Våre sinte, små barn
De fleste barn er litt aggressive i sine første leveår. Siden blir det heldigvis bedre. Men noen barn slutter ikke å være sinte.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
For mens de fleste barn slutter med den type atferd etter som de blir eldre, viser langtidsstudier at en liten gruppe barn fortsetter å være fysisk aggressive oppover i ungdomsalderen.
− Tidlig inngripen overfor disse barna alt i førskolealderen kan hindre en vedvarende negativ utvikling, sier Ane Nærde, forsker ved Atferdssenteret.
Hun understreker at fysisk aggresjon er en del av normalutviklingen hos små barn, og kan observeres helt ned i 10−12 måneders alder.
− Hyppigheten øker fram til toårsalderen. Deretter reduseres den hos de aller fleste barn, sier Nærde.
En liten gruppe barn, rundt fire prosent, opprettholder et høyt nivå av fysisk aggresjon gjennom barndommen og ungdomsårene.
Fredeligere nå enn før
Verden skal visstnok ha blitt langt fredeligere enn den var i gamle dager.
Psykologen Steven Pinker hevder at vi sannsynligvis lever i den fredeligste epoken i menneskets historie. Han har skrevet boka The better angels of our nature. Why violence has declined. Andre ledende utviklingspsykologer heller i samme retning.
− Men likevel, aggresjon finnes, så det er betimelig å spørre hvor den kommer fra, og hvor tidlig den starter i barns liv, sier Nærde.
Forskningsartikkelen hun har skrevet sammen med kollegene Henrik Daae Zachrisson, Harald Janson og Terje Ogden, er publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.
Like naturlig som å gråte og spise
Forskning viser at barns vedvarende aggressive atferd har negative følger for sosiale ferdigheter, relasjoner til jevnaldrende, skoleprestasjoner og senere kriminalitet.
Det er altså ikke uten grunn at mange er opptatt av den tidlige utviklingen av aggressiv atferd.
Sosial læringsteori ser aggressiv atferd som noe barn lærer gjennom forsterkning og imitasjon. Den kanadiske psykologen og forskeren Bandura framhevet alt tidlig på syttitallet at det sosiale miljøet rundt et barn er avgjørende.
Siden er han blitt utfordret av utviklingsforskere som Richard Tremblay og Daniel Nagin, som argumenterer for at aggressiv atferd er like naturlig for et barn som å gråte, spise eller gripe etter ting.
Spørsmålet er ikke hvordan barn lærer seg til å bli aggressive. Spørsmålet bør heller være hvordan barn lærer seg til ikke å være aggressive.
Den samme forskerkvartetten arbeider også med en norsk longitudinell studie – Barns sosiale utvikling – som følger drøyt tusen barn fra seks måneder og fram mot skolealder.
− Upubliserte funn bekrefter bildet av en økende frekvens av fysisk aggresjon fram til barna er rundt to år, med en etterfølgende nedgang, sier Ane Nærde. Funnene fra Barns sosiale utvikling vil bli publisert senere.
Annonse
Referanse:
Nærde, Ane m.fl.: Kan små barn være aggressive?, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 49, nummer 2, 2012, side 180-183.
