En ny, stor studie avdekker at mange kvinner holder seg langt unna legemidler mot kvalme, selv om midlene ansees som trygge. Selv blant de kvinnene som ble sykmeldt på grunn av svangerskapskvalme, lot over halvparten være å ta medisiner mot kvalmen.

Studienomfatter 712 kvinner som var gravide eller nettopp hadde fått barn.

– Man vet ikke årsaken til hvorfor svangerskapskvalme oppstår, sier stipendiat Kristine Heitmann ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, som står bak studien. 

En av tre med alvorlig kvalme tar ikke medisin

Alle kvinnene som var med i studien, var mer eller mindre plaget av kvalme. Flertallet av kvinnene med moderate eller alvorlige symptomer hadde ikke tatt medisiner mot svangerskapskvalme.

Dette gjaldt så mange som syv av ti av de kvinnene som hadde moderat kvalme. Andelen som hadde brukt legemidler økte riktignok jo mer alvorlig kvalme de hadde.

Men selv blant de kvinnene som var hardest rammet, unngikk én av tre å bruke medikamenter mot kvalmen.  

– Det er overraskende at såpass mange kvinner ikke får medikamentell behandling, sier Heitmann til forskning.no.

Seks av ti sykmeldte ikke medisinert

I alt 60 prosent av kvinnene som var med i studien var eller hadde vært sykmeldt på grunn av svangerskapskvalme.

Av disse var seks av ti blitt sykemeldt uten at hadde fått resept på legemidler mot plagene først, eller samtidig med sykmeldingen.

Det til tross for medikamentell behandling anbefales i retningslinjer for leger, hvis kvinnen har moderat til alvorlig kvalme. 

En annen studie viste nylig at gravide trygt kan ta mange medikamenter, som medisin mot migrene.

Engstelig for fosteret

Bergen-forskerne undersøkte også hvilke holdninger kvinnene hadde til legemidler.

De fleste kvinnene oppga at de hadde en høyere terskel for å bruke legemidler under graviditeten. Det gjaldt åtte av ti kvinner.

Også blant dem som hadde brukt kvalmedempende medikamenter, oppga åtte av ti at de var engstelig for hvordan legemidlene påvirket fosteret.

Seks av ti oppga at de brukte mindre legemidler enn nødvendig på grunn av at de var gravide. Dette gjaldt også kvinnene med alvorlig svangerskapskvalme.

– Her har helsepersonell et ansvar for å berolige. De bør bli flinkere til å informere kvinnene om at  medisinene ikke er farlige for fosteret, og at det kan være bedre å forsøke medikamenter tidlig for å unngå å bli verre, sier Heitmann. 

Bjørt var konstant kvalm i syv måneder

Bjørt Samuelsen fra Færøyene bodde i Oslo da hun ventet barn. Hun var konstant kvalm og kastet opp etter hvert måltid. Og selv om legen sa det ville gå over etter de første 12 ukene, ble det bare verre. 

– Alt ble vanskelig, jeg kunne ikke ta buss av redsel for å kaste opp når som helst. Jeg kunne ikke spise lunsj i kantinen på grunn av matosen, sier Samuelsen til forskning.no.

Hun kjenner seg igjen i motviljen mot å ta medisiner. Legen ga henne kvalmedempende medisin etterhvert, men hun brukte den bare unntaksvis:

– Dette tok jeg noen få ganger etter de første 12 ukene, og bare hvis jeg skulle noe som absolutt krevde at jeg ikke var dårlig. Jeg likte slett ikke tanken, og valgte heller å lide meg gjennom graviditeten, enn å ta medisin. Jeg var selvfølgelig redd den skulle påvirke det dyrbare livet jeg bar på, sier hun.  

Etterhvert fant hun ut at beste metoden for å holde kvalmen noenlunde i sjakk var å spise og drikke bittelitte grann hele tiden. I sitt andre svangerskap var hun litt mindre redd for medisiner. 

– Men jeg husker fortsatt den dårlige samvittigheten over at jeg noen få ganger ga opp og tok kvalmestillende.

Selv om yngste barnet nå er tenåring er det fortsatt matvarer hun ikke greier å spise. Pizza med kjøttdeig og skolebrød minner henne for mye om kvalmen.

Viktig å ta på alvor tidlig nok

Den lave medisinbruken kan tyde på at noen leger og annet helsepersonell har en tendens til å normalisere svangerskapskvalme, slik at de ikke tar den nok på alvor, frykter Heitmann.

– Selv om kvalme svært sjelden er farlig, er det veldig viktig å spørre kvinnen om hvordan hun har det. For mange kan tilstanden gå ut over livskvaliteten, yrkeslivet, foreldrerollen eller  forholdet til partneren, sier hun.

Hun mener resultatene kan skyldes at leger ikke tar kvalme alvorlig nok til å skrive ut resept på legemidler, eller at de er usikre på om de bør gjøre det. Kvinnenes egen tilbakeholdenhet mot å bruke legemidler, spiller nok også inn. 

– For mange fastleger kan det være utfordrende å vite hvor alvorlig kvalmen er, men et canadisk verktøy gjør det lettere å klassifisere svangerskapskvalmen etter grad, forteller Heitmann. 

Verktøyet er nå oversatt og godkjent på norsk, og har fått navnet SUKK( svangerskapsutløst kvalme-kvantifisering). Det finnes i oppslagsverk som legene har, og kan brukes for å vurdere behovet og effekten av kvalmestillende behandling. 

Helsepersonell kan også informere bedre om gode kostholds- og livsstilsråd som kan hjelpe, mener Heitmann. 

Etablerte legemidler anses for trygge

Siden man ikke vet årsaken til kvalmen, kan man bare behandle symptomene. De mest brukte legemidlene mot svangerskapskvalme er meklozin (Postafen) tett fulgt av metoklopramid (Afipran). 

Meklozin er et antihistamin som virker kvalmestillende, og som anses som trygt å bruke. Dette anbefales først, gjerne i kombinasjon med vitamin B6, som også er kvalmestillende, ifølge Heitmann.

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk bekrefter at disse medikamentene er regnet for å være ganske trygge.

– Vi har lang erfaring med disse legemidlene og de kan brukes av gravide hvis det er helt nødvendig, sier Madsen.

Naturlig nok er det ikke etisk forsvarlig å teste ut nye legemidler på gravide kvinner, for å se om de eventuelt har skadelige virkninger på fosteret.

Men erfaring er en annen kilde til å vite hvilke medikamenter som er trygge. Legemidler som har vært brukt lenge, og hvor det ikke er observert alvorlige bivirkninger, anses for å være trygge. 

Bør unngås i siste del 

I utgangspunktet er det meklozin som er mest aktuelt å bruke. De vanligste bivirkningene er tretthet, munntørrhet og svimmelhet. 

Metoklopramid har andre bivirkninger, de alvorligste er bevegelsesforstyrrelser som kan ligne på parkinsonisme, ifølge Steinar Madsen i Legemiddelverket. 

– Dette middelet bør unngås i siste del av svangerskapet siden nyfødte barn kan få slike bevegelsesforstyrrelser dersom moren har brukt dette legemiddelet, forteller Madsen. 

Første norske studie

Ifølge Kristine Heitmann er dette den første norske studien som har undersøkt behandling av svangerskapskvalme i forhold til hvor alvorlig symptomer kvinnene hadde.

– Resultatene er viktige fordi de setter søkelyset på norsk behandlingspraksis av svangerskapskvalme, sier Heitmann.

Hun håper studien vil bidra til en diskusjon om hvordan denne pasientgruppen kan behandles på en best mulig måte.

Studien er et samarbeid mellom Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo og Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS).

Referanse: Heitmann K, Solheimsnes mf: Treatment of nausea and vomiting during pregnancy —a cross-sectional study among 712 Norwegian women. Eur J Clin Pharmacol. 2016:1-12. Sammendrag. European Journal of Clinical Pharmacology. 27. januar 2016. doi: 10.​1007/​s00228-016-2012-6