Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
På dette skjellet ser vi spor etter konkurranse om ressurser og forplantning.

Kampen om plass var tøff for to millioner år siden

Et skjell dekket av mosdyr avslører kampen om plass, selv etter to millioner år. – Det er første gang vi ser så direkte spor av konkurranse over tid, sier forsker.

8.8 2017 04:00

To millioner år er et øyeblikk i livets historie, men det er likevel den lengste tidsskalaen noensinne der det har lykkes forskere å studere konkurranse mellom arter.

Lee Hsiang Liow er forsker ved Naturhistorisk Museum i Oslo og har sammen med kollegaene studert konkurranse. De ville prøve å finne ut hvordan den påvirker evolusjon over tid.

For å kunne gjøre det, trengte de en kropp der konkurransen er synlig, selv etter lang tid. Det er bare én type dyr som har utpekt seg: Bryozoan, også kalt mosdyr.


På nært hold er det lettere å se utfall av konkurransen mellom mosdyrene. Til venstre ser du en koloni som vokser over en annen. I midten vokser begge koloniene over hverandre, og til høyre ser du kolonier med noe vi kan kalle våpenhvile. (Foto: Lee Hsiang Liow)

Kalkskorpene i fjæra er i kontinuerlig krig med naboen

Mosdyrene er en gruppe små og stort sett fastsittende dyr. De er gamle, derfor finnes en del fossiler av dem. Som larver fester de seg på en hard overflate, og der blir de værende resten av livet.

De lager et kalklag rundt seg som beskyttelse, og det er dette laget som primært utgjør fossilene. Du vil kunne se dem som kalkskorper i fjæra, men enkelte mosdyr trives også på dypt vann.

Når mosdyrene har satt seg fast, begynner kampen om plass og mat. Naboen er dermed blitt erkefienden, og det gjelder å vinne mest mulig plass først. Drøye to millioner år etterpå har Lee Hsiang Liow og hennes kolleger reist til New Zealand for å finne spor etter mosdyrenes nabokrangler.

– Når du beveger deg nordøstover på Nordøya langs Wanganui Basin, ser du at steinlagene blir eldre og eldre. Dermed er det akkurat som å reise bakover i tid! Dette gjør at vi kan studere mosdyrenes utvikling over lengre tidsrom, forklarer Liow.

Utforsker gammel hypotese

Fra strendene på New Zealand har Liow plukket 5000 skjell hvor hun og kollegene har registrert over 15 000 interaksjoner mellom individer og arter. Likevel skal hun samle inn flere.

– Dette er en ganske artsrik gruppe med 80–100 arter. Så hvis vi skal se spesifikt på hver enkelt art, blir det mer data. Det er ganske mye som gjenstår å undersøke. I mars samlet vi to til tre ganger så mange skjell som vi tok med sist gang. Geologene på New Zealand synes vi er litt sprø, smiler hun.

Drivkraften bak å registrere hvordan mosdyrene krangler med hverandre, er en gammel hypotese som har vist seg vanskelig å teste. Hypotesen er kjent som Den Røde Dronningen, etter dronningen i Alice i Eventyrland.


Lee Hsiang Liow er førsteamanuensis ved Naturhistorisk Museum og CEES (Senter for økologisk og evolusjonær syntese) ved Institutt for biovitenskap ved UiO. (Foto: UiO)

Den som er størst vinner

Den Røde Dronning-hypotesen går ut på at alle arter forandrer seg hele tiden, men til tross for alle anstrengelsene, står de på stedet hvil i forhold til hverandre. Det blir som et våpenkappløp hvor begge parter er like innovative og like raske til å utvikle nytt forsvar eller et nytt våpen.

– Vi har vært interesserte i Den Røde Dronning-hypotesen. Det er vanskelig å teste hypotesene våre fordi det ikke finnes lange tidsserier med økologiske interaksjoner, med unntak av mosdyrene, sier Liow.

Arbeidet med mosdyrene vil være viktig for forståelsen av konkurranse, men det er mye som gjenstår.

– Vi har fremdeles ikke sett på populasjonsdynamikk eller utryddelsesrate, altså hvor fort en art blir borte. Dette er ikke definert enda, men det er noe vi har planer om å gjøre. Da håper vi å kunne linke dette til Den Røde Dronning-hypotesen, sier forskeren.

Så langt i studiene er det likevel noe som overrasket forskerne:

– Vi hadde ikke noen forventninger, så det som overrasket oss var at interaksjoner på artsnivå var såpass stabile. De har tross alt holdt seg ganske stabile i to millioner år! Noe annet som overrasket oss, var at det var én egenskap som var såpass gjeldende og som viser hvem som vinner konkurransen, nemlig størrelse, sier Liow.

En evolusjonær fordel å gjøre ting annerledes

Resultatet av undersøkelsene viser altså at de som er størst, vinner konkurransen med naboene. 

– Men hvorfor har ikke mosdyrene utviklet seg til å bli kjempestore?

– De vanligste artene i Wanganui-bassenget viser at størrelsen varierer over tid, men det er noen faktorer som setter grenser for hvor store de kan bli. For eksempel har de ingen sirkulasjon. Det vil si at de er avhengige av at næringen når ut til alle deler av cellen av seg selv. Det betyr at det finnes fysiske grenser for hvor stor en celle kan bli, forklarer Liow.

Alle er så store som de kan bli og fortsatt ha en fordel av det, men de ulike artene har valgt litt ulike evolusjonære strategier. For eksempel kan det være like bra å være den arten som får barn raskest. Alle artene har sine egne nisjer hvor de er best. Noen kolonier kan vokse raskt, få barn raskt, men tas over av en annen art og dø. Likevel kan begge artene klare seg bra over tid.

– Størrelse er ikke alt her i livet. Man skal også få barn, og barna skal overleve. Det kan være en evolusjonær fordel å gjøre ting litt annerledes enn naboen, forklarer Liow.

Mosdyrene kan på sett og vis sammenliknes med naboer som har en Ferrari: Den ene naboen har den største bilen, men den andre har den raskeste. Hvem har den beste bilen? Begge naboen har valgt å fokusere på ulike ting for å kunne være bedre enn naboen. Slik er det også med mosdyrene.

Referanse:

Lee Hsiang Liow m.fl: Relative size predicts competitive outcome through 2 million years. Ecology Letters. 2017. Sammendrag. doi:10.1111/ele.12795

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.