Den herjet havbunnen for 500 millioner år siden

Se video av et skikkelig gammelt vesen med boksåpner-klør

4.5 2017 04:00

Klørne brukte den trolig til å gripe, knuse og dele opp maten.

Den er et leddyr med kjever og tilhører den samme gruppa som dagens krepsdyr og insekter.

Forskere har funnet et nytt fossil som kan forklare mer om opphavet til disse dyrene.

Fossilet fra Canada er så godt bevart at de for første gang kan avsløre hvordan det forhistoriske dyret så ut.

Rovdyr på jakt


Tegningen illustrerer hvordan dyret kan ha sett ut. Foran hadde det store klør med tagger som det brukte for å fange byttet. (Foto: Lars Fields/Royal Ontario Museum)

Navnet er Tokummia katalepsis og i likhet med dagens hummer svømte den bare av og til. Aller best likte rovdyret med de kraftige forbeina å bevege seg på havbunnen.

Men de store klørne var neppe sterke nok til å knuse skalldyr, tror forskerne. De tipper at måltidene for det meste besto av bløtdyr.

Den er blant de største rovdyrene som er funnet fra denne perioden, likevel bare ti centimeter lang.

Den vesle, underlige skapningen som gjemte seg under et hardt skall levde under den kambriske eksplosjonen. Dette var en periode der utviklingen av livet på jorda virkelig skjøt fart.

Da begynte dyrene, som tidligere hadde nøyd seg med en diett av alger og mikroorganismer, å spise andre dyr.


Fossilet er svært godt bevart. (Foto: Jean-Bernard Caron/Royal Ontario Museum)

Ligner både sjø- og landdyr

Og nettopp Tokummia katalepsis kan fortelle oss noe om dagens dyr.

Forskerne noterte seg spor etter lemmer som leder ut til flere bein. Dette er typisk for insekter og krepsdyr. Utviklingen av et karakteristisk trekk ved det moderne livet var allerede i gang.

Men fossilet byr også på overraskelser. Det passer ikke helt inn i gruppa si. Dyret hadde bare én antenne, noe som er vanligere blant landdyr enn denne typen dyr i havet.

 

Referanse:

Cédric Aria og Jean-Bernard Caron: Burgess Shale fossils illustrate the origin of the mandibulate body plan. Nature, online 26. april 2017. Doi: 10.1038/nature22080. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.