at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder gravide som trenger råd om behandling av svangerskapsrelaterte plager som kvalme, hodepine, sure oppstøt og forstoppelse, sier hun.

Nå vil forskere undersøke om en samtale om trygg medisinbruk tidlig i svangerskapet kan bedre mors helse, føre til tryggere legemiddelbruk og bedre livskvalitet i svangerskapet. Farmasøyter, leger og jordmødre må samarbeide for å få til dette, mener Nordeng.

Hun anbefaler gravide som er usikre på trygg medisinbruk om å bruke den offentlige tjenesten Trygg mammamedisin. Her får du gratis råd fra fagfolk om trygg medisinbruk under graviditet og amming.

Referanse: 

Johanne N. Trønnes mf: Safety profile of medication used during pregnancy: results of a multinational European study. Sammendrag. Pharmacoepidemiology and Drug Safety, 27. april 2017.DOI: 10.1002/pds.4213

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Slik ble studien gjort:

Totalt svarte over 8300 kvinner som enten var gravide eller nylig hadde fått barn, på invitasjonen om svare på spørsmål om graviditet og medisinbruk. De var fra England, Finland, Frankrike, Island, Italia, Kroatia, Nederland, Norge, Polen, Russland, Serbia, Slovenia, Sveits, Sverige og Østerrike. For å skaffe deltakere la forskerne ut annonser på populære nettsteder for gravide og på Facebook.

De ble spurt om de hadde kroniske eller akutte sykdommer eller plager under svangerskapet og om de hadde tatt medisiner for plagene. Av disse oppga kvinner 6600 at de hadde brukt eller brukte en eller annen form for reseptfri eller reseptpliktig medisin.

Så ble de spurt om å oppgi navnet på medikamentene. Deretter kategoriserte forskerne medisinene som potensielt risikable eller trygge. 

Svarene var avgitt anonymt på et elektronisk spørreskjema.